Vår oppgave er å være motvekten til KI

Musikkbransjen befinner seg ikke lenger i en overgangsfase. Vi har gjennomgått en fundamental endring av hele næringskjeden.

I over et tiår har vi jobbet under illusjonen av at strømming var sluttstasjonen for distribusjon av musikk. Dersom låten var god nok, trodde vi, ville den klare å finne frem til publikum på tross av at «systemet» ropte tilbake at verdien av en innspilling gikk til null.

I 2026 vet vi at dette kartet ikke lenger stemmer med terrenget. Vi står i et landskap preget av strukturell endring, algoritmisk hegemoni og en flodbølge av syntetisk innhold som konkurrerer med innspillinger gjort av blod, svette og tårer.

Og 97 % av lytterne kan ikke lenger kan skille mellom AI-generert musikk og menneskeskapt musikk.

Spørsmålet nå er ikke lenger hvordan vi skal navigere i strømmeøkonomien, men hvordan vi skal overleve kollapsen av den.

Når overflod blir den nye normen

Hver eneste dag lastes det opp over 100 000 nye låter til strømmetjenestene. Hvis vi sier at hver nye låt i gjennomsnitt er to hundre sekunder lang, rekker man gjennom et helt liv kun å lytte til musikken som produseres i løpet av 130 dager.

I dette regnestykket hører dette også med: Godt over halvparten av produksjonen til strømmetjenestene i dag er allerede nå ki-basert musikk.

Denne eksponentielle veksten har skapt det Mike Biggane, tidligere sjef for kuratering i Spotify, kaller «trafikkorken» (the traffic jam); i et personalisert system prioriterer algoritmene trygghet og lener seg på tidligere data om hva lytteren vanligvis hører på.

En ny utgivelse representerer en risiko for at brukeren slutter å lytte og går til neste app på telefonen sin. Strømming av musikk konkurrerer om oppmerksomheten din med for eksempel invasjon av Grønland, gode tips om slanking, tante Berits bursdag etc.

Ny musikk drukner i konkurranse med alt annet.

Økonomien: Myten om «en stream»

Samtidig som musikkvolumet eksploderer, avslører analyser at verdien av en enkelt avspilling er gått nærmest til null.

Analyser av mine egne avregninger fra 2025 viser hvordan disse tallene er.

Under er tre ulike eksempler. Alle utregningene er laget ved å laste opp avregningene fra Tono og The Orchard av en sang – som jeg har skrevet 90 % av og eier 100 % av masteren til – til Google Gemini 3.

Eksempel A: «Hobbyprosjektet» (5 000 strømminger på Spotify)

Dette er realiteten for mange norske utgivelser.

• Master: 5000 avspillinger med en inntekt fra Spotify på $0.0045 per avspilling, blir ca. 250 kroner. Minus 15 % til distribusjon (for meg The Orchard) gir meg ca. 210 kroner for denne sangen.

+ Tono: 5000 avspillinger x 0.01 kroner pr. avspilling = 50kr. Med en andel på 90 % gir dette meg 45 kroner.

= Totalt: 255 kroner.

Eksempel B: «Norsk radiohit»

500 000 avspillinger fordelt på ulike plattformer: 80 % Spotify, 10 % Apple, 10 % YouTube Music. Alle tall er netto inntekt.

• Spotify (400 000 avspillinger): Master: 16 830 kr. Tono: 3 600 kr.
• Apple Music (50 000 avspillinger): Master: 4 207 kr. Tono: 810 kr.
• YouTube Music (50 000 avspillinger): Master: 3 506 kr. Tono: 540 kr.
= Totalt ca. 29 493 kr.

Eksempel C: «Enorm hitlåt i norsk sammenheng»

Hvis låten oppnår 1 million avspillinger på Tidal (teoretisk scenario).

• Master: 1 000 000 avspillinger med inntekt fra Tidal på $0.0128 per avspilling, blir cirka 140 800 kroner. Minus distribusjon gir dette meg cirka 119 680 kr.

