– Det var mørkt da jeg kom og mørkt da jeg dro. Veldig usunt.

I tillegg har trommeslager Andrea Undseth Barsnes, Tuvabands faste trommis, nylig flyttet inn her.

– Hun øver trommer et annet sted, altså.

– Men siden vi er to her, så må vi begge få sette vårt preg. Og så er det vel mer et studio enn et øverom. Jeg spiller inn det meste til platene her.

Tuvabands fjerde album, det kritikerroste New Orders, kom i januar.

På gulvet i fellesarealet står plastbagene med tomme champagneflasker som et testamente etter feiringen av det nye albumet.

– Det eneste synlige beviset på feiringen er de to små bildene på veggen av meg og bandet som jeg fikk i utgivelsespresang, sier Tuva og peker på to små fotografier som står demonstrativt tett på hverandre på den ellers nakne veggen.

Levende, programmerte trommer

Tuvaband er etter alle solemerker å regne et soloprosjekt. Navnet dukket opp fordi hun i starten på spøk sa det het «Bare Tuvaband», etter Bare Egil Band.

– Det navnet kunne jeg ikke ha. Men Tuvaband festet seg.

– For å fortsette Bare Egil-parallellen, du har jo også vært Ikke Bare Tuvaband?

– Vi var en duo en tid, men nå er det slik at jeg spiller inn det meste selv, unntatt trommer, og så har jeg med meg musikere på konserter. Det skal jo være gøy å spille live, så da vil jeg helst spille med andre.

– Jeg hadde nok ikke hatt det noe bra på scenen alene. Det er ikke alltid like lett å tolke publikum, derfor har jeg med faste folk på konserter som jeg kan kommunisere med på scenen.

Den tilsynelatende enkle Mac-en hun jobber på får kjørt seg i de lange timene Tuva sitter klistret til den.

– Jeg programmerer trommer ved å plotte lydene rett inn i innspillingsprogrammet uten å kvantisere, og så må trommisen «kopiere» det. Jeg liker å få det menneskelige elementet inn.

Til den neste plata vil hun imidlertid følge et annet konsept.

– Men nå har jeg lyst til å bruke de programmerte trommene. Prøve å få dem til å leve.

– Noen ganger føler jeg at jeg mister noe fra de programmerte trommene når de byttes ut med ekte trommer. Det er noe med viben fra de programmerte. Jeg vil forfølge dette selv om jeg er redd for at det blir flatere.

– Det har mye med miksing og samples å gjøre for å unngå at det blir flatt. Da blir det ikke organisk skakt, men data-skakt. Jeg tror det blir bra.

Vindu, struktur, kaffe

Slik hun beskriver seg selv, er Tuva en person som kan grave seg ned i musikken og bli der.

– Før jeg kom hit, satt jeg i et mørkt lokale uten vindu. Der kunne jeg sitte i opptil tretten timer. Det var mørkt da jeg kom og mørkt da jeg dro. Veldig usunt. Derfor var det viktig at det var vindu i det nye rommet mitt.

Hun snakker også om behovet for struktur i jobbhverdagen.

– Som sagt, kan jeg forsvinne helt i arbeidet, så jeg har som forsett å kun jobbe dagtid og ikke helg. Derfor er det veldig bra at Andrea som jeg deler rom med skal jobbe kveld, for da blir jeg nødt til å gå når hun kommer. Også skal jeg ta mer pauser. Drikke kaffe og ta en pust i bakken innimellom. Det er mitt forsett for 2023. Tror jeg.