Randi vil bli kirkemusiker ⋆ Kontekst
FRA ORGELKLUBB: Jonas Apeland Salomonsen fra Bergen ble med i orgelklubben Ferdinand som sjuåring.
FRA ORGELKLUBB: Jonas Apeland Salomonsen fra Bergen ble med i orgelklubben Ferdinand som sjuåring. Foto: Privat

Randi vil bli kirkemusiker

Randi Bukholm har aldri vært i tvil om at det er kirkemusiker hun vil bli. Til høsten starter hun i en kirkemusikk-klasse på Musikkhøgskolen som er større enn på lenge.

Det er mange år siden så mange søkere har kvalifisert seg til kirkemusikkstudiet ved Musikkhøgskolen som i år. Studiet hadde i år 15 søkere og åtte av dem er tilbudt studieplass.

Fagrådsleder ved Musikkhøgskolen, Inger-Lise Ulsrud gleder seg over utviklingen, men synes det er vanskelig å svare på om rekrutteringssituasjonen for kirkemusikere er på bedringens vei.

– Den store søkningen i år og antallet kvalifiserte søkere kan være tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra betydningen av at flere instanser har sett alvoret for rekrutteringsproblematikken og har tatt tak, sier hun.

Musikkultur spurte seks av kandidatene hvordan de er blitt rekruttert og hvorfor de vil bli kirkemusikere:

Randi Bukholm, Halden

– Jeg har vokst opp i kirka, så jeg har alltid hørt og vært tilknyttet orgel og kirkemusikk. Da jeg trengte en ny pianolærer, fikk jeg timer hos hun som var ny kantor i kirka. Etter et halvt år spurte hun om jeg ville spille orgel, og det ville jeg.

– Hvorfor vil du bli kirkemusiker?

– Først og fremst fordi jeg er veldig glad i å spille orgel. I tillegg er jeg opptatt av menighetsarbeid og ønsker å starte ungdomskor. Jeg har heller aldri tenkt på noe annet, dette har vært drømmen siden ungdomsskolen. Det er ingenting som gjør meg i tvil om valget!

FRA ORGELKLUBB: Jonas Apeland Salomonsen fra Bergen ble med i orgelklubben Ferdinand som sjuåring.
FRA ORGELKLUBB: Jonas Apeland Salomonsen fra Bergen ble med i orgelklubben Ferdinand som sjuåring. Foto: Privat

Jonas Apeland Salomonsen, Bergen

– Faren min er organist og morfar prest. Helt fra jeg var liten har jeg fått høre orgelmusikk og vært interessert i det. Da jeg var syv år ble jeg med i orgelklubben Ferdinand, ledet av Amund Dahlen. Klubben har vært med å skape den store lidenskapen jeg har for orgel. Orgel er et ensomt instrument, og det er viktig å få et miljø med andre på egen alder som spiller.

– Er det noe som gjør deg i tvil om dette er riktig yrkesvalg?

– Det er ingen tvil om at det er kirkemusiker jeg vil bli! Når jeg blir organist, vil jeg ikke bare spille orgel, men også danne kor og kanskje jobbe som lærer i klubben Ferdinand og prøve å spre den gleden orgel har gitt meg. Tanken på at jeg kan drive på med det jeg elsker hver dag som levebrød er veldig tiltrekkende. Når mange mennesker samler seg i kirken for å synge salmer, be og være vitner til dåp og brylluper kjenner jeg en glede inni meg.

FAST JOBB: Kirkemusiker er et av de få yrkene der man som musiker er garantert fast jobb, sier Jon Martin Høie fra Lier.
FAST JOBB: Kirkemusiker er et av de få yrkene der man som musiker er garantert fast jobb, sier Jon Martin Høie fra Lier. Foto: Privat

Jon Martin Høie, Lier

– Orgelspillingen startet da jeg gikk i Bragernes kirkes guttekor. Repetitøren tok PPU-utdannelse og trengte noen orgelelver under studiet. Jeg spilte piano og takket ja til timer. Kantoren i Frogner kirke i Lier, den lokale kirken min, begynte etter hvert å ta med meg på gudstjenestene der jeg fikk spille et par salmer og litt liturgi.

– Hva gjør at du vil bli kirkemusiker?

