Anne Cecilie Winther: Vi plantet uante mengder rosenkål, sellerirot og blomkål ⋆ Kontekst
Kvinne med langt mørkt hår og palestinaskjerf ser med høstløv i bakgrunnen
– Vi er ikke vant til å være tvunget til å sitte passivt og vente og se hva som skjer – ikke liker vi det særlig godt heller, sier daglig leder Anne Cecile Winther i Oslo Kru Foto:Privat
Intervju

Anne Cecilie Winther: Vi plantet uante mengder rosenkål, sellerirot og blomkål

Oslo Kru går nye veier – og gleder seg til å bli usynlige hjelpere igjen.

Kontekst vil de neste ukene vise hvordan folk i kulturlivet rammes likt og ulikt av koronatiltakene. Vi kaller intervjuserien: Koronarutinen.

Anne Cecilie Winther har jobbet 14 år for Oslo Kru – og er i sitt åttende år som daglig leder. Oslo Kru leverer sceneteknisk bemanning til konserter, festivaler og events, samt film og TV. Det har de gjort siden åttitallet, men med noen variasjoner over firmanavnet.

– Mye av gleden med jobben vår er at man aldri helt vet på morrakvisten hva som kommer til å dukke opp av ting å ta tak igjennom dagen, kvelden og natten. Timene mine før pandemien ble i stor grad ble brukt til booking av crew, planlegging av logistikk rundt prosjekter, og stadig utvikling og stabilisering av et firma i rask vekst.

– Siden pandemien har jeg måttet bruke frustrerende mye tid på å forsøke navigere i et farvann hvor kartet ikke blir tegnet før etter at man har seilt rundt i blinde en stund. Det handler blant annet om å lese og prøve å forstå forskrifter og innretninger, søke om koronastøttemidler og lete etter omstillingsmuligheter.

Ikke vant til passivitet

Den mest kompliserte øvelsen er uten tvil å ivareta de ansattes behov i en uforutsigbar periode, forteller Winther til Kontekst.

– Vi er godt vant til å kaste oss rundt og håndtere uventede endringer i vår arbeidshverdag, men vi er ikke vant til å være tvunget til å sitte passivt og vente og se hva som skjer – ikke liker vi det særlig godt heller.

– Den største endringen mellom «før» og «nå» er at det aller mest givende med min jobb er midlertidig borte – å få være «på gølvet» med crewet vårt, møte nye og gamle stagehands og riggere på deres arbeidssteder, og å få energiboosten av å se hvordan folkene våre fungerer sammen. Jeg savner storproduksjoner med hundre stagehands og en drøss riggere og gaffeltrucksjåfører og det yrende livet som følger med! Excel og Altinn og uendelige søknader er ikke i nærheten av like gøy.

Winther forteller at de siste rundene med tiltak satte Oslo Kru «tilbake til null».

– Så godt som alle våre jobber ble kansellert. Vi ble igjen avhengig av statlig støtte for å bevare firmaet. Vi hadde nettopp rukket å hente hjem igjen de aller fleste av de tidligere permitterte, og å skulle permittere på nytt nå er en skrekkelig tanke vi er villig til å gjøre det aller meste for å unngå. Oslo Kru ble dannet for å bevare arbeidernes rettigheter og for å sørge for lønn til folka våre, og den firmatanken står seg fortsatt, tross pandemi.

Trygge arbeidsvilkår

Denne siste runden med nedstengning opplever hun at er tung. Veldig tung.

– Ikke at det var easy-peasy de første gangene heller, men nå er det så lite energi igjen. Den mentale smellen vi fikk er tung å bære. Rasjonelt sett tilsier summen av støtteordninger – og det at vi nå «kan» pandemi – at det burde vært lettere å deale med denne nedstengningen, men slik er det allikevel ikke. Folk er slitne.

– Min motivasjon er først og fremst basert på at jeg mener det er svært viktig at de som jobber på gulvet i sceneteknisk bransje blir ivaretatt av trygge arbeidsvilkår og ansvarlige arbeidsgivere – det har om ikke annet denne pandemien bevist så til de grader. Man skal heller ikke kimse av motivasjonen man får av god, gammeldags trass. Ikke fanden at et lite virus skal få tatt knekken på Oslo Kru.

Grønnsaksbønder

Noe av denne trassen og kreativiteten viste seg sommeren 2021, da Oslo Kru og Brødrene Freberg, som er grønnsaksbønder i Nøtterøy og på Toten, fant sammen. Landbruket manglet arbeidskraft, og Oslo Kru manglet arbeid.

– Takket være mye fleksibilitet fra alle sider, sceneteknikernes evne til å rulle opp ermene og omstille seg til jordbruk, og grønnsaksbøndenes evne til å ta i mot nybegynnere på en god måte, fikk vi plantet uante mengder rosenkål, sellerirot og blomkål, og høstet salat og asparges. Jeg er skikkelig stolt av folka våre som beviste den sanne meningen i uttrykket «the show must go on». Vi gjør det vi må for å få ting til å funke.

I tillegg har Oslo Kru fått god hjelp av Oslo Kommune til å utvikle og holde sceneteknikerkurs for arbeiderne.

– Det er utmerket å kunne bruke våre gode bransjekollegaer og venner som kursholdere innenfor deres disipliner, for å bidra til kompetanseheving og bedre arbeidsdager både for prosjektledere og crew. Man kan jo ikke gå gjennom de siste snart to årene uten å lære en god del. Lærdom er alltid fint å ta med seg videre.

– Jeg har klokkertro på at Oslo Kru kommer til å bestå og fortsette å bane veien for trygge, stabile arbeidsforhold for de som tradisjonelt sett har vært nederst i bransjenæringskjeden. I tillegg er jeg helt sikker på at folk fortsatt kommer til å ville møtes for gode opplevelser – og der folk møtes for gode opplevelser kommer det alltid til å være bruk for oss, de usynlige, som tilrettelegger for nettopp dette. This, too, shall pass.