
– Langt mer enn en sak for bare kulturfeltet
Dette er ikke bare et spørsmål om gamle bygg. Det er et spørsmål om framtidens helsetilbud, om utdanning, og om hvilke verdier vi som samfunn ønsker å løfte fram, skriver ansatt ved Griegakademiet.
Tekst av Viggo Krüger, Lars Thore Fadnes, William Hazell, Gro Mjeldheim Sandal og Rebecca Ånensen
Under pandemien fikk vi alle kjenne på kroppen hva det betyr å miste kulturen. Konserter, teater og andre arrangementer ble avlyst. Scener og saler ble stengt. Det vi ofte tar for gitt – det å samles om musikk og kunst – forsvant. Nå vet vi også mer om hva det kostet oss.
En ny studie knyttet opp mot Bergen i endring-prosjektet, som fulgte over 16 000 bergensere gjennom covid-19-pandemien, viser at de som deltok mye i kulturliv så ut til å bli rammet hardere av i form av psykiske helseplager ved nedstengningen for å bremse spredningen av covid-19. Heldigvis, viser funnene som er publisert i BMC Public Health at disse personene også fikk en bedring av psykisk helse ettersom tiltakene ble redusert. Dette tyder på at kulturdeltakelse er viktig for oss og for vår psykiske helse.
Dette tyder på at det å være en del av et kulturpublikum – å lytte sammen, oppleve sammen, være en del av noe større – fungerer som en form for psykisk luftventil. Den franske sosiologen Émile Durkheim kalte det «kollektiv brusing»– følelsen av fellesskap og mening som oppstår i felles opplevelser. Det er noe skjermer ikke enkelt kan erstatte. Dette handler ikke bare om underholdning. Det handler om folkehelse.
Derfor er det også langt mer enn en sak for bare kulturfeltet når det nå meldes at Griegakademiet i Bergen – en av landets viktigste utdanningsinstitusjoner for musikere og musikkpedagoger – er nedslitt, uhensiktsmessig og i praksis et hinder for fremtidens kulturskapere. Dette er ikke bare et spørsmål om gamle bygg. Det er et spørsmål om framtidens helsetilbud, om utdanning, og om hvilke verdier vi som samfunn ønsker å løfte fram. Å sikre gode, moderne og inspirerende rammer for utdanning av fremragende musikere, komponister, musikklærere og musikkterapeuter er et folkehelsetiltak – og et ansvar.
Disse menneskene – dagens og morgendagens utøvere og formidlere – vil i årene som kommer spille en nøkkelrolle i å skape de fellesskapsopplevelsene vi nå vet er avgjørende for psykisk helse og sosialt samhold. Musikkterapeuter, for eksempel, har vist seg å være uvurderlige ressurser i helsevesenet, både i arbeid med eldre, barn, pasienter med demens og personer med psykiske lidelser. De er en viktig del av vår helseberedskap. Å la en institusjon som Griegakademiet forfalle er derfor ikke bare et svik mot kulturbyen Bergen, det er også dårlig samfunnsøkonomi og et faresignal for vår felles fremtid.
Hvis vi virkelig mener alvor med å skape et samfunn der mennesker trives og har det godt – både fysisk og psykisk – må vi være villige til å investere i kultur. Ikke som noe luksuriøst tillegg til «det viktige», men som en integrert del av det som gjør oss sterke og bærekraftige som samfunn. Et nytt bygg for Griegakademiet er ikke en luksus. Det er en investering i helse, fellesskap og fremtid.