– Jeg har hatt tre platekontrakter uten å kunne synge

– Forleden ble jeg nærmest ledd ut av lagtingssalen her på Stortinget da jeg foran pressekorpset dristet meg til å spørre hvorfor kulturpolitikk ikke var et tema i valgkampen. Hva mener du man kan gjøre med kulturpolitikken for å gjøre den synlig?

– Jeg er veldig opptatt av å få det på agendaen. For jeg tror den tiden vi er her nå, så trenger vi det. Vi ser hvordan ytre høyre og sensur kommer nærmere og nærmere. Jeg blir litt redd. For hvis ikke du kan kritisere makta … det har man gjort i alle tider. Det er kjempeviktig!

– Men hvordan får man det på agendaen?

 – Altså, jeg har jo bare vært her noen uker [da intervjuet ble gjort], og det første for min del er å bli kjent med feltet. Vi hadde 225 organisasjoner på høring på tre dager. Det var den kleine første daten, som jeg er veldig takknemlig for. Da fikk jeg en god oversikt.

– Når i løpet av de 225 organisasjonene begynte du å bli litt søvnig?

– Haha, det blir jeg ikke. Det er lange dager og det er intenst. Men det er samtidig så spennende og givende. Noen vil ha færre inn på høringene, men jeg synes det bare er fint å bli kjent.

– Du har allerede vært tydelig fremme i mediene med et par kultursaker. Blant annet det sosiale sikkerhetsnettet til frilanserne, som du vil styrke.

– Det er jo skremmende at vi kan behandle en hel bransje på den måten. Jeg vil reversere kuttene som er gjort i velferdsordningene. Og få inn den rette kompetansen for kulturfeltet hos Nav. Jeg har selv jobbet i Nav, og vet hvor tro man er til de rundskrivene som sendes ut.

Da er man undergitt tolkningen av det rundskrivet eller lovhjemmelen, og noe vi har sett de siste årene, er at dette av og til er feil.

– Etter å ha snakket med alle kulturorganisasjonene, føler du at kulturlivet står samlet?

– Jeg tror mange er flinke til å samle seg. Jeg var dypt rørt da jeg så engasjementet for Kunstnernes Hus. Så mange som hadde det inn i sin høring og funnet tid i sine tre dyrebare minutter.

– Men så er det kanskje systemet som har skapt det fragmenterte, hvor alle må kjempe mot hverandre for å overleve. Det er jo ikke et bra system, tenker jeg. Derfor er jeg glad for de store ordningene: Kulturfondet og de regionale kulturmidlene blant annet. Og så fikk vi jammen gjennomslag i forhandlingene rundt Skuda også. Det var en veldig viktig seier, og noe jeg har løftet i hele budsjettprosessen.

Mimet på Rockefeller

– Har du drevet med kunst og kultur selv?

Jeg har en veldig fargerik bakgrunn, kan man jo si. Jeg kommer fra Arendal, men reiste tidlig ut i verden som tenåring. Hvor jeg ble oppdaget som modell da jeg var veldig ung. Så jeg reiste land og strand rundt i mange år. Jeg har sett mye av verden og vet alt om hvor tøffe dager det kan være å gå på castinger og auditions og det som er. Jeg har møtt den bransjen på godt og vondt.

– Og så har jeg hatt tre platekontrakter uten å kunne synge.

– Du har hatt tre platekontrakter?

– Ja, god gammeldags miming. Den gangen, tidlig 2000-tall, var jo midt i boyband-tiden, hvor image var viktigere enn kvalitet. Jeg opptrådte på Rockefeller faktisk, mimet som bare det.

– Dette visste jeg ikke!

– Nei, det er det ikke mange som vet. Først fikk jeg en kontrakt i Tromsø, som ikke ble noe av etter signering. Og så var det en i Irland, hvor jeg fant ut at hun som hadde hatt kontrakten før meg, hadde fått kreft. Jeg gikk ut av det prosjektet før innspilling.

– Så forsøkte jeg å gi ut min egen låt og musikkvideo. Noe som var dyrt, og jeg finansierte alt selv. Jeg ble etter det kontaktet av et jenteband i Norge, som spurte om jeg ville være med å spille inn tre låter i Trondheim. Vi finansierte alt selv. Jeg visste ikke at vi skulle rett i studio, og vi fant raskt ut at jeg ikke skulle gjøre noe annet enn å kore.

– Hva het bandet?

– Vi kalte oss Million Dollar Project. Vi kjøpte tre låter og spilte inn disse. Laget musikkvideo og dro på turne. Jeg vet ikke om alle låtene hadde vært solgt tidligere, men i hvert fall en av dem. Men det var uansett en gøy erfaring. Før dette var jeg tett på PR-miljøet i London og var med å promotere flere band. Det var en spennende tid, og man fikk et stort nettverk, samtidig som man så hvor viktig kontakter og nettverk er om man skal lykkes.

En kunstner er også på jobb

– Hvordan er dialogen i kulturkomiteen?

– Det er fint. Vi er jo den minste komiteen på Stortinget, og det er et borgerlig flertall. Så det er jo litt spennende i seg selv, det. Men jeg tror det er viktig at vi er til stede. At vi er gode til å lytte og være interesserte.

– Men partiet jeg representerer gjorde ikke et like godt valg som vi hadde håpet, og mistet mange representanter. Og jeg sitter også i justiskomiteen. Det gjør jo at jeg ikke kan være like mye til stede som de partiene som har mange representanter.

– Ja, du har rykte på deg for å være en travel person.

– Har jeg det allerede? Vil det si ikke tilstedeværende?

– Nei, det er vel mer at man skal respektere tiden din.

– Jo da, det skal ikke stå på engasjementet. Og både innen justis og kultur er jeg veldig opptatt av beredskap. Kulturen er en veldig viktig del av dette. Det er noe folk bruker, setter pris på og har et aktivt forhold til store deler av dagen. Det er mye makt i kunst og kulturelle uttrykk.

– Hva tenker du om beskrivelsen av kunstnere som arbeidsfolk, som en del på venstresiden ofte sier, kontra de som er opptatt av å være kunstnere?

– Tenker du at de ønsker å være opphøyd?

– Nei, ikke nødvendigvis. Bare at enkelte som jobber med kunst kan føle seg fremmedgjort av å bli sidestilt med en fabrikkarbeider.

– Det er da ikke noe galt med å være fabrikkarbeider?

– Overhodet ikke! Spørsmålet var bare om du anser musikere og dansere som arbeidere eller kunstnere.

– Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på det. En kunstner er jo også på jobb. Det er jo litt som i Nav, hvor man bruker ordet «bruker», som er nedfelt i loven. Og jeg tror veldig mange ikke kjenner seg igjen i.

– Ja, det er kanskje en bagatell, denne begrepsbruken.

– Å nei, begreper kan gjøre mye gærent. Det er noe man kan snakke mye om. «Innvandring». «Ungdomskriminalitet». «Tuttifrutti».