– Som europeer kan man møte en slags rasisme. Men aldri blant musikere

Trompetist Harald Næss fra Sørumsand oppdaget ved en tilfeldighet at det var ledig jobb som musiker i Japan.

– Nå har jeg vært i Japan i tjue år hvorav atten i Kyoto Symphony Orchestra, sier trompetist Harald Næss på en lo-fi linje fra Japan.

Kontekst er nysgjerrige på hvordan man får jobb i et japansk symfoniorkester? Det ligger ikke akkurat rundt hjørnet.

– Det var helt tilfeldig at det ble Japan.

Næss så en annonse for en ledig stilling i det japanske ungdomsorkesteret Hyogo Performing Arts Center Orchestra i 2005.

– Mens jeg hadde et vikariat i Marinemusikken, sendte jeg en minidisc med opptak av prøvespillet mitt til dem.

Og via det opptaket fikk han jobben.

– Det er litt av en historie!

Næss bodde i Takarazuka de første to årene, deretter noen år i Kyoto.

– Nå bor jeg i Nishinomiya, midt imellom Osaka og Kobe. Her bor jeg med to barn og min kone som også er bratsjist i orkesteret.

Norge og Japan mye likt?

– Hvordan er det å bo i Japan? Er det så stor kulturforskjell som mange sier?

Næss drar litt på det.

– Nei. Eller ja. Kanskje. Nå er jo jeg vant til det. Det er jo blitt hjemmet mitt, forteller han.

– Jeg ble snarere overrasket over at forskjellene ikke var større. Du møter de samme problemene både her og i Norge.

Næss hevder at japansk og norsk tankesett er ganske likt.

– På hvilken måte?

– Begge kulturene liker å følge regler og har visse sammenfallende moralske prinsipper. Og man tenker også på hvordan ens oppførsel påvirker andre.

– Du er blitt tatt godt imot?

– Ja da. Det er klart: som europeer kan man møte en slags rasisme, men jeg bare spøker det bort og tar meg ikke nær av det.

– Kan du gi noen eksempler på dette?

– Jeg fikk innimellom to spørsmål fra fulle forretningsfolk på byen. En, hvor kommer du fra og to, når reiser du tilbake? Det hendte noen ble kranglete og argumenterte med at jeg måtte jo «hjem» igjen.

Næss påpeker at det er sjelden og kun når man er ute og tar seg en øl.

– Aldri blant musikere.

Lengre øvelser og mer pirk

– Kan du si noe om forskjellen mellom å jobbe og øve i et japansk symfoniorkester kontra et europeisk?

– Nå er det stund siden jeg spilte i et norsk ensemble, så dette må ses med glemselsbriller. Det første jeg tenker på er at her øver man mer.

Næss forteller om lengre øvelser og mye mer pirk på detaljer. En del dirigenter driver med «micro-managing».

– De prøver veldig hardt på å få musikken akkurat slik de vil ha den.

En annen forskjell er at generalprøven gjerne skjer tett på konserten.

– I Oslo-Filharmonien og Sveriges Radio er det som oftest kveldskonsert. Prøvene er på formiddagen med lang pause imellom. Her i Japan begynner prøvene klokken tre med konsert klokken syv. Det er intenst.

Næss påpeker at dette trolig har å gjøre med arbeidsrettigheter.

– På denne måten får man skviset inn én prøve og én konsert på en åtte timers økt. Da slipper orkestrene å betale overtid.

Men det er ikke bare på konserter at man arbeider annerledes.

– I tillegg jobber orkestrene gjerne med flere prosjekter parallelt. Ofte med doble øvinger. Men dette hører jeg er blitt mer og mer vanlig hjemme og.

Mistet bonus ved pappaperm

– Hvordan er lønnsforholdene i Japan i forhold til her hjemme?

– Det kommer veldig an på hvilket orkester man jobber i. Kyoto Symphony Orchestra er en av de best betalte i Japan. Det kan trolig skyldes at vi har en historisk tilknytning til byen Kyoto.

Orkesteret var tidligere styrt fra rådhuset, altså av selve byen Kyoto.

