Platekontraktene er blitt så kompliserte at det nærmest er umulig å undertegne uten juridisk bistand ⋆ Kontekst
Gir kunnskap på Kontordagen: Trond Brandal og Julie Rynning.
Gir kunnskap på Kontordagen: Trond Brandal og Julie Rynning. Foto: Marte Bjerke

Platekontraktene er blitt så kompliserte at det nærmest er umulig å undertegne uten juridisk bistand

Søk juridisk bistand, er Creos råd nummer én til deg som planlegger å inngå en platekontrakt.

I dag arrangeres Kontordagen på Kulturhuset i Oslo, for musikere, artister og låtskrivere. Ett av punktene på programmet handler om platekontrakter. Forbundssekretær Trond Brandal og jurist Julie Rynning i Creo skal lose de frammøtte gjennom et juridisk minefelt.

– En platekontrakt. Hva er egentlig det?

– Man skulle tro det fantes et enkelt svar på det spørsmålet, sier Rynning.

Et sted må man jo begynne, fastslår Brandal, og forklarer at den vanligste typen platekontrakter er såkalte lisensavtaler:

– Dette skyldes at det som oftest er artisten sjøl som har finansiert innspillingen og dermed eier den, utdyper han.

En lisensavtale innebærer at artisten har tatt alle utgiftene og alt arbeidet med selve produksjonen. Artisten gir gjennom lisensavtalen plateselskapet enerett til utnyttelse av innspillingen i en begrenset periode.

• Les også: Bandet fra vugge til grav

– Registrer eierskap i Gramo

Creo får mange henvendelser fra artister og band om platekontrakter.

– Vi ser litt for ofte at når artisten får et tilbud om lisensavtale fra et etablert plateselskap, så er et av premissene for avtalen at produsentrettighetene til innspillingen skal tilfalle selskapene. Dette er et ganske drøyt premiss, fordi det innebærer at du gir fra deg det du eier, sier Brandal.

Han kan ikke få understreket sterkt nok viktigheten av at musikere sørger for å få dokumentert eierskapet til masterteipene sine.

– Og hvordan får man dokumentert dette på en helt entydig måte? Jo, ved at artisten sjøl tar kontakt med Gramo og får tildelt en ISRC-kode. Dette er en digital affære som skal bakes inn i innspillingen i forbindelse med mastering. Når dette er på plass, kan ingen i ettertid så tvil om hvem som eier innspillingen.

– Hvis ISRC-koden ikke er riktig fra start, må du mastre på nytt, fortsetter Rynning.

– Og da er egentlig skaden allerede skjedd, sier Brandal.

Hvis plateselskapet enten muntlig eller i kontrakt foreslår å ordne med mastering og registrering i Gramo, bør altså svaret fra artisten være nei.

• Les også: Sju tips før du skriver under kontrakt

Gir kunnskap på Kontordagen: Trond Brandal og Julie Rynning.
Gir kunnskap på Kontordagen: Trond Brandal og Julie Rynning. Foto: Marte Bjerke

De viktige synkrettighetene

Synkrettigheter er en side av platekontraktene Rynning mener man bør være oppmerksom på. Synkrettigheter handler om retten til å bruke innspillingen i for eksempel TV-serier, spill, film og reklame.

– Det er sentralt at man sikrer seg medbestemmelsesrett. For mange kunstnere er det viktig at musikken ikke brukes i gal sammenheng, påpeker Rynning.

Denne delen av bransjen kan ha stor verdi, fordi honoraret ofte kombineres med synlighet.

– I og med at synkrettighetene er verdifulle, bør man sørge for å gjøre avtale med et selskap som utløser denne verdien. Noe annet som er viktig å påpeke er at hvis man skal forvalte synkrettighetene, må man også sikre seg retten til å forvalte verket, og det krever en forlagsavtale, forklarer Rynning.

• Les også: Trenger vi plateselskapene?

Jobber for mer balanserte kontrakter

Creo mener det må et samarbeid med platebransjen til for å få på plass mer bærekraftige og balanserte platekontrakter.

Ett av grepene som kan tas for å gjøre både selskap og artist fornøyd, er å avklare forventningene før avtalen inngås. Unngå vage formuleringer som «i samsvar med god bransjepraksis» og «etter beste evne».

– Tydelighet i budsjett og promoplan før signering vil avdekke om dere er en god match eller ikke. Ser man for seg å forvalte innspillingen på samme måte, eller står man på hver sin tue, spør Rynning, og legger til at det er konfliktdempende når forventningene er avklart mellom forretningspartnere.

En platekontrakt bør altså være tydelig på både det plateselskapet skal bidra med og det artisten skal bidra med.

Avtaler uten exit

Konkrete forpliktelser gir også mulighet for håndhevelse og utgang, hvis avtalen blir misligholdt.

– Det som er veldig trist og som kan skje, er at artister blir sittende i en kontrakt i mange år, hvor forventningene man hadde ikke innfris, men så er det ingen utgang, påpeker Rynning.

Selskapene forventer forhandlinger

Juristen opplever at mange musikere kvier seg for å forhandle med plateselskapene når de blir forelagt det første kontraktsutkastet. Dette er riktignok ikke noe å kvie seg for, mener hun:

– Jeg har aldri opplevd å ikke få gjennomslag for noe av det vi har forhandla på for artisten. Selskapet forventer forhandlinger når de presenterer sitt førsteutkast. Hvis jeg var plateselskap ville jeg ha ønska å jobbe med en artist med konkrete krav. Det viser at jeg har å gjøre med en profesjonell part, sier Rynning.

Blir stadig mer komplekst og komplisert

Platekontraktene er på få år blitt mer komplekse. Mange av kontraktene er nå på engelsk, de omfatter formuleringer om teknologi som er i rask utvikling, og inneholder et komplisert landskap av økonomiske og ideelle rettigheter.

– Det overordnede rådet vi kommer med, i store bokstaver, er: Søk juridisk bistand. Dette er en materie som 11 av 10 artister ikke har forutsetning for å sette seg inn i, i hvert fall ikke i løpet av rimelig tid. Du kan sette av noen år på heltid, og da drypper det inn litt etter hvert. Men de aller færreste har fagkunnskap til å begripe rekkevidden av dette, mener Brandal.

– Jeg har snakka med folk som har vært i bransjen lenge, og de sier at for 20 år siden forsto de stort sett alt innholdet i kontraktene, men nå søker de juridisk bistand, forteller Rynning.