Slik ble et gammelt menighetslokale redningen for bandet MoE
I Oslo følte Guro Skumsnes Moe og Håvard Skaset at de øvde på lånt tid. Redningen kom overraskende med en telefon fra Menighetsrådet på Tangen.
På Tangen, ikke langt fra Hamar, ligger Børsen Kulturhus. Det er et privat, kunstnerdrevet kulturhus eid av Guro Skumsnes Moe og Håvard Skaset.
Her kan man spille konserter, bruke studio, de har til og med et eget residensprogram.
– Litt av et sted dere har her. Hva er det som får folk til å starte et helt eget kulturhus?
– Greia var at vi hadde fullbooket hele 2020 med turneer og arbeid i utlandet, sier Guro.
Sammen med mannen har hun det eksperimentelle rockbandet MoE hvor spiller hun bass og synger. Han er gitarist.
– Vi hadde til og med sagt opp øverommet i Oslo, siden det kostet mer enn leiligheten. Alt utstyr ble flyttet inn i leiligheten på 50 kvadratmeter fordi vi skulle først til Mexico på turné.
Men så slo pandemirestriksjonene inn og paret måtte avlyse turnéplanene for store deler av året.
– Det ble noe trangt hjemme med stua full, for å si det mildt, sier Håvard.
Så ringte menigheten
Tida var inn for å realisere en idé.
– Vi hadde lenge tenkt på å utvikle et sted hvor vi både kunne jobbe selv og invitere folk for å bedrive musikalsk og kunstnerisk utvikling, sier Guro.
Plutselig ringte Menighetsrådet på Tangen. De skulle selge lokalet sitt.
– Dette er vår sjanse, tenkte vi. Etter å ha bodd, jobbet og studert femten år i Oslo, var vi modne for noe annet. Selv om det var til utlandet vi hadde tenkt oss, skyter Håvard inn.
– Stedet ble kjøpt i februar 2021, sier Guro.
Huset var riktignok i sliten forfatning, så paret har pusset opp og gjort i stand, parallelt med daglig drift.
– Men hvorfor tok et menighetsråd kontakt med dere?
– Menighetsrådet hadde hørt at Guro hadde verdens største bass og at vi var på utkikk etter ny base, sier Håvard og smiler.
Det hører med til historien at Guro opprinnelig er fra Tangen-området.
Rom med mange muligheter
Når man kommer inn i Børsen kulturhus, er det som å entre et samfunnshus fra slutten av 60-tallet: Det første man ser er en foajé med kiosk og billettluke, samt et storkjøkken. I selve salen er det mulig å holde både større og mindre konserter.
– Det er og mulig å bruke rommet som innspillingsstudio, sier Håvard.
– Jeg ser dere har kontrollrom her. Hvordan fungerer det å spille inn i et såpass stort rom?
– Vi har brukt mye tid og energi på akustikk. Dette er jo først og fremst et produksjonslokale med svært gode innspillingsmuligheter, men vi profilerer oss ikke som studio, sier Guro.
Guro og Håvard har jobbet mye med en lokal akustiker ved navn Vidar Stølen. Han har vært uvurderlig for valget av gode løsninger.
– Slik rommet er innredet nå, er det egnet til alt fra klassisk, lydsvak musikk til dundrende metal.
I den store salen er vegger og tak kledd med lyd-diffusorer. Det er skinner til tepper som dras for vinduene for å regulere klangen i rommet.
Åpent hus hele veien
– Hvordan ligger dere an til å bli ferdig med oppussingen, i den grad man blir ferdig med et slikt prosjekt?
– Vi er så å si ferdig, selv om det gjenstår noen rom i kjelleren. Man blir kanskje aldri helt ferdig med et hus som dette, sier Guro.
Guro og Håvard har likevel brukt fasilitetene hele veien under oppussingen.
– Det var viktig å ha aktivitet her for å kjenne på hva slags behov man faktisk har. Det er viktig å bygge etter behov, sier Håvard.
I tillegg til kulturhuset, er det og en boligdel på eiendommen der Guro og Håvard bor.
– Så dere har kjøpt og bygd opp hele komplekset?
– Ja, sier Guro.
Som profesjonelle, frie kunstnere er paret vant til å drive og gjøre ting selv.
– Det å bygge opp en et slikt kompleks alene falt oss ganske naturlig, sier Guro.
Samtidig var det viktig å både eie og disponere et sted som sitt eget kulturareal.
– Da vi bodde i Oslo, øvde vi på lånt tid overalt. Studio og øvingsrom var alltid siste stopp før bygg ble revet til fordel for hotell og leiligheter.
Selve kulturhuset driftes som en forening.
– Etter hvert vil vi nok profesjonalisere driften slik at det blir mindre press på vår egen fritid.
– Men dere er ikke helt alene om alt her?
– Nei da. I tillegg driver vi en residens-ordning med støtte fra Innlandet fylkeskommune.
I ordningen inviteres musikere til Børsen for å jobbe og utvikle sitt kunstneriske virke i en periode.
– Kunstnerne bor da vanligvis i Biblioteket. Det er en egen fullt utstyrt leilighet i underetasjen.
En oktobass til besvær
Guros oktobass er plassert i et rom ved siden av storsalen. Instrumentet er en slags sub-kontrabass som er så diger at man må stå på stol og betjene den. Dypeste tonen er 16Hz, én oktav under den laveste på et piano.
– Det du hører er egentlig overtonene, en kvint over grunntonen, sier Guro og drar et strøk over strengene med buen.
– Men du får vel ikke turnert med et slikt beist?
– Ikke ofte, men den kan demonteres og fraktes i en vanlig kassebil.
Inne i kontrollrommet ved siden av står en klassisk Tore Seem lydmikser, spesiallaget til NRK.
– Den kom ferdig med telefonnummer til blant annet Meteorologisk institutt på Blindern, sier Håvard. Han peker på en gammel telefonliste festet på mikseren som vitner om tidligere eiers bruk.
Så tar vi en runde i salen. Der står det gamle pianoer, forsterkere, vanlige kontrabasser og en rekke gitarer i aluminium.
– Aluminiumgitarer?
– De gir en helt spesiell klang. De er ikke helt enkle å jobbe med, men de er meget interessante. Jeg har og vanlige gitarer, beroliger Håvard.
Vi går ned en trapp. Der finner vi ett rom som er i ferd med å bli innredet som verksted.
– Her skal man etter hvert kunne reparere eller bygge instrumenter.
I samme underetasje er også arbeidsrommene til Håvard og Guro. De har hver sitt hjørnekontor, i tillegg til noen kontorer til utleie.
Da vi kommer opp trappa, står en fiolinist klar med ytterjakka på. Dette er et nytt prosjekt for Guro og Håvard.
– Jeg er her for å spille inn musikk om orienteringsløping, sier stryker Ole-Henrik Moe da vi tangerer ham i døra.
