På reisefot ⋆ Kontekst

TRADISJONELT? Karl Seglem har introdusert bukkehornet i det tradisjonelle i det tradisjonelle jazzkvartettformatet.
Foto: Andreas Ulvo
TRADISJONELT? Karl Seglem har introdusert bukkehornet i det tradisjonelle i det tradisjonelle jazzkvartettformatet. Foto: Andreas Ulvo Foto: Andreas Ulvo

På reisefot

Snart pakker Karl Seglem kofferten for turnéliv i Tyskland. Noe av det viktigste han tar med seg er følelsen av å knytte på seg fjellskoa utafor komponiststua på Årdalstangen.

Karl Seglems ferskeste plate, Nyesongar.no, er spilt inn live i studio med Seglem sjøl på tenorsaksofon og bukkehorn, Andreas Ulvo på piano, Sigurd Hole på bass og Jonas Howden Sjøvaag på trommer. De utgjør til sammen Karl Seglem Acoustic Quartet.

– Jeg hadde en drøm om å spille musikken min i en klassisk jazzkvartett, jeg hadde jobba lite med den besetningen før 2009, forteller Karl Seglem. 

Reisen, naturen og den utfordrende tonaliteten

Skjønt så klassisk og tradisjonelt blir det likevel ikke når tenorsaksofonen byttes ut med bukkehorn.

– Det er ikke akkurat standardbesetning, og jeg veit ikke om noen som har gjort det før. Tonaliteten er en utfordring. Bukkehornet har ikke en reinstemt lyd. Samspillet mellom piano og bukkehorn er en særlig utfordring, men jeg er glad og fornøyd for at vi gjorde det. Det skaper en annen retning og klang som jeg er blitt veldig glad i, det gjør reisen enda mer spennende, sier Seglem.

Det er det han kaller albumformatet: En reise – der publikum tas med fra start til mål.

– Dette er en av grunnene til at jeg tror CD-formatet vil overleve; reisen. Nyesongar.no er en stillferdig reise inn i mange forskjellige landskap, og en direkte oppfølging av Norskjazz.no som kom ut i 2009, forteller Seglem.

– Kan landskap ses på som noe annet enn en metafor? Inspireres du av naturen?

– Ja visst, det er mange som har påpekt det, og for meg er ikke assosiasjonen til naturen en klisjé. Jeg tror ikke jeg hadde skapt den musikken jeg gjør uten å være så tett på naturen. Jeg går masse fotturer og på ski, og i høst var jeg en måned i Berlin, jeg skal ned igjen nå, til storbyen med en helt annen puls. Jeg tror at jeg fikser det så bra fordi jeg vet at jeg skal ut på ski- eller fottur igjen. Jeg prøver å bruke naturen bevisst, den gir meg kraft og inspirasjon.

Inspirasjonen har ikke gått kritikerne hus forbi.. «Frapperende vakkert i all sin enkelhet», skriver Bergens Tidende. «Vakker lyrisk høstjazz» skriver Dagens Næringsliv. «Nok et glimrende Seglem-album» skriver Dagbladet. Og Aftenposten sier at albumet inneholder «en toneverden full av lyrisk indre ro, som gir stort rom for indre refleksjon».

Hardt arbeid

Det er ikke tilfeldig at turnéstart er i Tyskland. Karl Seglem har spilt konserter der hvert år siden 1996.

– Hvordan har du bygget din internasjonale karriere?

– Jeg er stolt av dette sjøl, jeg har ikke fått konkret hjelp fra mange når det gjelder booking og lignende, men turnéstøtteordninger har hatt mye å si. Det har vært en stadig kamp. Det er en myte at tidligere generasjoner har åpnet dørene når det kommer til de konkrete mekanismene som gjør at man blir booket. Jeg er ikke stor i Tyskland, ikke som Garbarek, men sakte men sikkert har jeg bygget opp et publikum, og det er ingen tvil om at potensialet til å nå enda flere er stort. Det er et mål jeg har: Å bli mer kjent, etablert, få flere muligheter til å spille på viktige festivaler og scener. Jeg har hatt agenter i Tyskland, men har ingen akkurat nå, så ett hovedmål er å knytte kontakt med en seriøs agent som kan hjelpe meg i 2014-15, med støtte fra blant annet Music Norway. Å skape en karriere utenlands er en lang vei, det handler om hardt arbeid og å spille mye, forteller Seglem.