– Jeg hadde ikke selvtillit
Imaget som mange tilegnet ham var påtatt, sier musiker, produsent, DJ og jubilant Tommy Tee. Nå forteller han om braksuksess, «en god knekk», kamper mot Sporveien og hvorfor ingen han jobber med får bruke kunstig intelligens.
Han gikk fra opprørsk outsider til poptjenerne på midten av 90-tallet, godt hjulpet av megahiten «Takin’ Ova».
– Warner Music la en halv million kroner på bordet. Men jeg var tidlig bevisst på at det å være independent var en styrke. Så jeg takket nei til avtalen. Og så ga vi ut låten selv.
– Vi gjorde en opptreden i Oslo Spektrum i 1998 med ti tusen mennesker, og folk kunne teksten. Det var et slags Beatles-brøl. Da skjønte vi at: Oh shit, her skjer det ting, sier Flåten.
Det var kontroverser og medieomtale, spesielt rundt en «graffitikrig» med Sporveien. Tommy Tee, musikeren, produsenten og plateselskapssjefen fremsto da likevel som kompromissløs i sin fremtoning.
– Jeg har hørt mange i ettertid som har pratet om selvtilliten min på den tiden. Men den var påtatt, for inni meg hadde jeg ikke så mye selvtillit. Jeg hadde ikke selvtillit til å ville bli en artist.
Men etter den kommersielle suksessen fikk han «en god knekk» på 2000-tallet.
– Jeg bygde et enormt studio, brukte alle pengene jeg hadde, pluss litt til, og satte meg i gjeld.
– Jeg er dårlig på penger, men bedre på musikk, forteller Flåten i Kontekst-podkasten.
Nå, som mange andre musikere, forsøker han å navigere i KI-alderen. Men selv om teknologien byr på helt nye muligheter for sampling og låtsnekring, holder Tommy Tee seg unna.
– Det er sjeledrepende, sier han om KI.
Han ønsker også at alle han jobber med, holder seg unna kunstig intelligens i musikken.
– Hele poenget med å lage musikk er jo veien. Vi skal sette AI til å tømme søppel og vaske do. Ikke til å lage kunst. Kunst er jo livets frukt.
Hør intervjuet med Tommy Tee her i artikkelen, eller i Kontekst-podkasten der du hører podkast, for eksempel Apple Podcasts eller Spotify.
