Det skal kuttes ved Norges musikkhøgskole, og de fleste har visst forståelse for det ⋆ Kontekst
Illustrasjon av dokumenter, kart og Norges Musikkhøgskole i svart-hvitt
Foto: Kontekst
Reportasje

Det skal kuttes ved Norges musikkhøgskole, og de fleste har visst forståelse for det

Sparegrisen knuses, timelærere kuttes. Studenter, ansatte og ledere er enige om at dette må gjøres. Men hva med kontorlokalet hvor «ingen» er?

25 millioner kroner skal høvles vekk fra det årlige budsjettet til Norges musikkhøgskole (NMH) etter at høgskolen fikk fjernet deler av statsstøtten i kjølvannet av pandemien.

NMH har ikke tilstrekkelig med penger på bok for å demme opp for kuttene.

– Kuttene vil komme i form av et forslag om færre undervisningsuker for studentene. Det gjenstår å se om styret vedtar forslaget 9. mars, sier NMH.

Det som skal kuttes

70 studieplasser, som ble tildelt NMH under pandemien skal fjernes gradvis innen 2029, og med dem 12,5 millioner kroner.

I tillegg fører økt arbeidsgiveravgift, økte strømkostnader og galopperende prisstigning til behov for kutt.

En arbeidsgruppe ved NMH presenterte tidligere denne måneden «Omstillingsprosjekt 2022–2024» med forslag til hvordan kostnadene – som tilsvarer 8 % av tildelingen fra Kunnskapsdepartementet – kan kuttes.

Den økonomiske reservetanken, som har blitt bygget opp fra 2010, var på 37,5 millioner kroner på sitt høyeste.

– Nå må NMH brukes nesten alt fra reserven i 2023 for å få budsjettet til å gå opp, og sitter igjen med kun tre millioner ved utgangen av 2023, skriver NMHs kommunikasjonssjef Ståle Tvete Vollan til Kontekst.

Arbeidsgruppen påpeker imidlertid at «det er ønskelig å opprettholde en viss reserve, og styret har tidligere vedtatt et mål om å opprettholde en reserve på om lag 5 % av årlig bevilgning, dvs. ca. 15 mill. kroner».

Det andre bygget

Musikkhøgskolen holder til i Slemdalveien i Oslo, en liten spasertur forbi flere kafeer og butikker fra Majorstuen. På hver sin side av bygget ligger henholdsvis Chateau Neuf, hvor studentene drikker alkohol, og Politihøgskolen, hvor studentene lærer å håndtere andre studenter som drikker alkohol.

Mellom disse to er det ikke noe særlig rom for ekspansjon, noe NMH har hatt behov for i en årrekke.

Oslo 19890417. Kronprinsesse Sonja foretar den offisielle åpningen av nybygget til Norges Musikkhøgskole. Kronprinsesse Sonja på vei inn til Norges Musikkhøgskole (f.v.) administrerende direktør i Statens bygge-og eiendomsdirektorat Per T. Eikeland, statsråd Hallvard Bakke, rektor Harald Jørgensen og student Renèe Rasmussen. Foto:
Daværende kronprinsesse Sonja innviet NMHs bygg på Majorstua i 1989 … Foto:Bjørn Sigurdsøn/NTB
OSLO 20071004: Dronning Sonja åpnet nybygget, 2. hus, på Norges Musikkhøgskole i Oslo. I musikklaboratoriet demonstrerte 1. amansuensis i musikkteknologi, Mats Claesson, en Theremin som er et av de første elektroniske instrumentene. Dronningen fikk selv prøve intrumentet.
… og dronningen innviet også det tilknyttede andre bygget i 2007, blant annet ved å prøve en theremin. Men NMH har atter plassproblemer. Foto:Heiko Junge / NTB

Så for å skaffe det mest nødvendige av ekstrarom leide NMH derfor en halv etasje i Fridtjof Nansens vei 17, den såkalte Furuholmen-gården, en kjapp kaffeprats gange fra hovedbygget. Her skulle deler av administrasjonen sitte.

Men kontrakten ble tegnet i desember 2019, altså en hårsbredd fra tiden hvor folk sluttet å være på kontor.

«Det er ikke folk der», sier noen av dem som forarger seg over denne investeringen.

Er det så?

Kontekst sjekker.

I Fridtjof Nansens vei står logoen til NMH i det minste fast og fin på mursteinsveggen.  

Det er bare to dører i 4. etasje, og den ene går til et firma som importerer whisky.

Inn den andre døren skimtes NMH-logoen, en blå vegg og et nakent bord i samme gulmatte trevirke som dørene og listene. Det står ingen stoler ved bordet. Det er ingen å se.

Jeg venter.

Det kommer ingen.

Jeg venter litt til.

Fortsatt ingen.  

