Bør vi få kunstnerlønn?

På vestkysten av Irland jobber den visuelle kunstneren Myriam Riand med et analogt kamera. Ikke alt blir til et ferdig bilde. Men også forsøkene som ikke fører fram, krever tid.

Riand var blant 2000 kunstnere som ble trukket ut til å motta 325 euro i uka gjennom pilotprosjektet Basic Income for the Arts. Støtten ga henne rom til å arbeide med egne kunstneriske prosjekter, ikke bare kundeoppdrag og en day job.

– Først etter omtrent et år klarte jeg å slappe litt mer av, sier Riand.

Tid uten en bestilling

Det irske pilotprosjektet startet i 2022. Rundt 8200 søkere ble vurdert som kvalifiserte, før mottakerne ble tilfeldig valgt.

De måtte dokumentere profesjonell kunstnerisk praksis, men ble ikke utvalgt etter hvem som hadde den beste prosjektplanen.

Mottakerne og en kontrollgruppe ble fulgt over tid. De som fikk støtten, brukte mer tid på kunst og mindre tid på arbeid utenfor kunsten. De rapporterte også bedre livstilfredshet og mindre angst og depresjon enn kontrollgruppen.

Loddtrekning eller faglig vurdering?

Med i episoden er også Sigrid Røyseng, professor i kultursosiologi. Hun peker på en grunnleggende forskjell mellom den irske modellen og norske kunstnerstipender: Skal pengene sikre kunstneren et liv, eller stimulere til kunstnerisk aktivitet og kvalitet.

I Norge står fagfellevurdering sterkt. Kunstfeltet er selv med på å diskutere kvalitet og vurdere hvem som skal få støtte. Loddtrekning, som kunstnerlønnpiloten baserer seg på, setter dette til side.

– Når vi har hatt diskusjonen i Norge om kunstnerstipender, så har vi jo ledd litt av dette med loddtrekning, sier Røyseng.

Og loddtrekningens tilfeldighet fjerner ikke alle dilemmaene. Riand opplever trekningen som rettferdig, men kjenner samtidig skyldfølelse overfor kunstnerne som ikke fikk støtte.

– Jeg skulle ønske alle kunne få den, sier hun.

En del av beredskapen

Samtalen om kunstnerlønn handler også om verdier som vanskelig lar seg måle. Røyseng trekker blant annet frem verdien av fellesskap og ikke minst samarbeid.

– Det er en viktig del av et lands beredskap at vi har tillit til hverandre og at vi kjenner flere enn de som ligner på oss selv.

– Det å synge i kor, spille i korps eller være del av et spellemannslag er arenaer hvor man kan møte folk som er annerledes, kommer en annen sosial bakgrunn eller en annen generasjon. Og sånn danner man flere bånd gjennom musikalsk aktivitet, sier Røyseng.

• Denne teksten er en oppsummering av en podkastepisode fra Kontekst-podkasten, som er hundre prosent menneskeskapt. Teksten i denne oppsummeringen er KI-assistert og grundig gjennomgått og omskrevet av redaktør før tilrettelegging og publisering.