Hvor mye er én Boye?
Terje Boye-Hansen til minne. Skrevet av hans venn Torodd Wigum.
«Det må være mulig å oppnå et brukbart resultat, selv om man er i godt humør».
Det var mottoet til dirigenten, ildsjelen, den norske kunstmusikkens forkjemper, kulturpersonligheten og den kunnskapsrike Terje Boye Hansen, som gikk bort 5. november.
For meg var han også et stort forbilde og en god venn. I det jeg skriver dette, sitter jeg med hans digitaliserte partitur av Sverre Jordans Cellokonsert, opus 51, ved siden av meg. Det var det siste norske musikkverket han fant manuskriptet til og tilrettela/digitaliserte partitur og stemmer.
Og den siste gangen jeg møtte ham, var da cellisten Sandra Lied Haga og pianisten Jan-Bjørnar Sture møttes på Gamle Rådhus i Oslo tidligere i høst for å spille igjennom nettopp denne konserten.
«Er ikke dette flott musikk, da!» utbrøt Terje begeistret etter gjennomspillingen. Begeistringen og entusiasmen for den norske «glemte» musikken hadde han i fullt monn hele livet ut. Og han hadde rett, det er virkelig en flott konsert!
Første orkester til mølla!
Denne begeistringen og entusiasmen gjaldt underforstått også for de norske komponistene. De siste årene delte han utrettelig «Dagens norske komponist» på sin FB-side, og vi var mange som satte stor pris på denne formidlingen av norsk musikk- og kulturarv. Terje hadde møysommelig bygget opp sitt eget kartotek over norske komponister, både de fra tidligere tider og de høyst nålevende. Senest to dager før sin bortgang delte han biografien og verklisten til Halfdan Jebe (1868-1937).
Av alle de «glemte» norske komponistene som Terje (gjen) oppdaget, var nok Hjalmar Borgstrøm (1864–1925) den komponisten han selv satte høyest. Derfor betydde det mye for Terje at han fikk spilt inn begge Borgstrøms operaer, «Thora på Rimol» og «Fiskeren», i tillegg til komponistens fiolinkonsert og flere andre orkesterverker.
«Nå kan vi i hvert fall høre hva dette er!», som han selv sa.
Terje var så mye. Han var opprinnelig fagottist før han ble dirigent, han var sjefdirigent i Kristiansand Symfoniorkester 2001-2006, han var én av stifterne av OscarsborgOperaen og Oslofjord Kammerfilharmoni, han fikk prisen som «Festivalens dirigent» ved den internasjonale festivalen «Neue Musiktheaterwerkstatt» i Berlin i 1988, han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 2020, han var æresmedlem av Norsk Tonekunstnersamfund og han var én av stifterne av Foreningen Norges Musikkdramatiske Arv, FNMA, som ble stiftet i 2021. For å nevne noe.
Det han selv snakket mest om fra sitt lange og rike virke i vårt musikkliv, var nok Riksoperaen. Og han var en fabelaktig historieforteller, også med ord. Han elsket å dele historier fra både på og av scenen fra de utallige oppsetninger rundt om i vårt langstrakte land i regi av Den Norske Opera & Ballett gjennom mange år. Han la aldri skjul på sin store skuffelse over at denne virksomheten forsvant da det nye operahuset sto ferdig i Bjørvika.
I tillegg til de mange norske musikkverkene han til stadighet jobbet med, la han også de senere årene ned en omfattende innsats med å nedskrive historien til Riksoperaen. La oss håpe at gode krefter kan fullføre denne dokumentasjonen av en viktig del av vår operahistorie.
Og bare noen dager før han gikk bort, hadde vi en lang prat på telefonen om NRKs viktige rolle som allmennkringkaster. Han var alvorlig bekymret for NRKs (manglende) vilje til å ivareta den norske kunstmusikken og musikkarven. Dette skrev han også en kronikk om, som ble delt på Kontekst.no uka før han gikk bort. Og han hadde flere programforslag til nye «Lyttekvelder til norsk musikk», som vi to sammen startet opp i hovedstaden sist vår.
Terje var en «god gammeldags musikant», og det er et honnørord i min verden. Han fikk amatørkor rundt omkring i det ganske land til å klinge som gode operakor i løpet av én prøve, han «sydde sammen» de store operaer på kortere tid enn noen andre jeg har opplevd, han spredde trygghet og musikkglede, han var en praktiker (nok et honnørord) og alle hans tilrettelegginger av utallige norske verk var med tanke på å få notene praktisk tilgjengelig for å bli spilt. Nå er det opp til oss andre å få framført all denne «glemte» norske musikkarven.
Hvor mye én Boye er? Jo, på starten av årtusenet dirigerte Terje hvert år nyttårskonserter med Kristiansand Symfoniorkester. Tanken om et nytt konserthus der i byen var absolutt til stede, og på én av konsertene hadde visstnok én av byens ledende politikere proklamert at Kristiansand kommune hadde bevilget NOK 5000 (..!) til prosjektering av nytt kulturhus. Da tok Terje spontant mikrofonen og sa at han også ga NOK 5000 til dette gode formål.
Med det var verdien skapt: Én Boye = NOK 5000.
Takk for innsatsen, Terje! Du var verdt mange Boyer, du!
