Vi vet at elever kommer seg gjennom vgs på grunn av musikk, dans og drama ⋆ Kontekst
Unge blåsere på scenen
«Noen må spille, dirigere, lede og utøve hvis kulturlivet skal finne sted», skriver artikkelforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto fra en musikklinje. Foto:Morten Bjerk
Meninger

Vi vet at elever kommer seg gjennom vgs på grunn av musikk, dans og drama

Hvis vi uthuler og svekker MDD-linjenes tilbud, vil vi få et vesentlig mer klassedelt kulturliv.

• Dette er et meningsinnlegg.

I Udirs forslag til seks nye retninger innen studiespesialisering på vgs., er musikk, dans, drama, arkitektur, design og kunst tenkt samlet til en retning kalt «Estetiske fag».

Argumentene for den nye retningen «Medier, språk og kommunikasjon» er godt begrunnet fra Udirs side. Det samme syns vi ikke kan sies om argumentasjonen for å samle Musikk, dans og drama (MDD) og Kunst, design og arkitektur (KDA) i «Estetiske fag».

Vi stiller oss positive til større muligheter for faglig fordypning, reduksjon av timetallet og antall fag (som er noen av målene for omleggingen for studiespesialisering). Begrunnelsen for sammenslåing til «Estetiske fag» vekker derimot bekymring for oss.

For oss i Creo-klubben på Edvard Munch vgs., er det nærliggende å tenke at dette handler om å spare penger. Musikklinjen er en dyr linje pga. individuelle timer i sang og instrumentalundervisning.

Hvis man ønsker å bli musiker, gir flere av dagens fag på musikklinjen god forberedelse til videre musikkstudier. Vi er bekymret for at dette tilbudet vil svekkes etter 2030. Vi må ha et system som trinn for trinn kan utvikle utøvende musikere, dansere og skuespillere. Samtidig vil vi legge vekt på MDD-linjenes allmenndannende målsetting. Mange av musikklinjenes elever blir alt mulig annet enn musikere, men de har gjerne et musisk liv videre, med deltakelse i det frivillige musikkliv og som konsertgjengere.

I kunnskapsgrunnlaget, kan vi lese at 86 % av MDD-elevene har oppnådd studiekompetanse i løpet av fem år (Klar2030). Mellom 85 og 90 % av elevene på MDD har påbegynt høyere utdanning to år etter avsluttet vgs.

Vi vet av erfaring at det er elever som kommer seg gjennom vgs. nettopp fordi de får gå på MDD. Fordi de treffer likesinnede, fordi de får drive med lystbetont og utøvende aktivitet i skolehverdagen.

Vi tror ungdommer velger musikk/dans/drama-linjen o.l. fordi de har en interesse og identitet knyttet til faget. Vi tviler på at «Estetiske fag» har samme appellen til ungdommer. 

I samme rapport (Klar2030) kan vi lese om en studie som «finner at halvparten av elevene opplever kjedsomhet i akademiske aktiviteter til en viss grad, og at kjedsomhet oppstår når elever opplever at skolearbeidet er monotont, ikke relevant eller utfordrende nok, og når de føler at de har for lite kontroll over læringsprosessen».

«Gjennomføre og bestå» er honnørord i norsk skole. Kjernevirksomheten på MDD er utøving. Dersom dette svekkes, frykter vi at frafallet vil øke.

Musikkens rolle

I NOU 2026: 10 Fellesskolen – Bærebjelken i framtidens samfunn står det om demokrati under press og relativisering av kunnskap. Det står også om styrking av blant annet estetiske fag.

Og i beredskapsmeldinga kan vi lese om hvordan kultur er en del av totalberedskapen. I kapittel 6.4 kan vi lese om hvilken betydning kultur har for sivil motstandskraft:

En kultursektor som fungerer så normalt som mulig i krisetid vil være et viktig ledd i nasjonens totalberedskap og befolkningens evne til utholdenhet, opprettholdelse av mental helse og kampmoral. I krisetid vil dette kunne være avgjørende for hvordan nasjonen som helhet står gjennom en krise.»

Noen må lede dette kulturlivet. Noen må spille, dirigere, lede og utøve hvis dette kulturlivet skal finne sted. Hvis vi uthuler og svekker MDD-linjenes tilbud, vil vi få et vesentlig mer klassedelt kulturliv, hvor bare de som kan finansiere det selv, får spilletimer.

• Creo er utgiver av Kontekst.