– De første ti årene jeg var her, var jeg hundre prosent ansatt i Kyoto city og hadde status som «city worker».

For å kunne ha mer frihet til å hyre inn forskjellige dirigenter og solister og samtidig kunne knytte til seg flere sponsorer, tok en privat kulturorganisasjon over halvparten av administrasjonen.

– Resultatet var at vi som jobber i orkesteret mistet statusen som «City workers».

– Hva betød det i praksis?

– I det daglige merker vi ikke så mye til det. Lønna kommer fortsatt fra Kyoto by. Det viktigste var nok at det ble enklere å si oss opp.

– Hvordan da?

– Vi har samme rettigheter som før, men nå har vi åremålskontrakter. Men det ingen tilfeller hvor noen har blitt sagt opp. Dette er bare en teoretisk observasjon.

Det er ikke bare øvings- og jobbetider som ville fått norske fagforeninger til å løfte blikket. Sykelønnsordninger er ganske annerledes enn i Norge.

– Kyoto Symphony Orchestra har en bonusordning, tilsvarende slike man har i næringslivet når økonomien går godt, forteller han.

– Den fungerer slik at vi får utbetalt to ekstra månedslønner i slutten av juni, og i begynnelsen av desember.

Men hvis Næss skal ta ut sykedager, må han enten ta ut ferie og beholde bonusen, eller beholde ferien, men da få bonus redusert med noen prosent.

For eksempel da minstejenta skulle i barnehage, tok Næss ut en måneds pappaperm.

– Da mistet jeg bonus, pluss lønn. Det tilsvarte til sammen to måneders lønn. Og jeg var bare borte én måned, opplyser han.

– Jeg er relativt ung uten noe sykdom som lager problemer, så er jeg fornøyd.

Og det er slik at de som er mye syke, eller gravide, får fortsatt ordinær lønn inntil tre år.

– Andre orkestre i Japan har verken bonus eller oppsigelsesvern.

Må overvinne språkbarriere

– Det sies at Japan er lukket for utlendinger. Hvordan har du opplevd det?

– Absolutt ikke, vil jeg hevde! Men du har språkbarrieren som gjør det vanskelig å finne informasjon på en enkel måte for utlendinger.

Næss bruker nå oversettelsesprogramvare som han hevder fungerer bra.

– Det gjør ting enklere. Det er lett å få panikk hvis du er ny i landet. Men siden jeg snakker engelsk, så blir jeg ofte invitert med som oversetter når det kommer gjestemusikere. På den måten ha jeg blitt kjent med svært mange internasjonale musikere.

– Du snakker japansk, altså.

– Ja, i hvert fall et slags hverdagsjapansk.

Skriftspråket kanji eller katakana er en helt annen greie, forteller Næss.

– Det er så vanskelig at det har jeg nesten gitt opp. Der kommer oversettelsesprogrammene godt til nytte.

Mer japansk musikk

– Hva kan du si om repertoarvalg? Er det stor forskjell fra Europa?

– Det er veldig avhengig av hva du sammenligner med. Hos oss går det i Mahler og Bruckner og de store symfoniene.

Mindre ensembler i landet spiller gjerne Bach og Mozart og lignende.

– Vi i Kyoto kan vel sammenlignes med Oslo-Filharmonien om du tenker instrumentering og størrelse.

– Spiller dere japansk musikk?

– Å ja. Vi skal nå på turné hvor vi framfører blant annet musikk av Toru Takemitsu. Det finnes også mange unge, japanske komponister som lager flott musikk.

Men Næss påpeker at det er det samme i Japan som andre steder: Man velger ofte et trygt repertoar som folk kjenner igjen.

– Mahlers femte symfoni går igjen. Beethovens niende spilles gjerne ved juletider. Men vår nye dirigent, Nodoka Okisawa, er veldig dyktig til å blande kjent musikk med nyere, og gjerne japansk, musikk.

– Skal du fortsette å være i Japan, eller vil du reise tilbake til Sørumsand en dag?

– Det er jo et spørsmål. Jeg trives veldig her og vi har en del spennende ting på tapetet i orkesteret. Men man skal aldri si aldri.