Norsk Operasangerforbund: Pandemien har skapt kollektiv depresjon ⋆ Kontekst
Påvirke prosess: Leder i NOSF, Mette Bjærang Pedersen, håper at undersøkelsen om mental helse blant sangere kan bidra til å gjøre gjenåpningsprosessene best mulig.
Påvirke prosess: Leder i NOSF, Mette Bjærang Pedersen, håper at undersøkelsen om mental helse blant sangere kan bidra til å gjøre gjenåpningsprosessene best mulig. Foto: Lars Bryngelsson

Norsk Operasangerforbund: Pandemien har skapt kollektiv depresjon

Tretthet, uvisshet og mentale utfordringer! Dette er noen av resultatene som en spørreundersøkelse Norsk Operasangerforbund (NOSF) har utført blant medlemmene.

– Når kan vi få synge, når ser vi publikum igjen sier leder i NOSF, Mette Bjærang Pedersen?

– Mange føler på en sterk frustrasjon over å sette i gang prosjekter som plutselig, og gjerne i siste liten, blir avlyst.

Alt dette er faktorer som allerede er kjent blant de fleste utøvende kunstnere, men NOSF følte et behov for å rette søkelys mot det mentale aspektet ved nedstengningen og få på bordet reelle tall.

– Mental helse blant musikere er utrolig viktig, og dette gjelder ikke kun operasangere. Jeg har vært i kontakt med MTF (Musikkteaterforum) og Norsk Skuespillerforbund og de får de samme tilbakemeldingene fra deres medlemmer. Selv om de ikke har gjennomført noen undersøkelser, så stiller de seg bak vårt arbeide. Som oftest er fokuset i samfunnet rettet mot økonomi, men vi mener at det mentale er minst like viktig og her har det manglet dokumentasjon.

Negative tankemønstre hos kunstnere

Selve undersøkelsen er etter initiativ fra NOSF og er utført i samarbeid med sanger Nils Harald Sødal som nettopp har avsluttet sin doktorgrad i prestasjonspsykologi ved KHiO.

– Det verste synes å være usikkerheten knyttet til fremtiden. Innen opera er det ofte lang planleggingshorisont, og slik situasjonen er nå går det kraftig ut over motivasjonen at man aldri vet hva man øver til, sier Sødal.

– Økonomisk faller også mange mellom to stoler når det gjelder hjelpepakkene. Og når man er i et yrke med såpass stor lydproduksjon, sier det seg selv at hjemmekontor ikke er ideelt. Tilbakemeldingene i undersøkelsen er bekymringsfulle og må derfor tas på største alvor.

– Vi ser at det er i ferd med å danne seg et repeterende mønster av negativ tenkning om fremtiden, en grubling som i psykologien er et typisk kjennetegn på depresjon. Man synes nesten å skimte konturene av en kollektiv sanger-depresjon. Uansett trenger vi et optimistisk langtidsvarsel snart, hvis ikke kan vi oppleve stor kompetanseflukt, sier Sødal.

Undersøkelsen avslørte at over 41 prosent av de spurte har vurdert å slutte som sanger.

– Vi er bekymret over nettopp det resultatet, sier Bjærang Pedersen.

– Særlig de nyutdannede sliter mentalt og økonomisk siden de faller utenfor de økonomiske hjelpepakkene på grunn av nylig avsluttede studier som ikke gir grunnlag for støtte. Det har bredt seg stor usikkerhet på om hvorvidt man kan få utøvd yrket sitt siden disse ofte ikke har fått tid til å utvikle en profesjonell plattform. Den mentale trettheten og bekymringen for fremtiden har påvirket våre medlemmer i alle alderssegment.

Les også: Musikkorganisasjoner forplikter seg til å jobbe med mental helse.

Forberedelse til gjenåpning

Norsk kulturråd og Norsk filminstitutt har fått i oppdrag av Kulturdepartementet å lage en gjenåpningsstrategi.

– Vi håper at vår undersøkelse kan være med på å påvirke prosessen fram til vi kan åpne opp igjen, og at den vil bidra med å sette fokus på de mentale utfordringene korona situasjonen har gitt sangere. Jeg vil også få si at Creo har gjort en kjempejobb opp mot Kulturdepartementet. Fokuset på mental helse blant kunstnere må økes betraktelig. Vi kan risikere at store deler av Kultur-Norge blir rasert av oppgitthet og kunnskapsflukt. Alle jeg snakker med sier at nå begynner det å tære på, sier Bjærang Pedersen.