Studiereformen kan skade utviklingen til vgs-elever som sikter mot kreative yrker

Regjeringen og Utdanningsdirektoratet har varslet en omfattende reform av videregående opplæring. Planen er at dagens studieforberedende utdanningsprogram skal erstattes av seks brede retninger. En av de seks skal være «estetiske fag». Udir skriver at retningen skal bygge på «innhald frå dagens utdanningsprogram kunst, design og arkitektur og musikk, dans og drama. Ved å samle desse i ei retning, ynskjer vi å etablere eit meir robust og attraktivt tilbod med eit større elevgrunnlag.»

Samtidig foreslår Udir at alle de seks studieforberedende retningene skal ha samme samlede timetall, mer felles innhold og færre, men større fagenheter. I dag har musikk, dans og drama (MDD) 2943 timer over tre år. Studiespesialisering har 2523. Udir ber om innspill på et felles timetall et sted mellom disse. Hvis dette lander nær den nedre grensen, kan MDD miste over 400 timer, omtrent 14 prosent.

På toppen av dette kan deler av dagens faglige fordypning forsvinne. Hvordan timene skal fordeles, har Udir ennå ikke sagt noe om. Likevel peker dette allerede i en tydelig retning; hvis det samlede timetallet skal ned, samtidig som flere fag skal inn i en felles struktur, har vi all grunn til å spørre hvordan elevene skal få tid til å fordype seg slik det kreves for videre kunstutdanning.

Udir ønsker at videregående skole skal bli bedre på å forberede elevene til høyere utdanning. Bra! La oss likevel huske at ulike studier stiller ulike krav til forkunnskaper. For den som vil studere utøvende musikk, dans eller drama, er omfattende kunstfaglig kompetanse en forutsetning allerede ved opptak til høgskole og universitet.

Et internasjonalt arbeidsmarked

Udir begrunner reformen med at videregående må moderniseres «i takt med samfunnsutviklingen». Men da må vi også se på hvordan arbeidslivet elevene skal forberedes til, faktisk ser ut.

For utøvende kunstnere har arbeidsmarkedet over flere tiår blitt stadig mer internasjonalt. En ledig stilling i et norsk symfoniorkester trekker nå søkere fra hele verden. Det samme gjelder dansekompanier og operahus. Skal unge kunstnere som vokser opp i Norge, ha mulighet til å hevde seg i denne konkurransen, må utdanningsløpene våre gi dem rom til å utvikle kompetanse på internasjonalt nivå.

Det krever tid. Ferdigheter på dette nivået bygges gjennom tusenvis av timer over mange år, og de kan være svært vanskelige å ta igjen senere.

Det merker vi i høyere musikkutdanning. Vi bygger på det studentene har med seg fra videregående. Inngangskompetansen setter rammene for hvor langt vi kan føre dem på fire eller seks år. En student som skal utdanne seg til profesjonell musiker, kan ikke begynne den grunnleggende ferdighetsutviklingen ved opptak til bachelorstudiet.

Utviklingen i kunstfeltet peker derfor mot behov for mer fordypning, ikke mindre.

Bredde og topp er ikke motsetninger

Langt fra alle som går musikk, dans og drama, blir utøvende kunstnere. Mange blir noe helt annet: leger, lærere, ingeniører, politikere. Uansett videre veivalg vil disse elevene nyte godt av det de har lært i MDD.

Udir peker selv på at mange studenter sliter med å arbeide selvstendig. Det er nettopp sånt MDD-elever trener på hver dag. De øver på egen hånd, time etter time. De arbeider mot mål som ligger måneder og år fram i tid. De bruker kritikk konstruktivt, justerer og prøver igjen. De samarbeider i ensembler der alle er avhengige av hverandre, og de leverer foran et publikum. Vi snakker med andre ord om arbeidsvaner som ligner påfallende mye på det Udir – og arbeidslivet – etterspør. Vaner som vil gi merverdi i ethvert videre studium.

Dette er også en viktig grunn til å bevare et bredt og regionalt kunstfaglig tilbud i videregående skoler. MDD gir verdifull – og studieforberedende – kompetanse til langt flere enn dem som senere velger et kunstnerisk yrke.

Udir har et godt poeng når de ønsker å samle fagene i større og mer robuste miljøer. I deler av landet kan et bredere estetisk tilbud, slik det foreslås, bidra til å opprettholde undervisning som ellers ville stått i fare. Likevel kan ikke løsningen være at alle elever, uavhengig av interesser og ambisjoner, skal ha den samme graden av fordypning. Reformen burde også være en anledning til å styrke differensiering og tilpasning.

En elev som allerede som 16-åring har bestemt seg for å bli fiolinist eller danser, har i realiteten tatt et tidlig karrierevalg. Da må det finnes utdanningsløp som gir tid til å gå i dybden, både i det utøvende arbeidet og i fagene som bygger opp under det.

Med et redusert samlet timetall, en mer generell estetisk retning og tverrgående standardiserte fagenheter kan det vise seg vanskelig å ivareta slike løp.

Skal vi fortsatt kunne utdanne kunstnere på internasjonalt nivå i Norge, må vi gi dem muligheten til å begynne fordypningen mens de er unge.

Veien må finnes

La meg bruke et eksempel fra egen hverdag: Julie Røssland begynte å dirigere allerede i kulturskolen på Voss. Hun gikk musikklinjen på Voss, som forresten er landets eldste, studerte dirigering hos oss ved Universitetet i Stavanger og kom deretter inn på masterstudiet i dirigering ved Sibelius-akademiet i Helsingfors. Denne sesongen står hun blant annet på podiet i internasjonale topporkestre, som Sveriges Radios symfoniorkester, Oslo-Filharmonien, Wiener Symphoniker og Philharmonia Orchestra i London.

Det skyldes først og fremst hennes eget talent og harde arbeid. Men også at hun fant en trapp som førte henne videre, trinn for trinn.

Historien viser hvor viktig det er at slike talenttrapper finnes og at de er hele. Fjerner vi ett av trinnene, er det ikke sikkert at neste Julie finner veien opp.

Si fra innen 1. november

Reformen er fortsatt i en tidlig fase. Udir ber om innspill innen 1. november i år, og en formell høring er planlagt høsten 2027.

Allerede nå bør vi be om at den kunstfaglige fordypningen ikke svekkes, verken i timetall eller faglig innhold. Vi bør be om at en eventuell ny estetisk retning må gi rom for differensierte løp, slik at elever med ambisjoner om karrierer på scenen får tid til å utvikle seg i dybden. Og vi bør insistere på at den brede dannelsen som MDD gir, også anerkjennes som relevant for alle studier, ikke bare kunstfag.