Oslo – Norges dansehovedstad?

Onsdag 23. september ble Oslo kommunes budsjettforslag for 2027 lagt fram. Kulturbyråd Mehmet Kaan Inan (H) foreslår både en økning til to store scenekunstinstitusjoner, kulturskolen og en økning i Bylivsmidlene. Men budsjettet er for dansekunsten som en regntung høstdag.

Harde fakta

Rundt 70 % av norske dansekunstnere bor og virker i Osloområdet, men bare seks institusjoner for dans får fast driftstilskudd fra Oslo kommune. I budsjettforslaget for 2027 er det under 4,3 % av driftsmidlene innen scenekunst, som går til organisasjoner som jobber for og med dans. Dette er en reduksjon fra 2026.

Kulturbyråden møtte institusjonene en uke før budsjettet ble lagt fram, og lovet at det ikke ble kutt. Men i budsjettforslaget er det lagt inn en økning på kun 0,8 % fra 2026, noe som ikke matcher den generelle lønns- og prisveksten. En justering på 0,8 % er i realiteten et kutt for oss.

Oppsiden

Vi gleder oss så klart over en økning til kulturskolen. Dette er en viktig arbeidsplass for flere av Oslos dansekunstnere, og bidrar til utviklingen av dansemiljøet i kommunen. Oslo Nye Teater og Kloden Teater er også foreslått med betydelige økninger. Dette er viktige institusjoner som både ansetter dansekunstnere og co.-produserer for kunstnere i det frie feltet. Det er også positivt at Bylivstilskuddet foreslås økt, da dette kan skape mer produksjon og visning av dans i Oslo. Derimot gir ikke den siste ordningen stabilitet i kunstnerisk arbeid. Det at ordningen kun kan søkes for budsjettåret, gjør at det blir vanskelig å planlegge langsiktig for det frie feltet.

Høy danseaktivitet til glede for Oslos innbyggere

Danseinformasjonen har så langt i år registrert 701 forestillinger i Oslo, som er mest av alle fylker i landet. Det er høy aktivitet, og publikum strømmer til. Dansen gir opplevelser til innbyggere og tilreisende, både gratis og betalte. Man kan se dans i bybildet, på institusjoner, etablerte scener, undergrunnsscener og festivaler.

Dansen når ut til alle, fra 0 til 100 år. Eksempelvis er Coda Nordens største festival for samtidsdans, med internasjonale og nasjonale artister, stor frivillig aktivitet og publikum fra inn- og utland. Soul Sessions er en ledende aktør innen sitt felt, med høy aktivitet for barn, unge og profesjonelle gjennom hele året. Rom for Dans når årlig rundt 10 000 barn og unge gjennom interaktive forestillinger, og Panta Rei meldte i fjor 2025 om 17.000 publikummere og deltakere på Diggfest alene, gjennom både små og nære møter, og store arrangement.

Men aktiviteten krever økonomisk handlingsrom. For selv om dansefeltet er gode på å skape mye med lite midler, og små økninger kan skape store ringvirkninger, finnes det likevel en grense. En generell økning på 0,8 % som kompensasjons for lønns- og prisvekst, tilsvarer i realiteten faktiske kutt for organisasjonene innenfor dansekunsten, og tilrettelegger ikke for et bærekraftig og stabilt danse- og scenekunstfelt i Oslo. Det gjør bare at organisasjonene hvert år må nedprioritere aktiviteter og tjenester. Proda har i perioden 2023-25, nedskalert sin egenaktivitet med 25 % – mye grunnet for lav prisjustering i tilskudd.

Hva vil Oslo med dansen?

Kulturbyråd Inan prioriterer barn og unge i sitt budsjett – og det kan vi støtte opp om. At alle barn og unge skal kunne delta i, oppleve og selv utøve kunst og kultur er grunnleggende. Skal man kunne få til det trenger også den profesjonelle delen av kunst og kulturbransjen rammer, som gir grunnlag for at dansepedagogen kan undervise, at koreografen kan skape og at utøveren kan danse. Når institusjonene som ivaretar den profesjonelle dansekunstneren stadig får trangere rammer, vil det gå på bekostning av det tilbudet barn og unge kan ta del i – alt henger sammen med alt.

Alle kan gråte for sin syke mor. Det er få innenfor kunstfeltet som kan juble for neste års budsjett, og vi ønsker ikke at dansen skal løftes på bekostning av andre kunstarter. Men vi hadde håpet at kulturbyråden var mer fremoverlent på vegne av dansekunsten i Oslo, og at tilskuddene som ble foreslått ville gitt tydeligere positive signaler for dansen i Oslo.

Vi noterer oss at Kulturetaten i sine vurderinger anbefaler høyere prisjustering, og også økt støtte til flere av danseinstitusjonene. De viser til behovet for forutsigbarhet og prisjustering som faktisk er i tråd med lønns- og prisvekst. Denne vurderingen fra en faglig etat bør veie tungt når Oslos politikere skal diskutere byrådens forslag til budsjett. Vår oppfordring til politikerne er: følg Kulturetatens anbefaling i budsjettramme 3, og legg inn en realistisk lønns- og prisjustering for 2027. Oslo har kunstnerne, aktiviteten og publikum. Skal Oslo fortsette å være Norges dansehovedstad, må ambisjonene gjenspeiles i budsjettet.