
Minneord om Kåre Opdal
Pedagog, ideolog og medmenneske.
Kåre Opdal er død, 96 år gammel. Han ble født og blir stedt til hvile i sin kjære hjembygd Beitstad.
Kåres livsverk var utviklingen av Trondheim kommunale musikkskole, hovedprosjektet i Samordnet musikkforsøk i Trondheim (1974–1981).
Musikkskolen, «integrert i grunnskolen», bygde på erfaringene hans fra Inderøy og Sandnes og var – som grunnskolen -. basert på «Mønsterplanen». Det innebar at skolen skulle være til for alle barn, uten opptaksprøver og med lave satser for skolepengene – prinsipielt gratis. Dette sprengte etter en tid budsjettrammene, og «åpent opptak» skapte både lokal og nasjonal debatt. Kåre Opdal fikk Kjell Magne Bondevik til å ta opp musikkskolene i Stortinget i 1980. Dette førte to år senere til en allmenn statsstøtte på 5 millioner kroner. I de påfølgende årene utvidet musikkskolene seg til kulturskoler. Da disse i 1997 ble lovforankret, bygde dette på de samme prinsippene som forsøksmusikkskolen.
Kåre innså at en «musikkskole for alle» krevde gruppeundervisning, især for nybegynnere. Erfarne nordiske pedagoger ble hentet for å holde kurs, og nytt undervisningsmateriell ble utviklet. Selv gikk han foran med sitt opplegg for minifiolin. Musikkskolen lånte ut små fioliner, og foreldrene deltok aktivt. Store konserter, blant annet i Olavshallen, motiverte barna. Om lag 500 barn og unge deltok årlig i strykeropplæringen i musikkskolen.
I 1986 startet Kåre «Lørdagsskolen» for de mest motiverte elevene. Slik ble «Strykerpyramiden» til – et tilbud som senere la grunnlaget for at fiolinisten Bjarne Fiskum kunne etablere Trondheimsolistene med studenter fra konservatoriet og de lengst komne elevene fra lørdagsskolen.
Kåres betydning for musikk- og kulturskolene er dokumentert gjennom lokale og nasjonale priser. Selv understreket han alltid at hans kone, Inger-Johanne, fortjente like stor anerkjennelse som han. Begge var utdannet som organist og pianist; Kåre også som fiolinist og orkesterleder. Alle som møtte dem, opplevde et ektepar i enestående faglig og personlig harmoni.
Gjennom hele sitt virke møtte Kåre stor respekt – ikke bare i musikk- og kulturskolene, men også i det profesjonelle musikklivet og ved utdanningsinstitusjonene. Hans dyktighet og entusiasme for å utøve og undervise i musikk satte spor hos alle han møtte.
Som mangeårige kolleger i Samordnet musikkforsøk og Trondheim kommunale musikkskole kjenner vi stort savn, samtidig som vi er takknemlige for å ha hatt en venn med aldri sviktende omtanke og omsorg.
Harry Rishaug
Liv Utler Henriksen
Oddvin Vatlestad
Ingrid Fånes Hjemås
Minneordet ble først publisert i Adresseavisen.