Jeg har vært nødt til å forlate scenen og stå i et annet rom og synge. Jeg har hatt på meg støvmaske på scenen. Av og til er det så mye røyk at vi ikke ser dirigenten, forteller Katarina Wikström. Mezzosopranen i operakoret ved Den Norske Opera & Ballett ble sykmeldt fra stykket Cosi Fan Tutte, på grunn av store mengder røyk på scenen.

Legeerklærte røykplager

På de fleste store sceneproduksjoner henger scenedisen nærmest konstant i lufta. Lyskasterne får en ekstra dramatisk effekt når strålene treffer den tynne tåken av røyk. Men helt ufarlig er den ikke. Flere sangere, skuespillere og scenearbeidere får stemmeproblemer og luftveisplager.

– En kollega har slitt med bronkitt, en annen har problemer knyttet til astma og en tredje har røykallergi. Vi er seks til åtte ansatte i operakoret som har hatt større eller mindre problemer grunnet scenerøyk og har sendt inn klager, sier Katarina Wikström. Selv har hun fått legeerklæring på at hennes luftveisplager skyldes eksponering for scenerøyk.

– Jeg gikk til legen da stemmen min sviktet. Jeg var hes, rød i øynene, hadde kondis som en 90-åring og våknet med slimhoste om morgenen. Etter en lang utredning fikk jeg bekreftelse fra Nav om at de arbeidsrelaterte plagene var godkjent som yrkesskade.

Katarina viser fram et brev fra Arbeidstilsynet, der det står at hun har astma og hoste grunnet eksponering for scenerøyk.

Les også: Scenerøyk inneholder nordsjøolje

Frustrerende

Som regel er løsningen på problemet at Katarina går av scenen når det er mye røyk, og kommer inn igjen når det er blitt mindre. Under fjorårets publikumssuksess Tryllefløyten skulle hun og to kolleger spille utenomjordiske vesener og fant ut at de kunne ha på seg blåmalte støvmasker som en del av kostymet.

– Vi prøver å finne løsninger, men av og til er det ikke annet å gjøre enn å sykmelde seg. Det er utrolig frustrerende og demotiverende å bruke lang tid på å øve inn et helt stykke, for så å finne ut at scenen skal være fullstendig røyklagt.

Katarina ønsker mer oppmerksomhet rundt scenerøyk og en større forståelse for de potensielle helsefarene.

– Det kan ta mange år å utvikle overfølsomhet eller astma. Derfor er det viktig å begrense bruken av scenerøyk og informere om helsefarene. De fleste opplever scenerøyken som uproblematisk. Vi som blir syke av den møter dermed liten forståelse i bransjen. Ansatte andre steder får oppfylt sine krav om et røykfritt arbeidsmiljø. Hvorfor skal det være annerledes i underholdningsbransjen, spør Katarina Wikström.

Ønsker større åpenhet

Det er ikke bare sangere som sliter med røyk. Skuespiller Dennis Storhøi mener det er på høy tid med mer åpenhet og dialog rundt bruken av scenerøyk på teatrene.

– Når folk blir helt svarte i nesa etter å ha stått lenge på scenen, er det klart det er stoffer her som enkelte kan reagere på. Jeg vet at noen får problemer, mens andre ikke reagerer i det hele tatt, sier Storhøi.

– Personlig kan jeg få stemmeproblemer når det er mye røyk på scenen, særlig under musikaler, der man veksler mellom tale og sang. Da kan jeg miste grunnbassen og topptonene. Jeg har opplevd at hele ensembler har hatt problemer under enkelte forestillinger. Svart snørr og tørre slimhinner er ikke uvanlig, og røyken er et hyppig samtaletema blant musikalskuespillere.

Les hva ekspertene sier: Kan være skadelig

Dennis Storhøi sier han forstår at scenerøyk har en viktig kunstnerisk effekt.

– Vi skuespillere ønsker jo at produksjonene skal se så bra ut som mulig, men hele bransjen er tjent med en større åpenhet rundt dette. Vi må kunne si fra hvis vi opplever symptomer og spørre hva røyken egentlig inneholder, uten å bli stemplet som hypokondere. Skal vi finne løsninger, må vi kunne ha en god dialog med inspisienter og lysteknikere. En gang jeg spilte Tevje i Spellemann på taket og skulle synge Om eg var ein rik mann, slet jeg plutselig med å komme ned på de dypeste tonene. Da ba jeg om å få prøve noen forestillinger uten røyk, og det hjalp. Vi må kunne spørre om det virkelig er nødvendig at maskinene står og pumper inn røyk et par timer før og under prøver.

Dialog er løsningen

Varatillitsvalgt i operakoret, Nanna Maria Cortez, bekrefter at flere opplever problemer med scenerøyk. Hun tror løsningen er å holde røyknivået mest mulig nede, kutte ut røyk på prøvene og finne løsninger i dialog med regissør og lysdesigner.

– Vi vil jo alle at det skal se fint ut, så dette er en vanskelig problemstilling. Men når røyken fører til at det blir færre sangere i koret, går det ut over den jobben vi gjør og det kunstneriske resultatet. Det blir tyngre å synge for oss som må gjøre jobben til dem som ikke kan stå i røyken. Da må man vurdere hva som er viktigst, store mengder røyk eller et fulltallig kor.

Måler røykmengden

Teknisk direktør Karl Hanseth ved Den Norske Opera & Ballett mener de allerede gjør mye for å imøtekomme ønskene fra de ansatte.

– Vi har alltid en gjennomgang i forkant av hver oppsetning om bruk av scenerøyk og dette inngår i våre faste rutiner. Vi kjører for eksempel ikke røyk på alle prøver med spillelys, men kun de prøver hvor vi mener det er absolutt nødvendig. Regi- og koreografteam og lysdesigner blir tidlig informert om våre interne retningslinjer. Vi styrer hva slags type røyk som kjøres, og når det kjøres, skriver Hanseth i en epost.

Musikkultur har fått tilgang til en lang rekke brev sendt mellom Arbeidstilsynet og Operaen de siste årene. De viser at bruk av scenerøyk blir målt, loggført og innrapportert og at temaet blir tatt alvorlig – særlig når det er barn på scenen. I tilsynets siste vurdering fra høsten 2016 blir Operaen bedt om å finne tiltak som reduserer røykeksponeringen for arbeidstakere med allergi eller overfølsomhet.

– Hva blir gjort for å redusere mengden røyk på scenen?

– Vi jobber kontinuerlig med flere tiltak, og har utarbeidet prosedyrer som skal regulere bruken. I dette arbeidet har vi fått bistand fra både Arbeidstilsynet og ekstern ekspertise innenfor yrkeskjemi, og vi jobber tett med vårt verneombud. Vi jobber faktabasert og har investert i måleutstyr slik at vi kontinuerlig overvåker at vi holder oss godt innenfor anbefalte grenseverdier, sier Hanseth.