Personen som plasserte A-ha i Seinfeld er sannsynligvis død
Stenersen påpeker noe som pirrer interessen. Og han har rett. I Seinfeld-scenen kan man også se en magasinartikkel om Duran Duran, side om side med a-ha.
Og i det skuespiller Jason Alexanders karakter George Costanza dukker opp i Seinfeld-scenen, ser man også en Bon Jovi-artikkel, og ikke minst et utsnitt av enda en a-ha-plakat. Pål Waaktaars svarte Stratocaster og en armbåndskledd hånd er ikke til å ta feil av.
– Det er helt sikkert mulig å konstruere en dypere mening og den eksersisen i seg selv kan være interessant nok, men jeg ville gått for det rene tidsbildet montagen representerer, skriver Stenersen.
(fortsetter under)
Og etter å ha brukt litt tid på å tråle gjennom amerikanske musikkmagasiner fra sen 80-tall og tidlig 90-tall på jakt etter en Duran Duran-Bon Jovi-A-ha-korrespondanse, uten hell naturligvis, er det fristende å avfeie denne posterinklusjonen som mer eller mindre en tilfeldighet.
Lykke til videre!
Men kan det virkelig være tilfeldig i en så stor tv-serie?
Men det er på tide å snakke med kilden, eller i hvert fall så nærme kilden jeg kommer, som er A-has manager Harald Wiik.
For å øke sjansen for svar, lover jeg han å knytte denne artikkelen opp mot True North, A-has nyeste album og filmprosjekt («veldig bra!» skriver jeg – og mener det). Jeg setter pris på all tilbakemelding angående denne kuriositeten.
«Det sitter nok litt langt inne.»
A-has manager Harald Wiik
Harald Wiik svarer:
«Ingen av oss har noen idé om hvordan plakaten havnet der, men erfaringen tilsier at det neppe er tilfeldig.
A-ha hadde jo et enormt globalt avtrykk i storhetstiden, og bilder av dem fra 80-tallet og de ikoniske videoene gir en veldig umiddelbar assosiasjon ved slik bruk og er således veldig effektiv. Lykke til videre!»
At han skriver ‘neppe tilfeldig’ er (muligens ikke overraskende) noe jeg må følge opp. Jeg spør om bandet hadde en amerikansk PR-agent som muligens kan ha fått plakaten inn i Seinfeld-scenen.
Wiik (en tålmodig mann) svarer at han helt sikker på bandet hadde en amerikansk PR-agent i 1991, men at han selv ikke begynte å jobbe med bandet før 2005.
Han skriver videre:
«Det er imidlertid ikke det jeg siktet til med ‘neppe tilfeldig’. Det er ikke, i min erfaring, vanlig å pushe slike ting som plakater inn i produksjonsdesign til en TV-serie. Henvendelsene vi får, springer gjerne ut av at film/serieskaperne på egen har kommet frem til at dette funker for dem.»
Vil det være mulig å få en kommentar fra et av bandmedlemmene da? Kanskje en av dem er Seinfeld-fans?
– Det sitter nok litt langt inne, svarer Wiik.
Tid og sted
Suzanne Feller-Otto, hun som var set designer på episoden, og som skulle videresende henvendelsen min, nevnte Bruce Kay – set decorator.
Bruce Kay er ikke lett å finne. Bruce Kay er et relativt vanlig navn i USA, og attpåtil er Bruce Kay død.
Det er Thomas Azzari, han som designet alle de velkjente kulissene til Seinfeld, som nevner dette når han besvarer henvendelsen som Feller-Otto faktisk videresendte.
Og det var i hvert fall ikke Azzari som plasserte a-ha i Seinfeld. Han bare satt opp veggene som plakaten hang på.
Sannsynligvis var det settdekoratør Kay som gjorde det, skriver Azzari.
(fortsetter under)
Han sier ikke noe om en poptronekamp eller hvorvidt Kay, eller noen han kjente var fans av a-ha. Men han gir i det minste gir inntrykk av denne utvelgelsen, at plasseringen av Norges største band i et av datidens største tv-serier ikke var tilfeldig:
– Settdekoratører gir settene en unik følelse av tid-sted og humor, skriver Azzari.
Han avslutter:
– Stay safe.
