Vi tester nye, norske effektpedaler ⋆ Kontekst
Testerne: Staffan William-Olsson og Dagfin Hjorth Hovind.
Testerne: Staffan William-Olsson og Dagfin Hjorth Hovind. Foto: Even Finsrud

Vi tester nye, norske effektpedaler

Aalberg Audio begynner å nå ut i verden med sine helnorske effektpedaler. Rosinen i pølsa er at parameterne fjernstyres ved hjelp av en bluetooth-kontroller. Funker det?

Det er storveis at norske gründere satser på musikkutstyr. Både Sverige og ikke minst Danmark har produkter som ligger i verdenstoppen og det er ingenting i veien for at norske firmaer skal klare det samme.

Aalberg Audio er basert i Trondheim. De har tatt utstyrsbransjetyren ved hornene og har begynt å lage helnorske effektpedaler. Parameterne fjernstyres ved hjelp av en bluetooth-kontroller. Funker det?

Gitaristene Staffan William-Olsson og Dagfin Hjorth Hovind tok på seg oppgaven å sjekke om konseptet er en god idé. Pedalen er i sin helhet designet og produsert i Norge.

– Umiddelbart synes jeg det er en kreativ idé, men ser ikke umiddelbart kunden her, sier Hjorth Hovind.

– Den åpenbare brukeren er den kreative, soundscapegitaristen av type Eivind Aarseth, for mulighetene ligger i samspillet mellom den trådløse kontrolleren og effektpedalen, sier William-Olsson.

Blåtann

Hver pedal har tre parametere man kan kontrollere ved hjelp av en liten bluetooth-kontroller. Ved hjelp av noen tastetrykk bestemmer man hva musikeren skal kontrollere. For eksempel bestemmer man på ekko-pedalen om musikeren skal kontrollere feedback eller repeats. Alt skjer i sanntid og musikeren slipper å bøye seg ned, men kan styre det hele fra kontrolleren, som plasseres der musikeren vil. Den kan festes på reima ved hjelp av en klype, på jakkeslaget eller slipset, eller man bruker borrelås rett på gitaren og plasserer den sammen med de andre kontrollene. Man kan lage oppsett hvor man enten kontrollerer én pedal eller flere samtidig.

Rosinen i pølsa: Pedalene styres med bluetooth-kontrolleren.
Rosinen i pølsa: Pedalene styres med bluetooth-kontrolleren. Foto: Pressefoto

Ingen secondary functions

Det første ankepunktet dukker fort opp.

– Jeg finner ingen såkalte secondary functions, sier Hjorth Hovind.

Det betyr at det ikke er mulig å velge forskjellige modus. På en ekkopedal kan man for eksempel velge mellom simulert bånd-ekko eller forskjellige EQ-forhåndsinnstillinger.

– Disse pedalene har kun de funksjonene som er klare i dagen. Vi klarte ikke å finne secondary functions – og så hemmelige kan ikke slike funksjoner være, sier Hjorth Hovind.

– Det kan ha å gjøre med at slike ting gjør pedalen dyrere og at poenget primært er fjernkontrollen, sier William-Olsson.

Ser ikke funksjonslysene

For å kunne vite hvilken funksjon som til enhver tid er aktiv, må man se dette på pedalen. Men hvordan fungerer de under sterkt lys?

– Det er ikke uvanlig å spille ute på dagtid på festivaler eller på scener med sterkt lys. Her er du avhengig av å se, sier William-Olsson og tar pedalene ut i dagslys.

– Sjanseløs. Jeg ser ingenting av funksjonslysene. Det er et stort minus. Riktignok er det mange dunkle scener, men alle er ikke det.

Strømforsyning

I starten opplever vi en del støy i pedalene, for eksempel støy når du trykker på pedalen og en sakte oscillerende lyd som ikke er mulig å isolere.

– Det er mest trolig strømforsyningen, sier William-Olsson.

– Det bare understreker det generelle poenget i å ha god og tilstrekkelig strømforsyning. Støyen blir borte når vi plugger de hver for seg. Dette er et problem som ikke ligger i pedalene, menkanskje de er vare for den slags, spør Hjorth Hovind.

Våre testeksemplar ble levert med en såkalt daisy-chain-strømforsyning, altså at én gir strøm til alle. Ifølge spesifikasjonene skulle den være tilstrekkelig.