Men jo, der inne går det noen. Og like etter kommer andre ut av døren. De er kledd for en kontordag; nøytralt og praktisk – uten videre dikedarier. En av dem bærer på en notatblokk med Musikkhøgskolens logo på.  

Det er altså folk her. Folk som påstår noe annet, tar feil.

Og uansett går leiekontrakten ut 2024, den kommer NMH seg ikke ut av. Kontorlokalet koster Musikkhøgskolen ca. tre millioner pr. år.

– Leiekontrakten kan bli sagt opp før 2024, slik at innsparingen starter i 2025, skriver kommunikasjonssjef Tvete Vollan.

Men å kvitte seg med dette ekstra lokalet løser altså ikke de økonomiske utfordringene til NMH. Spesielt ikke ettersom flytting tilbake til Slemdalsveien krever utbygging og kostnadene det medfører.

Og dette var det som nevnt heller ikke spesielt mye plass til.

Dårlig nytt for timelærere

Nei, det er i undervisning det skal kuttes. Arbeidsgruppen trekker frem at antall årsverk har økt med 49,6 siden 2013 mens studentmåltallet, altså antall heltidsstudenter, stort sett har vært uendret.

13,9 årsverk innen fag og veiledning foreslås kuttes. Dette vil ifølge NMHs rektor Astrid Kvalbein skje over tid; «i praksis minst et par år».

– Årsverkene vil tas først fra timelærere som har enkeltoppdrag eller faste oppgaver gjennom et studieår. Det blir også reduksjoner ved naturlig avgang (pensjonering), når åremålsstillinger løper ut, og ved gjennom andre former for nedbemanning, skriver Kvalbein til Kontekst.

Det foreslås i tillegg å kutte i administrative stillinger og i investeringer. Også udisponerte ressurser, eller ressurser på bok om du vil, skal reduseres med 2,1 millioner årlig.

Investeringer?

Ifølge NMHs investeringsplan er det blant annet budsjettert for opprustning av lyd- og lysutstyr i NMHs to største saler. Lyskastere, miksere, høyttalere, scenemonitorer og LED-lys skal byttes ut, som vil koste et par millioner.

En budsjettpost enkelt merket ‘orgel’ vil koste 210 000 kroner.

Hva ryker? Teknisk utstyr for de mange eller tangenter for de få? Svaret kommer til høsten, når investeringsvedtak for neste år fattes.  

Men hva med oppsigelser?

Oppsigelser kan bli nødvendig, men håpet er at det unngås.

– Vi håper selvsagt også at det ikke blir aktuelt å gå til de alle mest drastiske skrittet i en slik prosess, som å utføre oppsigelser av ansatte, eller gjøre tvungne stillingsreduksjoner, skriver hovedtillitsvalgt for Creo ved NMH, Roger Arntzen til Kontekst.

Han skriver også:  

– Vi forstår at dette arbeidet er utfordrende, men da er det ekstra viktig at beslutningene blir forankret bredt blant de ansatte, og at sterk medbestemmelse og involvering i denne prosessen.

Studentene: – Vanskelig, men forståelig

Ifølge arbeidsgruppen bak omstillingsprosjektet, vil nedskjæringene være i form av det de kaller et ostehøvelkutt, altså at antall undervisningsuker generelt blir redusert:

Studentene skal lære like mye som før, men på kortere tid.

Idun Gabrielle Fougner-Økland er leder av studentutvalget ved NMH. Hun skriver til Kontekst:

– At undervisningsmengden reduseres med to uker er selvfølgelig vanskelig, men er noe både jeg og resten av Studentutvalget har forståelse for, på bakgrunn av kuttene i tildelingen NMH får over statsbudsjettet.

Idun Gabrielle Fougner-Økland ved Norges Musikkhøgskole
NMHs studentutvalgs leder Idun Gabrielle Fougner-Økland. Foto:K. Krokaa for NMH

Forståelse? Dette går også igjen hos rektor Astrid Kvalbein:

– Kollegene viser svært stor forståelse, både for at vi må kutte og for hvordan de aller fleste kuttene er foreslått tatt. Det blir naturligvis uro i en situasjon som dette, men jeg er imponert over viljen til å stå i utfordringene og tenke konstruktivt sammen, skriver Kvalbein.

Fougner-Økland skriver imidlertid at hennes frustrasjon ligger i timingen, at disse kuttene går utover de samme unge musikerne som satt alene på barndomsrommene sine i to år uten å kunne å kunne spille sammen eller spille konserter.

– Dette er et svært kritikkverdig tidspunkt av statsråden å kutte i tildelingen til høyere kunstutdanning.

Men likevel, noe positivitet, dog i retning NMH:

– På tross av utfordringene vi går i møte, tror jeg at både studenter og ansatte på NMH er forberedt på å tenke kreativt de neste årene rundt hvordan vi sammen kan fortsette å opprettholde kvaliteten i studentenes læring, selv om undervisningsmengden på huset reduseres.