Ny musikkfestivalordning fra 2018 ⋆ Kontekst
Positiv: Direktør for Olavsfestdagene Petter Myhr er positiv til retningslinjene som legges til grunn i den nye festivalordningen.
Positiv: Direktør for Olavsfestdagene Petter Myhr er positiv til retningslinjene som legges til grunn i den nye festivalordningen. Foto: Anne Myklebust Odland

Ny musikkfestivalordning fra 2018

Tolv tidligere knutepunktfestivaler blir del av musikkfestivalordningen i Kulturrådet fra 2018. Da må alt fra festspill til små nisjefestivaler søke på samme pott med penger.

Den nye musikkfestivalordningen i Kulturrådet vil i 2018 ha ca 140 millioner kroner å dele ut i festivalstøtte, og det vil være mulig for festivaler å søke tilskudd for ett til fem år av gangen.

– Jeg er positiv til Kulturrådets nye musikkfestivalordning. Hvordan den slår ut, vil likevel først vise seg når søknadene for 2018 er behandlet, sier Hans-Olav Solli, sjef for Moldejazz.

Han er glad det blir mulig å søke langsiktig støtte for inntil fem år av gangen i den nye ordningen. Han tror også det kan bli bra at det legges opp til evalueringer underveis, så festivaler på langsiktig støtte kan få mulighet til å gjøre endringer for å få bedre skussmål.

– Jeg har god tro på at Moldejazz vil bli plassert under langsiktig støtte, men det er klart at søknadene vi skriver hvert år blir veldige viktige, sier han.

Festivalsjef: Hans-Olav Solli er festivalsjef for Moldejazz og positiv til den nye festivalordningen.
Festivalsjef: Hans-Olav Solli er festivalsjef for Moldejazz og positiv til den nye festivalordningen. Foto: Privat

Ingen knutepunkt lengre

Knutepunktordningen for festivaler ble avviklet i 2015 og 15 festivaler og festspill ble overført til Norsk kulturfond fra og med 2016. Samtidig fikk Kulturrådet i oppdrag å lage en ny festivalordning. I den nye ordningen blir tre tidligere knutepunktfestivaler som ikke hører hjemme på musikkfeltet, overført til andre ordninger i Kulturfondet under sine fagfelt. Det er Litteraturfestivalen, Lofoten International Arts Festival og Peer Gynt Stemnet. Tolv tidligere knutepunktfestivaler blir del av festivalordningen, som omfatter alle musikkfestivaler. Festivalene skal kunne søke om støtte for inntil fem år. I dag mottar festivaler tilskudd på mellom 100 000 kroner til 20 millioner kroner i året og også i fremtiden vil spennet bli stort.

Kulturrådet har publisert retningslinjer for den nye støtteordningen på sine nettsider. Der går det frem at det blir vurdert positivt for alle festivaler å ha dokumentert tilsagn om tilskudd fra egen region. For de langsiktige tilskuddene stilles det krav til at festivalen får fylke/kommuner med på en fast prosentfordeling for det samlede offentlige tilskuddet.

– Vi er opptatt av at det ikke er en festivals størrelse eller institusjonspreg som avgjør om den skal få langsiktig støtte, men kvalitet og kunstnerisk innhold, samt grad av regional og nasjonal betydning, sier rådsmedlem og leder for faglig utvalg for musikk, Martin Eia-Revheim i en pressemelding.

Fleksibel ordning

Direktør for Olavsfestdagene, Petter Myhr, sier han er positiv til den nye festivalordningen dersom han tolker retningslinjene og orienteringen fra Kulturrådet i riktig og beste mening.

– Hva er det aller beste for Olavsfestdagene med den nye ordningen?

– I den nye ordningen ligger det en større fleksibilitet, som innebærer at vi kan få flere midler enn vi får i dag, sier Petter Myhr.

Med knutepunktfestivalene forsvinner kompetanseoppdraget som tidligere lå til dem. Konsekvensen av dette er at det beregnes et kutt på fem prosent, regnet fra 2017-tilskuddet, for alle de tidligere knutepunktfestivalene på musikkfeltet. Ifølge Kulturrådet kan disse pengene benyttes i fordelingen mellom alle festivaler i den reviderte ordningen.

– Det betyr at pengene kan gå tilbake til oss, eller at vi faktisk kan få mer enn de fem prosentene vi blir trukket, basert på søknaden vi leverer inn. Jeg velger å tolke dette positivt, og som en mulighet. Jeg synes jo det er underlig at Festspillene i Bergen i dag får dobbelt så mye støtte som oss, med tanke på den betydningen Olavsfestdagene har, både regionalt og nasjonalt, spåpeker Petter Myhr.

Festspillsjef i Bergen, Anders Beyer, uttrykker overfor Musikkultur at den nye festivalordningen er et worst case-scenario for Festspillene i Bergen.

– Dette er det vi fryktet mest. Festspillene i Bergen er ikke en festival, men en institusjon og hører hjemme på statsbudsjettet. På Stortinget er det et politisk flertall imot dette som skjer nå, og vi jobber målrettet for å komme på statsbudsjettet, sier han.

Positiv: Direktør for Olavsfestdagene Petter Myhr er positiv til retningslinjene som legges til grunn i den nye festivalordningen.
Positiv: Direktør for Olavsfestdagene Petter Myhr er positiv til retningslinjene som legges til grunn i den nye festivalordningen. Foto: Anne Myklebust Odland

Ingen friske midler

Ifølge pressemeldingen som er sendt ut av Kulturrådet, uttrykker leder for musikkutvalget for arrangør- og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs, at første behandlingsrunde for 2018 kan bli krevende.

– Vi skal avgjøre både rett tilskuddsnivå og tilskuddsperiodens lengde. En styrking av fondet vil være avgjørende for at vi skal kunne løse dette på en god måte, sier han i pressemeldingen.

Hilde Bjørkum, direktør for Førdefestivalen leser kuttet på fem prosent fra tidligere knutepunktfestivaler som et signal på at de beste festivalene skal bygges ned.

– Retningslinjenen for den nye ordningen er som forventet. Men når man legger om en ordning på denne måten, må det tilføres friske midler, ellers blir premisset at man bygger ned store kvalitetsfestivaler for og å gi til flere, og det er svært uheldig, sier hun.

Dette får tidligere knutepunktfestivaler i tilskudd fra Norsk kulturfond i 2017:

Festspillene i Bergen: 20,8 millioner kroner

Festspillene i Nord-Norge: 13,8 millioner kroner

Olavsfestdagene: 10,2 millioner kroner

Stiftelsen Mela/Horisont: 7,4 millioner kroner

Moldejazz: 7,1 millioner kroner

Førdefestivalen: 6,6 millioner kroner

Ultima: 5,6 millioner kroner

Festspillene i Elverum: 2,7 millioner kroner

Notodden Bluesfestival: 2,7 millioner kroner

Riddu Riddu festivalen: 2,3 millioner kroner

Øyafestivalen: 2,2 millioner kroner