+ Tono: 1 million avspillinger x 0.022 pr. avspilling = 22 000 kr. Med en andel på 90 % gir dette meg 19 800 kr.

= Totalt 139 480 kr.

Ny strategi: Bearbeidelse og ståsted

Så, hvor etterlater dette oss? Hva er igjen? Svaret, slik jeg ser det, ligger i tre endringer for hvordan vi burde se på en innspilling, oss selv og på konsertene:

1. Fra master til bearbeidelse

Den offisielle masterinnspillingen er ikke lenger sluttproduktet, men råmaterialet. Det er «Sped- up»-versjoner, «Slowed + reverb» og remikser på plattformer som TikTok som nå driver oppdagelse av ny musikk.

Når fansen deretter prøver å finne den samme musikken på andre plattformer, kjenner de ikke igjen det de likte på TikTok-versjonen.

Som en følge av dette har Spotify også tatt steg i denne retningen. Selskapet har rullet ut og testet flere funksjoner som lar deg være din egen DJ direkte i appen.

Her kommer nye konflikter om hvordan betaling av dette skal gjøres og til hvem.

I tillegg til dette har de store plateselskapene gjort avtaler med de største KI-musikk selskapene for å kunne lisensiere lovlig alt de allerede har lært opp motorene sine med ulovlig.

Dette ser ut til å være en strategi for å ikke havne i samme fellen man gikk i 1999 med Napsters ulovlige distribusjon av musikk, et selskap som for øvrig nylig lanserte sin egen KI-musikkgenerator. «Det neste Napster-øyeblikket» er slagordet.

Samtidig gjør andre musikknettsteder og tjenester det motsatte. I januar erklærte det amerikanske nettstedet Bandcamp.com at de bannlyser Ki-musikk på sine sider.

Uansett fjerner «platebransjen» seg nå fra tidligere forretningsmodeller – å bygge opp en artistkarriere – til å forvalte eierskapet de har til innspillinger på nye måter og cashe inn der det er mulig.

Vi kan se på dette som vandalisme av kunsten, men helt siden DJs på 70-tallet begynte å prate oppå platene de spilte, har innspilt musikk blitt brukt igjen og igjen for å skape nye lyder og sjangere.

Jeg tror flere vil forsøke å bruke plattformer som Bandcamp til å distribuere musikken sin direkte til fansen fremover fremfor å satse på å bli hørt i Spotifys jungel. Hva med en norskspråklig plattform for salg av norsk musikk? Her kan det være noe å ta tak i for den rette gründeren.

Min taktikk: Bruk KI som skisseblokk og verktøy for volum. Lær deg hva du skal og ikke skal gjøre.

2. Endre tankesettet: Fra musiker til kunstner

Det viktigste skiftet er eksistensielt. I en verden av kunstig perfeksjon, blir menneskelig feilbarlighet den nye valutaen. Maskinen kan kopiere stilen din, men den kan ikke kopiere historien din, smerten din eller identiteten din.

Jeg ser en parallell til Black Metal-bølgen på 90-tallet. Som en reaksjon på det polerte og produserte, oppsto noe rått, stygt og farlig «ekte». Vår oppgave i 2026 er å være denne motvekten til KI. Vi må investere alt i vårt unike ståsted. Hvem er du? Hva står du for?

3. Konserten: Det fysiske møtet

Konserter kan ikke lenger bare være reproduksjon av lyd (den er perfekt på plate/AI), de må være en opplevelse. Det handler om ritualet, svetten og fellesskapet. Konsertene blir de eneste stedene vi må forholde oss til andre mennesker fysisk, utenfor algoritmene. Dette kan føre til nye samarbeid ut over tidligere sjangergrenser og helt nye opplevelser av tilhørighet og musikk. Jeg tror dette vil være en positiv utvikling av helt ny musikk som bare finnes i liveformatet også.

Fremtiden tilhører slik jeg ser det ikke den dyktigste håndverkeren. Den rollen har maskinen tatt. Fremtiden tilhører den mest unike kunstneren.