Vil ha kulturskolene på banen mot skjev kjønnsfordeling ⋆ Kontekst
Foto:

Vil ha kulturskolene på banen mot skjev kjønnsfordeling

Kulturskolen må rekruttere annerledes for å hindre at jenter automatisk velger tverrfløyte og gutter velger trommer, mener jazzpianist Maren Selvaag.

Kjønn og instrumentvalg:

Valg av instrument følger kjønn. Ifølge en opptelling NRK gjorde før jul er ni av ti som spiller fløyte eller tar sangtimer, jenter. Ni av ti som spiller trommer, bass eller gitar, er gutter. Dette er ikke noe nytt. I boka «Musikk og kjønn – i utakt?» fra 2008 slår forsker Anne Lorentzen fast at kjønnsrollemønsteret slår tidlig inn når gutter og jenter velger instrumenter, og oppfordrer kulturskolen til å ta mer ansvar for å endre på dette. Jazzpianist Maren Mørreaunet Selvaag gjør nå det samme, sammen med INFI – International Network for Female Instrumentalists..

Gruppeundervisning i starten

– Vi i INFI ønsker oss et mangfold av jenter og gutter på alle instrumenter. Det tror vi er mulig ved å ta grep allerede i rekrutteringen inn til kulturskolene, sier Selvaag. Hun er selv plateaktuell jazzpianist, og altså medlem i INFI, som siden 2006 har jobbet for å rekruttere og inspirere flere jenter til å bli instrumentalister innen det rytmiske feltet.

– Jeg foreslår at kulturskolene endrer måten de organiserer undervisningen på. I stedet for at elevene velger instrumenter med en gang og går rett inn i den ressurskrevende en-til-en-undervisningen, bør de starte med en mer generell gruppebasert musikklære. Da kan man dyrke musikkgleden med rytmikk- og gehørbasert undervisning og få prøve flere instrumenter gjennom en instrumentkarusell. På den måten kan elevene velge instrument på et bredere grunnlag og i fellesskap med kulturskolene, og ikke ta impulsvalg som ofte er basert på indoktrinerte kjønnsmønstre.

Foto:

– Kulturskolene har et ansvar

Studiesjef Kjetil Solvik ved Norges Musikkhøgskole bekrefter at også deres opptellinger viser klare tendenser i hvordan kjønnene velger instrument.

– Man skulle tro at det sakte, men sikkert jevnet seg ut. Men forskjellene blir faktisk større. Færre og færre gutter spiller fløyte, og strykeinstrumenter som fiolin er i ferd med å bli et rent jenteinstrument, sier Solvik.

– Men så kan vi jo spørre: er det egentlig så farlig at jenter velger fløyte istedetfor trombone? Jeg mener det er mer problematisk at få jenter velger å bli dirigenter, komponister og jazzmusikere, sier Solvik.

Også Hilde Blix ved Musikkonservatoriet i Tromsø er enig i at kulturskolene bør ta mer ansvar.

– Jeg er absolutt enig i at de må tenke nytt rundt hvordan de rekrutterer. Endring skjer ikke av seg selv. Vi ser den samme kjønnsfordelingen her på konservatoriet, og gjennom forskningen har jeg funnet det samme mønsteret i toppstillingene i kulturlivet. Det er overraskende konservativt, sier Blix.

Les også: Små grep kan gi bedre kjønnsbalanse i musikklivet

Ønsker pålitelig statistikk

Kjønnsfordeling på instrument har ikke vært løftet som et felles, nasjonalt satsingsområde i kulturskolene, opplyser fagsjef Åste Selnæs Domaas i Norsk Kulturskoleråd. Hun er likevel enig med Maren Selvaag i at kulturskolene bør ha fokus på kjønn og valg av instrumenter.

– Generelt synes jeg det er flott at det tenkes ordninger som har fokus på kjønnsfordeling på instrument, sier Domaas og presiserer at kulturskolene ikke er så ensporet i rekrutteringen som Selvaag skal ha det til.

– Det finnes et utall varianter av inngang til nybegynnerundervisning i norske kulturskoler, inkludert «døråpner»-prosjekt, «første møte» i samarbeid med grunnskole og kulturkaruseller, så forslaget som skisseres er i grunnen ikke noe nytt.

– Likevel er det store forskjeller i hvilke roller jenter og gutter har i musikklivet. Bør ikke kulturskolene ta et større ansvar for å jevne ut kjønnsforskjellene?

– Jo, det er jeg ikke uenig i, men det har enn så lenge ikke vært et hovedfokus fra vår side fordi kulturskolene ikke har etterlyst det selv. Det vil være lettere å løfte dette som et felles satsingsområde når vi har pålitelige tall som synliggjør instrumentfordeling i forhold til kjønn. Vi prøver derfor å få på plass en god statistikkføring. Det er der vi kan sette inn støtet i første omgang, gjennom å tydeliggjøre de nasjonale skjevhetene på bakgrunn av pålitelige fakta, sier Åste Selnæs Domaas.

Les også: Bendiks langfinger til gutteklubben i musikkbransjen

Foto:

Gode rollemodeller

Inntil videre fortsetter Maren Selvaag og INFI med sitt rekrutteringsarbeid gjennom camper for jenter.

– Vi har hatt jazzcamper på skoler, kurs på jazzfestivaler og sommerleir på Toneheim. Neste camp blir under Melafestivalen i Oslo i august. I tillegg reiser vi straks til Uganda, forteller Selvaag, som er usikker på hvor stor aktiviteten blir fremover.

– Vi har fått dekket utgiftene våre gjennom tildelingen fra statsbudsjettet, men den ble først kuttet og dessverre fjernet helt fra 2017.

Å synliggjøre gode rollemodeller mener Selvaag er vel så viktig som endringen hun foreslår i for kulturskolen.

– De få kvinnene som spiller trommer, bass, gitar og andre mannsdominerte instrumenter må løftes frem. Blir vi eksponert for jenter som spiller disse instrumentene, som leder sin egne band, som komponerer og turnerer, vil det også påvirke holdningene hos gutter, jenter, foreldre og andre som påvirker instrumentvalg, sier Selvaag.

Apropos: I førstkommende utgave av Musikkultur på papir kan du lese om bassist Ellen Brekken i Hedvig Mollestad Trio.