– Det er jo et av de få yrkene der en som musiker er garantert fast jobb – i alle fall slik det ser ut i dag. I tillegg synes jeg kirkemusikken er fin, jeg liker den klassiske orgeltradisjonen, jeg liker salmer og liturgisk musikk. Men det er flere ting som gjør meg i tvil. Mange steder er kantoren den eneste kirkemusikeren, og det er kanskje ikke så stor oppslutning om kirka. Da kan det nok være tungt å drive det kirkemusikalske arbeidet. En annen ting er at når en er kantor, så er en kantor. Det er ikke som i andre jobber der en kan stige i gradene, bli leder eller lignende. Kanskje blir det litt stillestående etter noen år, jeg vet ikke. Ser i alle fall for meg at kantoren må være idealistisk. Så har jeg også lest litt av doktorgraden Kirkemusiker – kall og profesjon og rapporten En ny kirkelyd, der mange kirkemusikere beskriver ulemper ved jobben. Dette har jeg i mente når jeg nå skal bestemme meg om jeg tar i mot studieplassen.

VED DÅPEN: Sindre Seim Gulbrandsen fra Halden fikk tilfeldigivs prøve orgelet da lillebroren ble døpt. Nå vil han bli kantor.
VED DÅPEN: Sindre Seim Gulbrandsen fra Halden fikk tilfeldigivs prøve orgelet da lillebroren ble døpt. Nå vil han bli kantor. Foto: Privat

Sindre Seim Gulbrandsen, Halden

– Jeg har spilt piano siden jeg var liten og fikk øynene opp for orgel etter å ha hørt deler av Bachs Toccata og fuge i d-moll. Da min yngste bror skulle døpes for rundt seks år siden fikk jeg tilfeldigvis prøve orgelet, og kantoren tilbød seg å gi meg timer. Å få lønn for å jobbe med musikk, og de mange mulighetene for variert arbeid gjør kantoryrket svært tiltrekkende.

– Er det noe som gjør deg i tvil om dette er riktig yrkesvalg?

– I dag er jeg uten tvil positivt innstilt til å jobbe som kantor. Hvis det med tiden likevel endrer seg, tror jeg ikke jeg vil angre på kirkemusikkstudiet. Før jeg forsto at det var mulig å jobbe som kantor hadde jeg uansett lyst til å studere musikk for moro skyld.

FRA ORGELSKOLE: Henriette Viktoria Eide Skagen fra Vikersund har spilt orgel i ett år.
FRA ORGELSKOLE: Henriette Viktoria Eide Skagen fra Vikersund har spilt orgel i ett år. Foto: Privat

Henriette Viktoria Eide Skagen, Vikersund

– Jeg lærte å spille piano av menighetsmusikeren i Modum sogn, Stian Tveit, og av og til var jeg vikar for ham i kirka. Det var han som introduserte meg første gang for orgel. Etter dette har jeg jobbet og hatt musikkoppdrag i kirken sammen med en av kantorene. På en kantorsamling i Tønsberg møtte jeg Bjørn Vidar Ulvedalen, som driver orgelskole i Vestfold.

Han spurte om jeg ville ha orgeltimer. Jeg ble både overrasket og glad. Meningen var vel egentlig at jeg bare skulle smake på det, siden jeg har jobbet mest med besifring og improvisasjon på piano. Nå, ett år etter første orgeltime med Ulvedalen, har jeg altså kommet inn på Musikkhøgskolen og har bestemt meg for at det er dette jeg vil, sier Henriette.

– Hva har vært avgjørende for at du ble kjent med kirkemusikken?

– Jeg ble tidlig tatt med på spilleoppdrag, ofte i kirken. Det tror jeg har hatt stor betydning.

VIL HA FULL JOBB: Simon Gunnar Skyttemyr fra Nissedal er inspirert av kantoren i Gjøvik.
VIL HA FULL JOBB: Simon Gunnar Skyttemyr fra Nissedal er inspirert av kantoren i Gjøvik. Foto: Privat

Simon Gunnar Skyttemyr, Nissedal

– Jeg valgte orgel som biinstrument på Kongshaug musikkgymnas, fordi jeg visste at det er et stort behov for organister. Etter det har jeg vikariert mye i flere menigheter. På Viken folkehøgskole har jeg fått orgeltimer med kantoren i Gjøvik. Det har vært inspirerende timer som har gjort at jeg bestemte meg for å søke kirkemusikk. Det som gjør meg mest usikker på om jeg skal bli kirkemusiker, er om jeg får en hundre prosent fast stilling når jeg er ferdig. For meg er det helt avgjørende at jeg kan få en full stilling.

Kirkemusikkstudiet

Kirkemusikkstudiet på Musikkhøgskolen hadde 15 søkere i år, det er fem mer enn i fjor.

Åtte av søkerne har kvalifisert seg til studieplass.

Det er flere år siden så mange har kvalifisert seg til dette kirkemusikkstudiet.

Kilde: Inger-Lise Ulsrud, fagrådsleder Musikkhøgskolen