Musikk-Norge ber departementet endre Åndsverkloven ⋆ Kontekst
Foto: Andreas Haldorsen via Wikimedia Commons

Musikk-Norge ber departementet endre Åndsverkloven

Ti musikkorganisasjoner stiller seg bak FFUK i striden om hvordan åndsverkloven skal tolkes. Vinner de fram, betyr det mer penger til fondet og mindre til Gramo.

Tidligere i år skrev Musikkultur om uenigheten mellom Fond for utøvende kunstnere (FFUK) og Gramo om tolkning av åndsverkloven. Tolkningen har betydning for en antatt god slump med penger, og for om den skal gå til Gramo eller FFUK.

Nå har nesten hele Musikk-Norge stilt seg bak FFUKs tolkning. I et brev til Kulturdepartementet ber ti bransjeorganisasjoner departementet om å endre eller presisere Åndsverkloven.

Definisjonen på en amerikansk innspilling

Uenigheten er teknisk og juridisk, men dreier seg i hovedsak om hva som skal definere en innspilling som amerikansk. Dette får stor betydning for om fondet eller Gramo får pengene for bruken av innspillingene. Fordi:

Gramo krever inn vederlag for innspilt musikk, som er verna etter Roma-konvensjonen og som blir spilt på radio og i andre offentlige sammenhenger. Byrået fordeler så pengene ut til dem som har opphavsrett til innspillingene. Men Gramo krever også inn en avgift for bruk av musikk som ikke er verna av Roma-konvensjonen. Denne avgiften går til FFUK, som så fordeler penger til utøvere etter søknad.

Roma-konvensjonen er en internasjonal traktat som gir utøvende kunstnere internasjonalt vern mot utnyttelse av deres verk. USA har ikke undertegnet Roma-konvensjonen. Samtidig er svært mye av musikken som spilles offentlig i Norge amerikansk.

Dette er Gramos og FFUKs tolkning

I dag tolker Gramo loven slik at hvis én norsk musiker eller EU-borger er med på en amerikansk innspilling, utløser dette vederlag til alle som er med på produksjonen. FFUK mener at man kun skal se på produsentens nasjonalitet når man vurderer om en innspilling er amerikansk. Kort sagt: Hvis en innspilling defineres som amerikansk, betyr det avgift til fondet. Hvis den ikke defineres som amerikansk, betyr det vederlagskroner til Gramo.

Kan ta tid å løse saken

Nå har altså ti bransjeorganisasjoner stilt seg bak FFUK sin tolkning. De ti er utøverorganisasjonene Creo, FolkOrg, Norsk jazzforum, Norsk Tonekunstnersamfunn, Norsk viseforum, klubben i Oslo-Filharmonien, Norsk Artistforbund, NODA og produsentorganisasjonene FONO og Nora. Produsentorganisasjonen IFPI støtter ikke FFUK, og Gramart erklærer seg avventende, ifølge brevet.

Det er første gang så mange organisasjoner tar stilling i saken. Det er likevel ingen grunn til å tro at dette vil bli løst på kort tid. Internasjonale regler skal sammenføres med og settes opp mot norsk åndsverklov. FFUK har ikke noen parallell i noe annet land, og å regulere forholdet mellom Gramo og FFUK vil derfor være juridisk nybrottsarbeid.

Oppdatering 06.11.19: Etter at det omtalte brevet ble sendt til departementet har også Gramart tatt stilling i saken. Gramarts styre har vedtatt følgende: «GramArt ser at det er mange argumenter for en tydeliggjøring av tilknytningskriteriene for vern av lydopptak i Norge.

Dersom tilknytningskriteriet kun er knyttet opp mot produsentens hjemland, vil dette utgjøre en betydelig begrensning av de opptak som er vernet i Norge, og med det også begrense artistenes rettigheter.

GramArt vil sende inn eget brev til departementet hvor alle hensyn synliggjøres. GramArt er imot et vern kun basert på produsentland, men er innstilt på et tilknytningskriterium basert på innspillingsland i tillegg til produsentens hjemland. Dette er slik det praktiseres blant annet i Sverige.

GramArt er imot et forslag om vern kun basert på produsentland, slik det fremgår av FFUKs forslag.»