Vil ha kulturskolelærere til å redde musikkfaget ⋆ Kontekst
Forsker: Bendik Fredriksen er stipendiat ved Musikkhøgskolen og forsker på det store frafallet av utdannede musikklærere i grunnskolen.
Forsker: Bendik Fredriksen er stipendiat ved Musikkhøgskolen og forsker på det store frafallet av utdannede musikklærere i grunnskolen. Foto: Anne Myklebust Odland

Vil ha kulturskolelærere til å redde musikkfaget

Bare åtte prosent av musikklærerne i grunnskolen har en musikkutdannelse på mer enn ett år. Kulturskolens 4000 lærere må bli en viktigere ressurs for grunnskolen, mener MFO.

Lærere med musikkutdannelse slutter å undervise i musikk. I grunnskolen er det nå kun åtte prosent av dem som underviser i faget som har mer enn ett års musikkutdannelse. Det viser Proba samfunnsanalyses kompetanseprofiler i grunnskolen.

Musikernes fellesorganisasjon (MFO) mener løsningen er at kulturskolelærerne trår til.

– Kommunenes 4000 kulturskolelærere kan være viktige ressurser for grunnskolens musikkundervisning, sier MFOs leder Hans Ole Rian.

Ødeleggende for barna

Grunnskolen krever ikke fagkompetanse for å undervise i musikk, men MFO har etterlyst det i flere år. I høringssvaret til utredningen Mer å hente, som handler om bedre læring for elever med stort læringspotensial, understreker Rian at det må kreves kvalifiserte lærere i kunstfagene, også i grunnskolen. Han vil at det opprettes langt flere kombinerte stillinger, der den ansatte pedagogen jobber både i kulturskolen og i grunnskolen.

– Det er sløsing med tid og penger å sette ufaglærte til å undervise i kulturfag. Det er også ødeleggende for barna. En offensiv satsing på kvalifiserte lærere i skolen må til, sier Rian.

Samarbeid i Tolga

Tolga kommune er eksempel på modellen forbundslederen ser for seg. Kommunen har ikke egne musikklærere, men kulturskolens lærere tar musikktimene. Samarbeidet skriver seg tilbake til da det ble forfattet en oppvekstplan i kommunen. En organisasjonsendring gjorde at kulturskolen og grunnskolen inngikk i en felles avdeling, kalt oppvekst. Lederne for de to skoleslagene jobber i samme bygg, har kontor i samme gang, og kan lett samarbeide.

Jobber sammen: Skoleleder Reidun Joten og kulturskoleleder Svein Gjelten Bakken har kontorer ved siden av hverandre. Det gjør samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole smidig.
Jobber sammen: Skoleleder Reidun Joten og kulturskoleleder Svein Gjelten Bakken har kontorer ved siden av hverandre. Det gjør samarbeidet mellom grunnskole og kulturskole smidig. Foto: Privat

– Vi tenker hele eleven, som får alt innafor skoletiden, både skolens musikktime og kulturskoleundervisning, sier Reidun Joten, skole- og barnehageansvarlig i kommunen.

Svein Gjelten Bakken, virksomhetsleder i Tolga kulturskole synes ikke det har vært vanskelig å motivere kulturskolelærerne til en kombinasjonsstilling.

– Jeg tror det er veien å gå for å løfte musikkfaget. Det er også en fin måte å skape større stillinger og bedre arbeidstid for kulturskolelærere. Men slike stillinger er aller best for elevene. De møter kjente fjes, der musikklærerne på skolen og faglærerne på kulturskolen er de samme. Tolga kommune har vært flink til å tenke bredt på oppvekst og styrer etter det afrikanske utsagnet om at det trengs en hel landsby for å oppdra et barn, sier Gjelten Bakken.

Frafalne musikklærere

Tolga er et solskinnseksempel. I flere kommuner slutter musikkutdannede lærere å undervise. Frafallet av musikklærere er tema for avhandlingen som Bendik Fredriksen jobber med. Han er stipendiat i musikkpedagogikk ved Musikkhøgskolen.

– Kan det være en god løsning å få kulturskolelærere til å ta musikktimene i skolene?

