Vi forsker på hvordan musikk styrker skolen

• Dette er et meningsinnlegg.

I et innlegg i Kontekst skriver Askild Holm at vi trenger flere steder å lykkes. Han sikter da til barn og unge som er elever i skolen. Jeg er enig i dette, og vil legge til; vi trenger å forske mer på hvordan musikk kan være i en ressurs i skolen for å skape arenaer for mestring, tilhørighet og trivsel, både for elever og lærere.

Den norske læreplanen inneholder generelle temaer som livsmestring og folkehelse, og vi trenger mer kunnskap om hvordan musikk kan brukes til å fylle disse temaene med innhold. 

I forskningsprosjektet Resonate er målet å undersøke hvordan samskapte musikkaktiviteter kan brukes til å fremme mål i læreplanen som handler om mestring og helse. Resonate er et nordisk prosjekt, finansiert av Norges forskningsråd. I perioden 2026 til 2029 vil forskere fra Norge, Danmark og Finland samarbeide for å utvikle kunnskap. Prosjektet ledes av Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (Gamut), i samarbeid med forskere fra Norce, Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Universitetet i Bergen (UiB), Aalborg Universitet og Universitetet i Jyväskylä.

Ti videregående skoler fra Vestland fylkeskommune er rekruttert for å gjennomføre et mixed-method studie, bestående av kvantitative og kvalitative metoder. I tillegg til å spørre om musikkaktiviteter har effekt, vil vi spørre elever og lærere om hvorfor og hvordan musikkaktiviteten virker. 

Musikk skaper møteplasser

I dagens skoledebatt, særlig den som omhandler tema som Pisa-prøver og karakterer, handler det ofte om betydningen av resultater, motivasjon og eventuelt frafall fra skolen. Skolen beskrives ofte som et sted der elever enten lykkes eller ikke lykkes. Dette skaper en form for polarisering som ikke nødvendigvis kommer elevene til gode, ikke læreren heller.

Når skolen omgjøres til en arena der det er vinn eller forsvinn, står vi i fare for at individualistiske, nyliberalistiske idealer, i tråd med en «enhver er sin egen lykkes smed»-ideologi, kan få et fortrinn. 

Livsmestring og folkehelse er ikke noe elever fikser på egen hånd, de trenger et felleskap, en flokk der de kan delta på egne premisser. Med andre ord, elevenes læring dreier seg om mye mer enn prestasjoner og, det å lære er også nært knyttet til relasjoner til medelever og lærere, det handler om å høre til i et felleskap, og mulighet til å utvikle et eierskap til egen læring.

I skolen har lærere en viktig rolle i dette. Det handler om å skape forutsetninger for læring, til det som ofte kalles inkluderende læringsmiljøer.

I Resonate undersøker vi hvordan musikken kan skape forutsetninger for læring. Gjennom spørreundersøkelser, intervjuer og observasjoner skal vi undersøke hvordan aktivitetene oppleves, hvordan relasjonene utvikler seg, og hvilken betydning deltakelsen kan ha for trivsel, motivasjon og tilhørighet. Målet er å utvikle en praktisk modell som skolene kan tilpasse og bruke også etter prosjektperioden. Ambisjonen er å bidra med kunnskap og arbeidsmåter som styrker inkluderende fellesskap, ikke å presentere musikk som en universalløsning eller erstatning for faglig undervisning.

Tanken bak Resonate er at elever som strever faglig kan oppleve å mestre gjennom musikken. Hvis en elev ikke tar ordet i klassen, kan et musikkverksted eller en revygruppe være en arena for å trene seg på å snakke foran andre. Musikken løser ikke alle problemene i skolen, men når elever og lærere møtes på andre arenaer enn de tradisjonelle i skolen, oppstår nye muligheter. Elevene skal ha reell innflytelse på innholdet, og lærernes erfaringer skal være sentrale.

Internasjonal forskning peker på disse mulighetene, og på behovet for mer kunnskap. I en artikkel i Frontiers in Psychiatry beskrives musikkbaserte tiltak i Norge, USA og Sør-Afrika [1]. De fremhever hvordan musikk i skolen kan gi elever rom for følelsesuttrykk, identitetsutforsking og elevmedvirkning.  Dette understøttes av Verdens helseorganisasjon (WHO) som har oppsummert forskning på kunstens betydning for helse og trivsel, også i skolen [2].

Det er forskningsbehov på tvers av skoletrinn, i et livsløpsperspektiv 

Resonate retter seg mot videregående skole, men arbeidet med inkluderende læringsmiljøer bør begynne tidligere. Derfor ser vi allerede nå etter muligheter for å utvikle nye prosjekter rettet mot barne- og ungdomstrinnet. I fremtidig prosjekter bør vi undersøke videre hvilke tiltak som virker, når, for hvem og under hvilke betingelser.

Vi trenger studier som følger utviklingen over tid, belyser elevenes og lærernes erfaringer og viser hvordan gode tiltak kan bli en varig del av skolens praksis, ikke bare enkeltstående prosjekter.

Dette krever samarbeid mellom skoler, elever, lærere, forskere og kulturaktører. Det krever også at vi undersøker både om tiltak har betydning, og hvorfor de eventuelt virker.

Skal vi skape flere steder der elever lykkes, trenger vi ikke bare gode intensjoner. Vi trenger systematisk kunnskap utviklet sammen med dem som kjenner skolen fra innsiden, og i overganger mellom trinn og mellom miljøer.

For å låne fra helseforskningens nihil de nobis sine nobis,  ingenting om oss uten oss; ingenting om elevene og lærerne uten dem.

Litteratur

_{[1] Murphy, K. M., Krüger, V., Stuart-Röhm, K., Thorn, C., & Berry, S. (2026). Culturally and trauma-informed music therapy: Approaches for school settings illustrated through descriptive cases from Norway, the United States and South Africa. Frontiers in Psychiatry, 16, 1736048. https://doi.org/10.3389/fpsyt.2025.1736048}

_{[2]Fancourt, D., & Finn, S. (2019). What is the evidence on the role of the arts in improving health and well-being? A scoping review. WHO Regional Office for Europe. Health Evidence Network Synthesis Report 67. Les rapporten hos WHO}