Låter fint

– Bortsett fra mangelen på secondary functions, så låter alle pedalene fint, sier William-Olsson.

– Det er in med stomp-bokser og selv om trenden går mot små pedaler, så ser det ut som om motivasjonen for å gjøre dem såpass store er nettopp tydelighet. Synd de var så lyssvake. Det er særlig på ekko-pedalen at mangelen på flere funksjoner er tydelig. For eksempel kunne jeg tenkt meg at den hadde EQ for å rulle av litt topp og bånn. Det må du ha hvis du har high-gain-signaler.

Ny måte å styre effekter på

– Er gitarister en konservativ gjeng? Er de vanskelige å overbevise om å prøve noe nytt?

– Nja, men det er nå slik at mange behov er ganske definerte og man har funnet en måte å fungere på, sier Hjorth Hovind.

Testerne: Staffan William-Olsson og Dagfin Hjorth Hovind.
Testerne: Staffan William-Olsson og Dagfin Hjorth Hovind. Foto: Even Finsrud

Han forklarer at det å stå på en scene og trykke på knapper og styre expression- eller volumpedaler med føttene er en del av jobben som gitarist.

– Med denne må vi faktisk venne oss til en ny måte å styre effekter på, hvor vi i tillegg må slippe en hånd fra gitaren. Det krever tilvenning, sier han.

William-Olsson har oppdaget en komplikasjon i samme gate.

– Jeg finner ingen umiddelbar plass til kontrolleren. På reima får den litt rar vinkel, og jeg for min del liker ikke å bruke borrelås på gitaren, sier han.

For hvem?

– Jeg synes ideen med bluetooth-styring er kreativt og en side av meg ønsker at det ga mer aha-opplevelse enn jeg fikk, sier Hjorth Hovind, og fortsetter:

– Hvem er kunden, hvem er brukeren? Har markedet ventet på denne?

Han sier at han tror at man må være mer enn normalt interessert og åpen for å sette seg ned og forske nok til å finne styrkene ved pedalen. Og at selv da er det kanskje for få muligheter.

– Hvis du spiller i et typisk cover-band, trenger du gjerne ett sett presets som du kan jobbe litt med ved å bruke expressionpedaler og det må kunne byttes kjapt. Selv om bluetooth-kontrollen er rett på, så er det styr å bytte program. Det tar for lang tid. Det er heller ikke optimalt hvis du sitter i orkestergraven eller er på TV, sier han.

William-Olsson peker på et annet problem: Oppsettet på fjernkontrollen er ikke helt intuitivt.

– Når jeg leser bruksanvisningen, er det mange innstillinger hvor du må ta ut strømmen, vente to sekunder, holde knapper inne, vente på lys, trykke to ganger kjapt, trykke en gang og så videre. Det er nok for å redusere mengden knapper og dermed prisen, men det er litt tungvint. Hvis man skal sette kontrollene for flere bokser samtidig, så er brukergrensesnittet alt annet enn enkelt.

Oppsummering

Aalberg Audio har på kort tid fått til mye og ideen virker meget god, men våre testere er enige om at det hele ennå ikke er helt ute av rugekassa. Spørsmålet om hvem som er den tenkte kjøperen dukket raskt opp. Fremfor alt savnet testerne de såkalte secondary functions, og et mer intuitivt brukergrensensitt. Men pedalene låter fint og det kan hende det finnes bruksområder som vår test ikke fanget opp.

Om testerne

Staffan William-Olsson

Staffan (t.v.) flyttet til Oslo fra Gøteborg i 1986 og har spilt souljazz med The Real Thing, stringswing med Hot Club de Norvège, heavyrock med Sons Of Angels, fusion med Mezzoforte og Babylon Brothers, samt forskjellige jazzprosjekter som Sharp 9 og Staffan William-Olsson Trio.

Dagfin Hjorth Hovind

Fra Vormsund, bor i Oslo. Aktuell som kapellmester og gitarist på Elvis – en storslått hyllest. Plateprodusent, komponist/låtskriver, studiotekniker og gitarlærer. Medvirket på flere plateutgivelser både som låtskriver, produsent, gitarist og perkusjonist.

Har blant annet spilt med Gudny Aspaas, Karin Wright, Julie Willumsen, Signe Marie Rustad, Stephen Ackles, Ackles, Flaata & Busk, Hank Von Helvete, (Elvis)TCB-Band og Frode Johansen.