Lav norskandel og kun tre prosent kvinnelige komponister på orkesterrepertoaret ⋆ Kontekst
– Vi mener at orkesterbudsjetter bør knyttes opp til måloppnåelse, sier styreleder i Komponistforeningen, Jørgen Karlstrøm.
– Vi mener at orkesterbudsjetter bør knyttes opp til måloppnåelse, sier styreleder i Komponistforeningen, Jørgen Karlstrøm. Foto: Frida Fliflet

Lav norskandel og kun tre prosent kvinnelige komponister på orkesterrepertoaret

Norsk kunstmusikk domineres av mannlige og utenlandske komponister. – På tide med konkrete tiltak, mener Jørgen Karlstrøm, leder i Komponistforeningen.

Tallenes tale var klar da undersøkelsen «Hva spiller de egentlig?» ble lagt fram mandag 28. oktober på Litteraturhuset i Oslo. Norsk Komponistforening har samlet inn og gjennomgått repertoarene til sju orkestre, tretten ensembler og seks mindre ensembler fra 2015 til 2019.

Dette viser at både andelen kvinnelige og norske komponister stort sett er forsvinnende lav på norske orkester- og ensemblerepertoarer.

Les også: Intervju med Cathrine Winnes om kvinnenes musikkhistorie

Gammel, utenlandsk musikk lagd av menn

95 prosent av all musikken som er framført, er laget av menn. 86 prosent av musikken er utenlandsk, og 81 prosent er komponert for mer enn 30 år siden. Bare to prosent av alt som spilles er urframføringer.

– Det er veldig lave tall, sier Jørgen Karlstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening, fra scenen.

– Men likevel er det stort sett en positiv utvikling, som vi er veldig glade for å se. For eksempel har andelen kvinnelige komponister økt fra tre til ni prosent i orkestrene siden 2015, og betydelig mye mer i ensemblene.

Les også: Therese Ulvo vil kurere urframføringssyken

Små ensembler er mer progressive

Det er ofte store forskjeller mellom orkestrene og ensemblene, kommer det fram. Blant annet framfører de mindre ensemblene hele 42 prosent ny musikk (komponert de siste 30 årene) – mens for orkestrene er tallet bare 14 prosent. Tilsvarende har små ensembler fem prosent urframføringer, mens orkestrene kan vise til én prosent.

– Det frie feltet har en mye mer progressiv utvikling enn orkestrene, sier Karlstrøm.

– Men det er også disse som er mest sårbare for små endringer, og dette kan gjøre det vanskeligere å få til en positiv utvikling på sikt, mener han.

Les også: Astrid Kvalbein fikk Komponistforeningens likestillingspris

Skeiv kjønnsbalanse

Det kommer tydelig fram at kvinnelige komponister er underrepresenterte. I TONO og Norsk Komponistforening utgjør de kvinnelige medlemmene henholdsvis 20 og 19 prosent, mens undersøkelsen viser at kun tre prosent av de framførte verkene er signert en kvinne. Andelen øker i nyere musikk og urframføringer – til 15 og 10 prosent – men det er fortsatt en utvetydig ubalanse.

– Ingen andre tar seg av å spille norsk musikk

Også andelen norsk musikk er lav: til sammen drøyt 14 prosent. Oslo-Filharmonien hadde den aller laveste andelen med under fem prosent i 2018, mens Kringkastingsorkestret topper orkesterstatistikken med 22,5 prosent i gjennomsnitt. I ensemblene er norskandelen betydelig høyere. Generelt framføres det svært lite nordisk musikk: bare fem prosent. Tyskland og Østerrike er tungvekterne, og står for en tredjedel av alle verkene som spilles.

Karlstrøm peker også på at det er lite eldre norsk musikk å spore. Det aller meste av den norske musikken som framføres er av nyere dato.

– Ingen andre tar seg av å spille norsk musikk, sier han, og viser til lignende undersøkelser gjort i Sverige og Danmark.

Der har man målt andelen nordisk musikk som framføres – og den er forsvinnende lav.

– Naboene våre spiller knapt norsk musikk. Om norske orkestre og ensembler heller ikke gjør det, hvem skal da ta seg av det?

– Man bør kunne stille krav

Nå vil Karlstrøm ha inn konkrete tiltak for at tallene skal endres. En tettere dialog mellom orkestre, komponister og det frie feltet er et godt sted å begynne, sier han, og legger til:

– Vi mener at orkesterbudsjetter bør knyttes opp til måloppnåelse – for eksempel andelen kvinnelige og norske komponister, og andelen ny musikk. Når vi bruker fellesskapets midler, bør man kunne stille noen krav.

Sterkere forlag og et nytt MIC

Karlstrøm ønsker også sterkere musikkforlag. Han hevder at norske komponister har merket nedleggelsen av Musikkinformasjonssenteret (MIC) i 2013.

– Det er på tide å opprette et lignende senter igjen. Ikke bare for å spre kunnskap om norsk musikk av kulturelle grunner, men også fordi det påvirker inntektene til komponistene direkte. Når ny musikk brukes skapes det inntekter – og det er en forutsetning for et sunt økosystem i musikklivet, fra det skapende til det utøvende, forklarer Karlstrøm.