
Den gangen vi sang tre halvtoner høyere enn i 1991
Kong Haakons edsavleggelse var en høytidelig badstue hvor en sang gjorde den store forskjellen, skriver Brand Barstein.
Det historiske suset
Fremføringen av «Kongesangen» var det mest menneskelige ved edsavleggelsen til kong Haakon.
Stillheten, de rojales tunge, nærmest sørgmodige gange inn og ut av stortingssalen, den korte talen til kongen, den lengre talen til stortingspresident Masud Gharahkhani, bygget alle opp under høytideligheten i det hele.

Og oss på galleriet da, i mørke og pene klær slik det ble ubønnhørlig skrevet i presseopplegget fra stortinget, som hadde ventet på bakrommet i minst halvannen time før vi skulle vente en halvtime til i salen, som måtte passe på å tisse på rett tidspunkt og bare gamble på at man ikke fikk en hostekule under seansen. Vi satt helt stille.
De bar jo preg av høytiden de kongelige også. Prins Sverre Magnus var den som i størst grad latet til å tenke «hva i huleste er dette for et opplegg» – i den grad man kan tolke slik på en kongelig.
Varmt var det også. En detalj åpenbarte seg i Wergelands «Eidsvold 1814», det som hang bak kongen: vinduet er åpent.
Og i denne høytidelige badstuen var det altså Rune Flaten som fikk jobben med å være forsanger. Han gjør dette under andre begivenheter hvor det synges på stortinget også.
Stortingspresidenten var i alle fall fornøyd med at det ikke var han som måtte ta jobben.

– Det som er greia, er at jeg har mikken foran meg, så derfor er det bra vi har en forsanger. For vi er ikke alle som har en vakker sangstemme, sa Gharahkhani til Kontekst etterpå.
– Men det gjelder å synge med, og det gjør jeg. Det er jo et historisk sus over hele seremonien. Og Kongesangen er en viktig del av det, sa han.
Ess3
Vi kunne bare lagt det fra oss der, dette med tonehøyde og slikt, men nå som det først er tatt opp, tar vi en analyse*.
Opptaket av kong Haralds edsavleggelse fra 1991 ligger tilgjengelig i NRKs TV-arkiv.
Lydopptaket derfra tilsier at Kongesangen ble sunget i C-dur, med sluttone rundt C3.
Under kong Haakons edsavleggelse, også basert på NRKs opptak, ble det sunget i Ess-dur, sluttone rundt Ess3.
Det ble altså sunget tre halvtoner høyere i 2026 enn i 1991.
Men at Jens Stoltenberg, sittende i samme stol som sin far Thorvald gjorde under kong Haralds edsavleggelse, statsminister Støre, kongefamilien og resten av oss måtte anstrenge oss litt mer for å nå alle tonene, var ikke dumt.
Tvert imot understreket det menneskeligheten, for ikke å si det majestetiske, i det som knytter en gruppe mennesker sammen (selv om NRK tydeligvis ikke er enige i dette) i en slik situasjon: sangen.
* Analysen er gjort av via Perplexity Computer av «lydopptakenes tonehøyder, harmoniske profil og sluttkadens». Den kan inneholde feil. Lesere som ønsker å ettergå funnene må gjerne gjøre det.