– Det er noen utfordringer som må imøtegås. Aller først må man spørre om kulturskolelærere faktisk har lyst til å jobbe i grunnskolen. Musikkfaget i skolen og instrumentalopplæring i kulturskolen er to ganske forskjellige fag, sier Fredriksen.

Forsker: Bendik Fredriksen er stipendiat ved Musikkhøgskolen og forsker på det store frafallet av utdannede musikklærere i grunnskolen.
Forsker: Bendik Fredriksen er stipendiat ved Musikkhøgskolen og forsker på det store frafallet av utdannede musikklærere i grunnskolen. Foto: Anne Myklebust Odland

Han peker på at kombinasjonsstillinger vil stille krav til god organisering, slik at den ansatte opplever seg inkludert på begge arbeidsplassene.

– Risikoen er at innleide kulturskolelærere kan føre til «outsourcing» av musikkfaget, og da er jeg usikker på hvor vi ender opp om noen år. Men hvis det fungerer, er sjansen stor for at elevene får et kvalifisert musikktilbud på skolen, sier han.

Frafallet er stort

Fredriksen har ikke tall på hvor stort frafallet av musikklærere i den norske skolen er, men sier undersøkelser i andre land viser det samme, nemlig en masseflukt fra yrket blant dem med høyest musikkutdanning. Musikk er ifølge ham et upopulært fag å undervise i, og faget hvor lærere internasjonalt rapporterer om lavest selvtillit.

– Det er et paradoks at musikkfaget har en omfattende læreplan, samtidig som de med utdanning slutter i faget, sier han.

Fredriksen har bakgrunn som musikklærer og kjenner seg igjen i det andre beskriver: Støy, mangel på utstyr, musikkrom og alt for mange elever i løpet av en uke, opptil 200.

– Det er disse forholdene man må se på for å få lærerne tilbake. De må fremfor alt få musikkrom å undervise i, og det gjelder enten det er grunnskolelærere eller kulturskolelærere som skal undervise, sier Fredriksen.

En kilde Musikkultur har vært i kontakt med, opplever kombinasjonen med jobb i grunnskole og kulturskole som svært utfordrende. Av hensyn til elevene ønsker hun å være anonym:

– Å være musikklærer er utrolig krevende. Jeg har nedtelling til engasjementet er over. Å undervise musikk på skole er noe helt annet enn å undervise instrumentalelever. Jeg vil heller kombinere kulturskoleundervisning med å frilanse, sier hun.

Vil ha videreutdanning

Leif Martin Kristoffersen er en av dem i Tolga kommune som er ansatt både som lærer i kulturskolen og som musikklærer i grunnskolen. Han synes det var attraktivt å få full stilling hos én arbeidsgiver, med arbeidstid på dagen. En forutsetning for å bli musikklærer var også at grunnskolene i kommunen har gode musikkrom og utstyr for undervisning.

– Jeg synes det er veldig positivt å ha en kombinert stilling. Jeg blir godt kjent med elevene siden jeg har mange av dem gjennom kulturskolen og kan bruke disse som ressurspersoner i musikktimene. Å kjenne dem og vite hva de kan bidra med er en kjempefordel, sier han.

Hans Ole Rian i MFO ber kunnskapsministeren om at det settes av 10 millioner kroner til å utvikle videreutdanningskurs for kulturskolelærere. Da kan det bli mer aktuelt for dem å ta jobb i grunnskolen.

– En del kulturskolelærere har ikke den pedagogiske kompetansen som må til for å få fast tilsetting i grunnskolen. Mange, både med og uten praktisk pedagogisk utdannelse, kvier seg dessuten for å undervise større klasser. Videreutdanning må på plass, sier han.

Han mener det vil ha mange positive sider dersom kulturskolelærere overtar musikkfaget.

– Vi får flere høykompetente musikklærere og kunst- og håndverkslærere i grunnskolen, og samarbeidet mellom kulturskole og grunnskole vil bli bedre og tettere. Det vil kunne bli en større helhet over den kulturelle og musikalske opplæringen av barn, sier Rian.