Den nye sjefen i Kulturetaten vil at flest mulig skal kunne leve av kunsten

– Min oppfatning av bystyret og Oslo-politikere er at kulturskolen ikke skal kuttes. Den skal bestå, og tvert imot skal det sikres at flere plasser er tilgjengelige, og at man får gjort noe med ventelistene. Det kommer nye innbyggere til, og man må være i stand til å videreutvikle, innovere og ta imot det som skjer ute i samfunnet, i lokalmiljøet.

– Så det virker som du er både litt enig og litt uenig med dine tidligere partifeller?

– Ja, det er lettere sagt enn gjort når man sitter på utsiden. Inntrykket mitt er at det har vært et behov – og det har jo vært kommunisert, ikke bare i Oslo kommune, men i mange av Norges kommuner – at kommuneøkonomien er stram. Og da er det ikke mulig å skjerme alt. Det må hele tiden gjøres vurderinger og prioriteringer som noen ganger er vonde.

Mål: Må være en stabil aktør

– Har du gjort deg noen tanker om hva du ønsker å fokusere på når du kommer inn i denne nye stillingen? Hva vil være dine hovedprioriteringer?

– Jeg er først og fremst opptatt av samfunnsoppdraget Kulturetaten har. Om jeg har vært politiker, akademiker eller byråkrat, så har det hele tiden handlet om kulturen og kulturpolitikkens plass i samfunnet for min del. Det handler om å sørge for at kulturen er til stede, er relevant og ikke er usynlig i hverdagen – ikke bare for kunstnerne, men for byens befolkning. Det er et overordnet oppdrag som jeg er veldig giret på å jobbe med.

– Jeg har ikke utpekt noe stort prosjekt ennå. Jeg er nok en som liker å høre og lytte til de som har jobbet i etaten før og de som er der i dag, og lytte til hva de tenker er viktig.

– Det er dumt å komme inn i en sånn rolle med en personlig agenda?

– Agendaen er egentlig kulturpolitikken. Og så hva vi skal få til sammen. Kulturlivet og etaten selv skal jo være med i disse prosessene.

– Jeg ser særlig i kulturskolesaken nå – der man har besluttet å ikke flytte kulturskolen ut til bydelene – at man har vist at man ikke bare har lyttet til lærerne og fagetaten, men også til elevene. Det er slike prosesser som gjør at man får gode beslutninger. Det gjør man ikke ved å komme inn som leder og bestemme selv. Tvert imot, da snubler man skikkelig.

– Jeg må jo spørre da, med din politiske fortid i Venstre som tradisjonelt er både lærerpartiet og partiet for selvstendige næringsdrivende – i hvert fall små og mellomstore bedrifter. Hvordan vil du vekte de ulike gruppene her?

– Da tenker du på kreativ næring?

– Ja, både kreativ næring og kulturskoleansattes vilkår.

– Det er et godt spørsmål, egentlig. Kreativ næring er jo en mindre del av porteføljen til Kulturetaten i dag. Først og fremst handler det om å ivareta de økonomiske vilkårene, men også rammene som legges for at man skal kunne drive og leve av kunsten sin, eller være en kunstneraktør. Da må vi være en stabil aktør – enten som arbeidsgiver eller tilskuddsgiver. Vi må gi forutsigbare og gode rammevilkår.

– Jeg synes det er viktig at kulturarbeidere – om de jobber i kulturskolen, på en scene, eller hjemme og selger musikken sin – får mulighet til å leve av det.

– Hvor mange som jobber med kunst og kultur skal få tilskudd? Hvor går grensen for kunstnerisk kvalitet?

– Det er alltid vanskelig når noe er 100 prosent tilskuddsbasert. Da er man i skjæringspunktet inn i politikken igjen: Hvor mye skal man åpne opp for eksterne bidrag, at andre skal få være med og delta i spleiselaget. Det er mer et politisk spørsmål igjen.

– Forresten, styrevervet i Oslo Nye må du kanskje trekke deg fra nå?

– Ja, det må jeg. Det har vært et kjempespennende verv å få være med på. Det har vært to runder med nedbemanning som var ufattelig tøffe. Men det teamet som er rundt både styret og ledelsen nå, synes jeg det er ordentlig god driv i fremgangen der, og et fokus på hva nye Oslo Nye skal være. Så jeg ønsker dem ordentlig lykke til videre, og det er selvfølgelig litt leit å ikke få være med videre der.

– Men jeg kommer til å følge dem, de får jo driftsmidler fra kommunen. Så jeg vil være kjent med og følge med på hva de gjør.

– Hva er ditt forhold til kulturskolen opp gjennom?

– Jeg har vært elev selv. Jeg har prøvd å få mine barn til å bli det, men de har begge blitt håndballspillere i stedet.

– Ja, hva spilte du?

– Jeg har piano, men jeg har også 11 år bak meg i Farsund pikekorps. Jeg er korpsjente.

– Jøss, hva spilte du?

– Trombone.

– Flott instrument!

– Ja, det er et helt topp instrument, altså. Jeg er litt lei meg for at jeg ikke har fått overtalt ungene til å bli med i korps, men vi flyttet til Nordstrand, og det er et veldig godt og sterkt idrettsmiljø der.

– Ja, sånn går det. Lykke til i ny jobb!

– Takk!