– I fjor spilte jeg med tre korps i NM Janitsjar, og det ble litt mye. I år har jeg blitt spurt av fem korps, men takket ja bare til to, sier Eirik Sletteberg (27).

Han studerer utøvende obo på Musikkhøgskolen. Janitsjarkorpset Opus 82 er det faste ensemblet hans, men til NM Janitsjar kommende helg, er han etterspurt av flere korps.

– Jeg sa ja til Kolbotn konsertorkester, som spurte først, og til mitt eget ensemble Opus 82. Da måtte jeg si nei til Christiania Blåseensemble, Greåker musikkorps og Stabekk janitsjarorkester, sier han.

Oboen er truet

Det er mangel på oboister. Instrumentet har derfor havnet på rødlista sammen med fagott, kirkeorgel, harpe og kontrabass.

– Folk i Norge vet ikke hva obo er. Det finnes så mye noter med obo som støver ned, både for korps og orkester! Det er kjempesynd. Oboister mangler i skoleorkestre og i skolekorps. Og svært mange amatørorkestre og korps har et udekket behov, sier Marion Walker, oboist i Kristiansand symfoniorkester.

For ni år siden startet hun barneopplæring på spesiallagde oboer, basert på barokkobo.

– Tidligere kunne ikke barn spille obo, men nå har vi instrumenter som er egnet. Vi er likevel avhengig av lærere som er villige til å bruke de barnevennlige instrumentene. De krever andre grep på noen få toner, men det er en kjempefordel for dem som siden vil spille barokkobo, påpeker hun.

Bytta fra klarinett

Eirik Sletteberg begynte å spille klarinett i Åse skolekorps utenfor Ålesund. Da han var 14 år ønsket han nye utfordringer og bestemte seg for å bytte til obo. Korpset hadde instrument, men ingen lærer. Løsningen ble å få undervisning av en oboist som Ålesund symfoniorkester leide inn i ny og ne. Eirik fikk time annenhver måned.

– Til flaks for meg, flytta en oboist til Ålesund etter hvert, og da jeg begynte på Toneheim folkehøgskole fikk jeg fast obolærer, forteller han.

Han har allerede studert informatikk og komposisjon, men har nå landet på utøvende obo og går i klasse med seks andre oboister på Musikkhøgskolen.

– Jeg er ikke redd for å stå uten jobb når jeg skal ut på arbeidsmarkedet, sier han.

Er etterspurt

Han merker etterspørselen allerede. Mange korps har ikke oboist i det hele tatt og noen har én, men vil gjerne spille repertoar som krever to oboister.

– I fjor under NM var det skytteltrafikk mellom de tre korpsene jeg spilte med. Derfor orket jeg ikke si ja til flere enn to i år, sier Eirik.

Hege Fagerheim, musikalsk ansvarlig for Kolbotn konsertorkester er glad korpset har fått tak i en oboist til NM.

– Vi var tidlig ute i år, understreker hun.

Hun kjenner at lydbildet faller på plass med engang oboisten er med.

– Det er kjempedeilig! Uten oboist måtte stemmen blitt dekket opp av sopransax og piccolo, eller vi måtte valgt annet repertoar. Med oboen får vi et kulere lydbilde, en sprø lyd på toppen av det hele, sier hun.

Må meldes inn

Eirik beskriver en travel tid før NM med masse ekstra øvelser og konserter.

– Noen korps intensiverer øvingen til annenhver dag i ukene før konkurransen. Jeg rekker ikke noe annet i disse korpsukene. Men det er kjempegøy, da, sier han.

På grunn av regelverket i NM blir Eirik formelt innmeldt i korpsene han spiller med, selv om han bare opptrer som gjest.

– Regelverket tillater heller ikke honorar på NM, så jeg gjør ikke dette for pengene. Jeg gjør det fordi NM er kjekt! Jeg møter mange hyggelige folk, får bryne meg på krevende musikk og kommer i god spilleform!

– Spiller du ditt beste med alle korpsene?

– Ja, ja! Men det er klart at mitt eget ensemble er noe spesielt. Jeg gleder meg aller mest til å være med å urfremføre Continental Divide av Stig Nordhagen.

– Hvordan er det å være så etterspurt?

– Det er luksus! Og hektisk! Når NM er i gang, må jeg droppe noen øvelser og løpe litt rundt i Trondheim, for korpsene øver forskjellige steder. Men alle spiller i svart, så da slipper jeg i alle fall å skifte, sier han.