Hvem tar risikoen i festivalsommeren?
Både sviktende billettsalg og «bedre enn noensinne». Festivaler er under press for å være mer enn musikk og holde prisene nede, samtidig som kostnader går opp.
Sammen med Siri Haugan Holden fra Norske Kulturarrangører og Kontekst-redaktør Brand Barstein diskuteres et festivalfelt der risikoen er stor, marginene små og virkeligheten svært ulik fra sted til sted.
Festival-Norge er ikke ett marked. Det består av alt fra store byfestivaler med internasjonale headlinere til små, frivillighetsdrevne arrangementer i hele landet. De har ulike publikum, kostnader og muligheter til å tåle tap. Likevel deler de mange av de samme rammevilkårene: Dyrere artister, økte produksjonskostnader, krevende vær og et publikum som stadig oftere venter med å kjøpe billett.
– Den risikoen blir helt enorm når du ikke vet hvor mange billetter du selger før rett før, sier Haugan Holden.
Samtidig peker episoden på hva som står på spill når økonomien blir trangere. Festivalene er viktige scener for nye og mindre artister, men når store honorarer binder opp stadig større deler av budsjettet, blir det vanskeligere å satse på navn lenger nede på plakaten. Resultatet kan bli tryggere programmer, færre musikalske omveier og mindre rom for oppdagelser.
– Noe av det beste med en festival er jo at det er noe annet enn det ekkokammeret som man vanligvis lever i. At man oppdager ny musikk man ellers ikke ville oppdaget, sier Barstein.
Episoden tar også opp hvordan festivaler i økende grad forventes å være mer enn musikkarrangører. De skal forholde seg til bærekraft, tilgjengelighet, mental helse, sosial rettferdighet og politiske spørsmål.
På Øyafestivalen ble dette særlig tydelig gjennom debatten om eierskapet etter at Superstruct ble kjøpt av investeringsselskapet KKR, og protestene knyttet til dette. Spørsmålet blir hvor grensen går mellom festivalen som kunstnerisk samlingspunkt og festivalen som politisk arena.
