– Verden ser nok ganske lik ut, men samtalen er annerledes
Da Balansekunst oppretta en rådgivingstelefon om seksuell trakassering, ringte en gruppe de ikke ante trengte hjelp. Snart to år etter at linja åpna, skulle Siri Haugan Holden ønske at telefonen kimte litt oftere.
To år etter #metoo:
Kulturlivets egen #metoo-telefon har ringt litt sjeldnere enn foreningen Balansekunst hadde regna med. Tilbudet ble etablert i januar i fjor.
– Jeg veit ikke om vi skal si at det er overraskende. Kanskje er det heller sånn at terskelen er høy for å ringe, sjøl om dette er et lavterskeltilbud, sier Siri Haugan Holden.
Hun er daglig leder i Balansekunst, en forening som jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv.
• Les også: Etter metoo
– En gruppe vi ikke ante trengte hjelp
Holden håper flere vil ta i bruk telefonen, som ble etablert som en direkte følge av #metoo-kampanjen. Behovet er stort, erfarer hun når hun er ute i felten og snakker med folk. Det er riktignok én gruppe som helt uventa har benytta seg av rådgivningstilbudet:
– Det har vært spennende å oppdage at det er en annen gruppe som har hatt behov for rådgiving enn det vi først tenkte, nemlig arbeids- og oppdragsgiverne. Telefonen ble i utgangspunktet oppretta for personer som sjøl hadde blitt ramma av seksuell trakassering. De har også ringt, men vi har i tillegg fått telefoner fra dem som vil ha råd om hvordan de skal navigere i ulike saker, forteller Holden.
• Les også: Varselsaker og tiltak ved utdanninger, kurs og i ensembler
Mellom hashtag og ærekrenkelser
Et av de vanligste spørsmålene fra arbeids- og oppdragsgiverne er hvordan de skal forholde seg til personer det er blitt varsla om, men som ikke har fått noen dom.
– Man veit at det finnes personer som beveger seg fra sted til sted, med varsler i bagasjen. Det råder mye usikkerhet om hvordan man skal forholde seg til dem, forklarer Holden.
– Hva er rådgivingstelefonens svar på det?
– Vi har jurister som svarer på disse spørsmålene, og de maner til varsomhet. Det handler blant annet om måten man snakker om hverandre på, sier Holden, som innrømmer at dette er et krevende terreng.
– Det er en tosidighet her: På den ene siden vil man ikke at det bare skal bli med hashtagen. På den andre siden må vi ikke havne der at vi begår ærekrenkelser.
• Les også: Første store undersøkelse i kulturlivet: 32 prosent har vært utsatt for seksuell trakassering
Det handler om maktmisbruk
Trakassering på arbeidsplassen er et annet tema som blir diskutert over telefonlinjene hos Balansekunst. Dette er en form for trakassering som ikke er seksualisert.
– Det kan for eksempel handle om dårlig lederskap. Og dette er spennende, synes jeg, for disse temaene henger sammen. All trakassering rangerer under maktmisbruk. Det er fint at telefonen også kan brukes til denne typen saker, og ikke er begrensa til seksuell trakassering, mener Holden.
I januar 2020 åpner for øvrig også Likestillings- og diskrimineringsnemnda en rådgivingstelefon for håndheving av forbudet mot seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven.
• Les også: «Skam er den mest ensomme følelsen i verden»
Opplever grunnleggende vilje til endring
Det er gått to år siden #metoo-kampanjen starta som en hashtag og tok av til å bli et dominerende tema i den offentlige samtalen.
– Hvordan ser verden ut nå, sammenligna med for to år siden?
– Verden ser nok ganske lik ut, men jeg tror at samtalen er veldig annerledes. Jeg opplever en grunnleggende vilje til endring. Det største og mest konkrete som har skjedd er at mange har fått på plass og forbedret rutinene sine for varsling og håndtering av saker. Det er skritt ett, og så er skritt to å skape holdningsendring. Der har vi en lengre vei å gå, mener Holden.
• Les også: Live Maria Roggens innlegg: «#metoo: Det er så lett å la være å tråkke på andre. Bare slutt med det.»
– Samtalen må fortsette
Et av Balansekunsts bidrag til å endre holdninger er det nyopprettede Balansemerket.
– Med denne merkeordningen inviterer vi til en samtale om maktstrukturer, hvilke ubevisste normer vi følger på arbeidsplassen, forklarer Holden.
Balansemerket kan gis til små og store arbeids- og oppdragsgivere, og til frittstående og løsere ensembler og konstellasjoner. Merket innebærer kursing, som i neste omgang fører til tiltak, og når dette er gjennomført kan virksomheten få Balansemerket. Merket er en bekreftelse på at organisasjonen er bedre rusta til å håndtere saker som gjelder seksuell trakassering. Dessuten følger det med en forpliktelse om kontinuerlig arbeid med temaet.
– Det er veldig viktig at man fortsetter å være tydelig fra ledernivå på at dette er en samtale som ikke bare er ok, men som man ønsker å ha. At vi ikke havner der at det igjen blir vanskelig og ubehagelig å ta opp ting, sier Holden.
• Les også: Psykolog mener begge parter må tilbys hjelp
Trygghet i den grenseløse kunsten
Hun understreker at det å øke bevisstheten om seksuell trakassering og maktmisbruk i kulturlivet ikke handler om å utrydde karismatiske ledere eller kneble sterke personligheter.
– Kunsten er et grensesprengende felt, og det skal den fortsette å være. Men det må være trygt i det grenseløse, sier Holden.
Creo, Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere, Norsk Sceneinstruktørforening, Dramatikerforbundet og Balansekunst inviterer i dag til toårsmarkering for #metoo-kampanjen på Dansens Hus i Oslo. Her blir det samtaler fra scenen med ulike kulturaktører, og workshop med Balansekunst.
– I dag setter vi en fot i bakken og stiller spørsmålene: Hva har egentlig skjedd? Er det annerledes å være utøver nå enn for to år siden, spør Holden.
Noen svar får du muligens på Dansens Hus i ettermiddag.
• Relaterte saker:
Musikken som overlevelsesstrategi
Bruker metoo-erfaringer i egen kunst
#metoo: Balansekunst med åtte tiltak til kulturministeren