Det går mot navnebytte for MFO: – Vi trenger et navn som sier hvem vi er ⋆ Kontekst
Må si hvem vi er: Nestleder Christine Thomassen og leder Hans Ole Rian i MFO understreker betydningen av et godt navn.
Må si hvem vi er: Nestleder Christine Thomassen og leder Hans Ole Rian i MFO understreker betydningen av et godt navn. Foto: Rune Eriksen

Det går mot navnebytte for MFO: – Vi trenger et navn som sier hvem vi er

Den største saken på høstens landsmøte i MFO blir navnebytte. – Det dreier seg om mye mer enn et navn, sier nestleder Christine Thomassen og leder Hans Ole Rian.

Vi har et etterslep som må tas igjen. Organisasjonen vår har for mange år siden avgjort at alle som jobber med kunst og kultur er velkommen hos oss, men navnet tilsier ikke dette. Hvis vi ikke klarer å lande et nytt navn nå, gjør vi det aldri, mener MFO-nestleder Christine Thomassen.

I to år har MFO på ulike måter diskutert hvorfor organisasjonen skal bytte navn.

Hva, for hvem, hvordan

Både Rian og Thomassen regner med at organisasjonen har et nytt navn når landsmøtet avsluttes 26. oktober. Og understreker at et navn ikke bare er et navn.

– Parallelt med navneprosessen har vi arbeidet med utviklingen av en ny visuell profil. Profilen tar utgangspunkt i kjernen av det vi opplever at organisasjonen vår er: et sammensatt samhold. Alt dette dreier seg om hva MFO faktisk er og skal være, for hvem og på hvilken måte. Det handler om å spisse hele organisasjonen, sier Thomassen.

– I dag har vi et beskrivende navn, men det beskriver ikke den organisasjonen vi er – og ikke den vi kommer til å være i framtida, sier Rian.

Synsing holder ikke

I disse dager er en gruppe sammensatt av tillitsvalgte og andre medlemmer i full gang med å gå i dybden på hva MFO egentlig er, og hva slags navn som kan uttrykke det best mulig. Kommunikasjonsbyrået Dinamo bistår i prosessen, og får uhemmet skryt av de to lederne for å zoome inn på de rette spørsmålene når det trengs.

– Dette er noe som må behandles profesjonelt, og ikke ved hjelp av synsing. Dinamo hjelper oss med det, sier Rian.

Han har vært med på en tidligere prosess for å bytte navn, som ikke ga resultat.

– Da var saken dårlig forberedt og like dårlig presentert. Nå har vi jobba over lang tid, involvert proffene og sett organisasjonen innenfra og utenfra for å finne ut hvem vi er. Når delegatene kommer til dette landsmøtet, skal de få en grundig forberedt sak, sier Rian.

– Og forhåpentligvis ett eneste, godt gjennomtenkt forslag til navn. Det hviler et stort ansvar på delegatene som møtes i to og en halv dag. Det er lett å bli overvelda av å skulle ta en så gjennomgripende avgjørelse som å bytte navn. De skal vite at MFO har gjort en grundig jobb i forkant, sier Thomassen.

– Tine er et godt navn

Men hvilke organisasjoner synes de to har fått til gode navnebytter før?

– Jeg synes faktisk Equinor-navnet er ganske godt (tidligere Statoil, red.anm.). De har gjort det vi vil: sett på virksomheten sin fra alle kanter, og kommet fram til at det de driver med ikke speiles i navnet lenger, sier Thomassen.

– Jeg synes Tine-navnet er genialt (Tine er tidligere Norske meierier, red.anm.). Det er et assosiativt navn, som man har en følelse av å vite hva inneholder – og samtidig kan man bokstavelig talt putte hva som helst inn i det, sier Rian.

X-faktoren som gjør navnet godt

– Det er trolig viktigere å ha et godt navn om du er «ingen» enn om du er stor og veletablert, sier Birgit Helene Jevnaker, professor ved Handelshøyskolen BI på institutt for ledelse og organisasjon. Hun har også skrevet boka Design i praksis sammen med Per Farstad.

– I oppstartsfasen kan et godt navn bidra til å bygge virksomheten. Tenk på et lokalt band som i starten spilte under flere skiftende navn, men etter hvert tok navnet The Beatles, sier hun.

Et godt navn bør være enkelt å si og lett å huske.

– Som The Beatles. Uttrykker det flere lag av mening? Ja, både biller og beat, som var en del av tidsånden. Det var både musikk og noe morsomt billedlig i det navnet. Det finnes flere kriterier i navneprosesser, men det er også en X-faktor som gjør at det eventuelt blir godt. Det merkes når et navn er i bruk om det vekker interesse og egner seg for konteksten, sier Jevnaker.

Et godt navn kan romme både assosiasjoner og noe poetisk, ifølge professoren.

– Vardøger er både et litt magisk varsel om noe som kommer – og navnet på et norsk samfunnskritisk tidsskrift. Et godt navn er gjerne sanselig og gjennkjennbart – Snøhetta.

Valg av navn kan få konsekvenser for en virksomhet, både gode og dårlige.

– Er virksomheten avhengig av et godt navn for å tiltrekke seg kunder, investorer eller samarbeidspartnere, kan konsekvensene av et dårlig navn bli store. Du kan miste salg, kontrakter og relasjoner om du velger feil navn, sier Jevnaker.

Mens et godt navn kan ha en positiv virkning, både innad og utad.

– Det kan bidra til å uttrykke og signalisere noe til viktige målgrupper, bidra til identitet og stolthet i egen arbeidskultur, merkevarebygging og renommé. Tenk på navnet til avisen The Guardian med sine dyktige journalister og relasjon til en leserkrets i flere land. For en organisasjon kan et godt navn etterlate et inntrykk av noe større eller mer, det kan signalisere en del av et større formål eller samfunnsoppdrag, sier Jevnaker.

Navn og landsmøtet

• Navnet MFO, Musikernes fellesorganisasjon, ble valgt da MFO ble dannet i 2001, ved at tre musikerorganisasjoner slo seg sammen til én.

• Allerede til landsmøtet fem år seinere ble det foreslått å endre navnet, men det ble da nedstemt.

• MFOs landsmøte foregår 24.–26. oktober.