Vi gir elever ekstra kunstundervisning et helt skoleår
Hva betyr kunstundervisning for elevene og deres utvikling, og hva skal til for at skolene kan fortsette med den? Vi i Kilden teater og konserthus gir femteklassinger tre timer kunstundervisning ukentlig i et nytt program.
Flere innlegg i Kontekst har i det siste handlet om kunstfagenes plass i skolen. Holm skriver hvordan musikken kan hjelpe elever å oppleve mestring og få lyst til å lære. Creo-klubben ved Edvard Munch vgs. er bekymret for fremtiden til utdanningsprogrammet Musikk, dans og drama og for konsekvensene en sammenslåing med andre estetiske fag kan få. Krüger understreker at arbeidet med inkluderende læringsmiljøer bør begynne før videregående skole.
Etterlysningen fra Krüger er særlig relevant for forslagene om å styrke kunstfagene i skolen. Fellesskoleutvalget foreslår flere musikktimer på barnetrinnet og styrket lærerkompetanse. Kulturskolerådet etterlyser også mer kunstfaglig kompetanse og tettere samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen.
Kilden teater og konserthus er i gang med å utvikle Livsmestring gjennom kunst – Livskunst, i samarbeid med Kristiansand kommune, deltakende skoler og Universitetet i Agder. Gjennom Livskunst skal elever på 5. trinn få tre sammenhengende timer i uka gjennom hele skoleåret hvor de skal arbeide med musikk, dans, drama og kreativ skriving. Målet er å prøve ut en modell hvor kunstnerlærere som er rekruttert fra Kilden teater og konserthus og andre kunstmiljøer arbeider sammen med skolens lærere om undervisningen.
Skolens lærere skal delta aktivt i klasserommet og utvikle kompetanse i kunstbaserte læringsformer. Tilbudet skal videreutvikles sammen med kunstnerlærerne og lærerne i skolen og tilpasses elevenes og skolenes behov og forutsetninger.
Krüger etterlyser også mer forskning på musikk i skolen tidligere i skoleløpet. Det er jeg helt enig i at trengs. En nyere forskningsoversikt over kunstaktiviteter og barns psykiske helse og trivsel viser lovende, men usikre resultater og etterlyser bedre studier med lengre oppfølging. Vi trenger mer kunnskap om hvordan kunstundervisning kan bidra til elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Fellesskoleutvalget foreslår også å styrke arbeidet med elevenes sosiale og emosjonelle utvikling.
I en forskningsstudie ved 42 barneskoler ble skolene tilfeldig fordelt for å få et utvidet kunsttilbud gjennom samarbeid med kulturaktører eller fortsette med sitt vanlige tilbud. Forskerne fant at elevenes emosjonelle empati økte og brudd på skolens regler forekom i mindre grad. Blant elevene økte også skoleengasjementet.
I Livskunst vil vi undersøke hvordan elevene, lærerne, skoleledere og kunstnerlærerne opplever å delta. Vi vil også undersøke forutsetningene for at Livskunst kan bli en del av varig drift, når prosjektperioden er over. Videre vil vi undersøke hva skolene trenger for å kunne fortsette undervisningen etter prosjektperioden.
Livskunst er støttet av Kavlifondet de første 18 månedene av utviklings- og utprøvingsperiode. Polyfon har gitt støtte til å validere spørreskjema for å måle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse.
Videre planlegger vi å følge elevene før oppstart i 5. klasse, rett etter gjennomføringen og ett år senere.
Ved hjelp av spørreskjemaet vil vi også undersøke elevenes livskvalitet og deres opplevelse av et helsefremmende skolemiljø. Vi skal også sammenligne utviklingen med elever på samme trinn ved skoler som ikke tar del i Livskunst.
Som Holm understreker, har kunsten verdi i seg selv. I Livskunst skal elevene få lære, øve og utvikle egne uttrykk. Den pedagogiske modellen bygger også på at alle elever skal oppleve å høre til og erfare mestring.
