– Visjoner er per definisjon svulstige ⋆ Kontekst
Anette Trettebergstuen taler til Creos landsmøte
Creos landsmøte bestemte i fjor at organisasjonen skal ha en ny visjon. «En vellykket visjon må være formulert slik at folk flest synes den er samlende og troverdig», sier BI-professor. På bildet taler kultur- og likestillingsminister Trettebergstuen til landsmøtet. Foto:Brand Barstein
Nyheter

– Visjoner er per definisjon svulstige

Creo henter inn PR-byrå for å skape en ny visjon, men vil ikke si hvor mye det kommer til å koste. BI-professor mener visjoner er lett å drive ap med.

– Jeg tenkte at det var litt rart at jeg ikke kjente til visjonen vår. Den er et godt eksempel på visjoner som ikke fungerer – som ikke er forankret i organisasjonens verdigrunnlag.

Det sier Eddie Andresen, leder for Creo Rogaland. Siden 2019 har visjonen vært at «Creo skal være en så god organisasjon at ingen har råd til å stå utenfor».

I et forslag fremmet av regionlaget under landsmøtet i november, ble det pekt på at den oppleves mer som en målsetting enn en visjon. Forslaget om å utarbeide en ny ble enstemmig støttet av både forbundsstyret og landsmøtet.

Nå forventer Andresen en prosess der hele organisasjonen blir inkludert.

– Identitetsbygging er i seg selv viktig for Creo, som har vokst mye og vært gjennom store endringer de siste årene. Visjonen skal være en felles ledestjerne å jobbe mot, med verdiene våre i bunn, sier han.

Del av flere prosesser

En visjon kan sies å være et mentalt bilde av fremtiden – et langsiktig, overordnet mål for virksomheten.

«Vi gjør hverdagen enklere og verden mindre» er visjonen til Posten. «Vi skaper uforglemmelige øyeblikk» er TV 2s visjon, mens Tønsberg kommune sikter på å være «Der barn ler».

Som øverste organ mellom landsmøtene er det forbundsstyret i Creo som er ansvarlig for gjennomføringen av visjonsarbeidet. Prosessen blir ledet av nestleder Christine Thomassen.

– Jeg vil si at vi egentlig ikke har hatt noen utadrettet visjon, sier Thomassen.

Hun forteller at Creo har hatt en intern strategi som i løpet av de siste årene har bidratt til å bygge et solid fundament for medlemsvekst og gjennomslagskraft. Det har nå gjort det mulig å løfte blikket og fokusere på å bygge et sterkere fellesskap.

Christine Thomassen
Creos nestleder Christine Thomassen. Foto:Sofus Greni

Creo skal dermed i gang med en rekke organisatoriske prosesser, forklarer nestlederen. Visjonsarbeidet kan ses som første del av en større sammenheng,

Prosessene befinner seg fremdeles helt i startgropen, men målet er at visjons- og verdiarbeidet skal være ferdigstilt i løpet av første halvdel av 2024.

Viderefører byrå-samarbeid

Tidslinjen for disse organisatoriske prosessene ble vedtatt under styremøtet i mars. Nå jobber Creo-styret med å legge et grunnlag som vil gjøre det mulig å ta arbeidet ut i organisasjonen etter sommeren.

– En målsetting for oss er at hele organisasjonen skal involveres i denne prosessen. Det krever at vi lager en realistisk fremdriftsplan med nok luft og rom for involvering, sier Thomassen.

Så tidlig i prosessen er ikke alle detaljer på plass, og heller ikke det økonomiske er skrevet i stein. Det Thomassen kan fortelle er at kostnadene kommer til å ligge godt innenfor det vedtatte budsjettet.

Kommunikasjonsbyrået Dinamo, som Creo har samarbeidet med i flere prosesser tidligere, inkludert da Musikkultur ble til Kontekst, skal bistå.

– Dinamo kjenner organisasjonen og Creos identitet godt. De skal være det vi kaller en profesjonell tilrettelegger, for det er viktig for oss at Creo eier denne prosessen. Her er det ingen ferdig visjon som vi har bestemt oss for, sier Thomassen.

– Alle har en visjon

En vellykket visjon må være formulert slik at folk flest synes den er samlende og troverdig, forklarer BI-professor og psykolog Jan Ketil Arnulf. Han har i en årrekke forsket på ulike temaer i krysningspunktet mellom psykologi og ledelse, deriblant visjoner.

Dersom en visjon fungerer, kan den blant annet bidra til å skape en sterkere plattform for samarbeid. Visjonen kan også bidra til å gi en sterkere forventningsavklaring til eksterne samarbeidspartnere.

Jan Ketil Arnulf
Visjonær: BI-professor og psykolog Jan Ketil Arnulf. Foto:Torbjørn Brovold/BI

Mange organisasjoner opplever derimot et sprik mellom visjonen man har i praksis og visjonen man sier at man har, forklarer Arnulf.

– Alle organisasjoner har en visjon, men ofte er den ikke uttalt. Hvis du forestiller deg at du jobber et sted som ikke har en visjon, da jobber du i dødens dal.

For at visjonen ikke bare skal være et ordtak, peker professoren på to kriterier. Først må den være troverdig og samlende, så må den bli retorisk uangripelig.

Visjonen må fungere slik at det ikke er lett å gjøre den om til en negativ versjon. Arnulf trekker frem den nåværende regjeringens første visjon som eksempel. «Nå er det vanlige folks tur.»

– Den lot seg låne ut til mye tull, fordi den var lett å tulle med, forklarer han og legger til:

– Men visjoner er per definisjon svulstige. Det kommer du ikke unna. Poenget er at siden den kommer til å være svulstig, vil det være lett å drive ap med den. Da virker den mot sin hensikt.

Kort og fyndig

Når man har styrt unna feilslutningene, peker Arnulf videre til skolebokdefinisjonen som han deler med sine studenter: En visjon skal være emosjonelt appellerende, inkludere og så enkel at den kan gjentas.

Med emosjonelt appellerende sikter han til ord som inkluderer, fordi de aller fleste bedrifter ønsker å invitere til oppslutning rundt det de gjør.

– Tenk at ja er bedre enn nei. Vi er bedre enn jeg, fordi emosjonelt appellerende, inviterende ord er bedre enn ord som stenger av.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre på plakat utenfor Oslo Sentralstasjon
Fungerte dårlig? «Nå er det vanlige folks tur» lot seg låne til mye tull, ifølge Jan Ketil Arnulf. Foto:Ali Zare / NTB

Videre forklarer professoren at det gjerne ligger mye arbeid bak visjonene som fungerer, som Obama-kampanjens «Yes we can» eller Nokias «Connecting people».

Arnulf mener at nettopp disse visjonene fungerer fordi, i tillegg til å være emosjonelt appellerende, er de enkle å huske. En god visjon er så enkel at den lar seg låne seg ut til slagord, arrangementer og powerpointer, eksemplifiserer han.

– En visjon skal være kort og fyndig. Den bør være gjennomtenkt, ikke minst slik at du ikke får utilsiktede bivirkninger, og den må være forankret.

Om den nye Creo-visjonen utfyller prinsipprogrammet og handlingsplanen, kan den implementeres i denne landsmøteperioden som strekker seg til 2026. Det er representantskapet i forbundet som skal fatte det endelige vedtaket om ny visjon.