Anders Jahres Kulturpris er en æresbelønning for fremragende kulturell innsats i Norge. Det samlede prisbeløpet, kr 1.500.000, deles ut under en seremoni i Universitetets aula i Oslo 6. september. De tre prismottakerne representerer vise- og låtskriverkunsten.

Sangpoeter og artister

– Årets prisvinnere er tre fremragende representanter for denne musikalske retningen. Med hvert sitt personlige særpreg har prisvinnerne virket både som skapende og utøvende artister. De er sangere, musikere og historiefortellere som med en sterk formidlingskraft har erobret et stort publikum. Både tekster og tonespråk er høyst originale kunstuttrykk. Gjennom flere tiår har prisvinnerne vært forbilder og inspirasjonskilder for et takknemlig publikum. De er bærere av musikalske og litterære tradisjoner som stadig søker nye veier og uventet samklang. Årets prisvinnere er sangpoeter i ordets egentlige forstand, uttaler prisutvalget i en pressemelding. Utvalget ledes av Åse Kleveland, som har med seg Bentein Baardson, Svein Olav Hoff og Svein Aaser.

Juryen om prisvinnerne

Anne Grete Preus (61) sto på slutten av 1970-tallet fram som en av de første, markante kvinnene på den norske rock-scenen. Fra 1978 til 1981 ledet hun den Oslo-baserte rock-gruppa Veslefrikk. Med sin dynamiske, dype stemme og sin karismatiske fremtreden ble hun snart kjent for et stort publikum. Fra 1984 til 1987 videreførte hun det energiske rock-uttrykket i gruppa Can Can. Fra 1988 har Preus vært soloartist. Gjennom tolv album og et omfattende turneliv er hun blitt en av Norges kjæreste artister. Hun tonesatte Jens Bjørneboes stykke “Til lykke med dagen” og brukte hans lyrikk på gjennombruddsalbumet “Fullmåne” (1978). I 1994 fikk hun tre Spellemannspriser for albumet “Millimeter”, og i 2013 fikk hun æresprisen. Våren 2017 ble Preus utnevnt til professor II ved Institutt for rytmisk musikk ved Universitetet i Agder. Tekstene hennes veksler mellom det kritiske og det poetisk/filosofiske, formidlet i melodier fylt av rik tyngde og kraftfull intensitet.

Kari Bremnes (61) fra Svolvær i Lofoten startet sin karriere som kulturjournalist. Men musikken hadde vært en del av hennes omgivelser hele livet. Både storebroren Ola og lillebroren Lars er dyktige formidlere av en nordnorsk visetradisjon. Kari Bremnes debuterte på plate sammen med Ola i 1980. I tiåret som fulgte, fikk musikken stadig større plass i livet hennes. I 1987 slo hun igjennom med albumet “Mitt ville hjerte”, der hun synger tekster av den sterke og sårbare danske dikteren Tove Ditlevsen. Bremnes viser til fulle den dype og suggererende stemmen som er hennes varemerke. “Blå krukke” (1989) stadfestet inntrykket av en røst med sterk intensitet, både i tolkning av egne sanger og låter skrevet av andre, fra Leonard Cohen til svenske Timbuktu. Hun har utgitt 15 soloalbum og deltatt på en rekke plater sammen med andre. Hun har ustoppelig reist Norge rundt på turné. Gang på gang har Bremnes vært nominert til Spellemannsprisen. Tre ganger har hun nådd til topps.

Ole Paus (71) er en av de mest gjenkjennelige stemmene innen norsk visekunst og populærmusikk. Han er en virtuos gitarist, en lyrisk tekstforfatter og en oppfinnsom komponist. Hans debutplate “Der ute, der inne” fra 1970 er en klassiker i norsk visekunst, en samling sanger som gir uttrykk for en ung, melankolsk livsfølelse. Sangerens undring over tilværelsen stiger fra storbyens nattlige drømmelys. Med “Garman” (1972) inkluderte Paus et råere rock-uttrykk i sitt musikalske univers. Han har dyrket både det inderlige og det satiriske side om side, ofte med krass og treffende humor. Han har drevet plateselskap, og med stor suksess har han samarbeidet med kunstnere som Ketil Bjørnstad og Jonas Fjeld. Noen av hans sanger er blitt nasjonale ikoner. Tre ganger har han fått Spellemannsprisen. Ole Paus utøver sin kunst gjennom et halsbrekkende antall konserter hvert år, til glede for folk landet rundt.