Når Ole Marius Hylland fra Telemarksforsking blir spurt om hvorvidt partienes presentasjon av seg sjøl er egna til å ta et valg om partitilhørighet, svarer han noe nølende ja.

– De snakker delvis til sine egne velgere og forhåpentlig til noen nye, sier kulturforskeren.

Han finner mange klassiske kjepphester i svarene partiene har gitt Musikkultur.

– Ikke overraskende sier Sp at de er opptatt av det lokale kulturløftet, en regional og distriktsvennlig kulturpolitikk. Vi får bekrefta det vi veit. SV lanserer det nye Kulturløftet og virker veldig koordinert med Ap. SV og Ap ser ut til å være de partiene som er villige til å bruke mest penger på kultur, én prosent av statsbudsjettet.

• Les: Kulturarbeidere kjemper for regjeringsskifte

Nytt fra SV

Hylland understreker at kulturarbeidere tradisjonelt sett stemmer på venstresida.

– Jeg tviler på at de vil stemme noe blåere etter disse svarene.

Han trekker fram ett utspill fra SV som spesielt interessant.

– SV innrømmer sjøl at dette punktet i programmet deres er litt uklart: «der inntekten fra kunst og kulturproduksjon blir generert, skal den beskattes – uavhengig av plattform». Til tross for at formuleringen er ullen, synes jeg det er en sak det kunne være interessant å få forklart nærmere. Det kan se ut som noe av det samme forslaget ligger i Aps kulturløfte: «Se på hvordan utenlandske aktører som strømmer innhold på det norske markedet, kan bidra til å skape nytt norsk innhold.» Dette er det eneste genuint nye jeg kan se i svarene partiene har gitt Musikkultur.

• Les: God næringspolitikk er god kunstnerpolitikk

Mange uforpliktende ord

– På hvilke punkter er partiene konkrete, og hva er rein svada?

– Så vidt jeg kan se er SV og Rødt ganske konkrete på et par punkter. Begge refererer til det omstridte forslaget til ny åndsverklov. SV siterer et par punkter fra eget program. Her er noe ullent og noe konkret. Forsvarskorpsene nevnes både av Rødt og Sv. Men ellers er det veldig mye generelt hos samtlige, med mange uforpliktende ord som «styrking», «satsing», «gjennomgang», «videreføring», og så videre. Kulturskolen er noe alle typisk er for, man kan knapt nok være imot den.

Realisme og faktafeil

Hylland mener at realismen i programmene avhenger av regjeringskonstellasjonen.

– Men mye av dette er såpass uforpliktende at du kan følge opp uten å gjøre så mye.

Forskeren finner også én åpenbar faktafeil i svarene.

– SV påstår at kulturbudsjettene er svekka under den nåværende regjeringen. Det er de jo ikke. Andelen av det totale statsbudsjettet til kultur er gått ned, men midlene har økt hvert år, så det er rett og slett feil, påpeker han.

• Les: Alle partiene har svart for seg om egen kulturpolitikk:

Rødt: «Ved å øke støtten til kulturarenaer, kunstnere og utøvere vil vi få styrket økonomien og utjevnet de sosiale forskjellene»

Fremskrittspartiet: «Det beste kulturlivet er det som slipper politisk innblanding»

Høyre: «Frihetsreform for kulturfeltet, desentralisering og flere private penger»

Miljøpartiet De Grønne: «Kulturlivets profesjonelle utøvere må få tilstrekkelige og mer forutsigbare bevilgninger»

Kristelig Folkeparti: «Elever og ansatte i kulturskolen bør ha like gode arbeidsvilkår som i barnehage og grunnskole»

Sosialistisk Venstreparti: «Det første vi vil gjøre er å sørge for at budsjettene faktisk styrkes»

Venstre: «Den viktigste satsingsskaen nasjonalt er å løfte det frie feltet»

Senterpartiet: «Vi vil sikre et likeverdig profesjonelt kuturtilbud over hele landet»

Arbeiderpartiet: «Det første vi vil gjøre er å gjennomføre et nytt kulturløft.»