– Kulturlivet kan bli bedre på å insistere på egen viktighet ⋆ Kontekst
Joakim Aadland Balansekunst
Joakim Aadland har vært sjef i Balansekunst i tre år. Foto:Aurora Henni Krogh
Intervju

– Kulturlivet kan bli bedre på å insistere på egen viktighet

Balansekunst-lederen er mer interessert i løsninger enn problemer, men er ikke redd for å si ifra når det trengs.

– Det er noe med å komme fra en del av kulturbransjen, for så å plutselig jobbe med hele kulturbransjen, begynner Joakim Aadland. 

Han har nå vært sjef i Balansekunst i tre år, men forteller at det alltid er nye ting å sette seg inn i. 

Som en god leder, er han raskt ute med å skryte av kollegene sine. 

– Jeg har mange gode kollegaer, som har mye kunnskap.  

Aadland forteller at han er opptatt av å være en god lytter, både i møte med kolleger og med feltet. 

– Jeg vet at jeg ikke nødvendigvis er den mest kunnskapsrike i rommet, så mitt mål er å ta inn alle de rådene vi får og legge en god plan. Der vet jeg at jeg er flink. 

Balansekunst jobber for et likestilt og mangfoldig kulturliv. Aadland tror at dette arbeidet også vil ha positive ringvirkninger langt utenfor kulturlivet. 

– Jeg synes det er veldig interessant med arbeidet til Balansekunst: det å jobbe for rettigheter og for et mer mangfoldig samfunn. Da styrker man også ytringsfriheten. På den måten får vi en bedre samfunnsdebatt, sier han. 

– Mangfold og kvalitet er ikke motsetninger 

Aadland er heller ikke alene om dette. Han forteller at Balansekunst har opplevd stor vekst de siste årene, med en medlemsvekst fra 125 kulturaktører til over 250. 

Det er likevel dem i kulturfeltet som argumenterer for at kunstnerisk kvalitet må veie tyngst.  

– Hva vil du si til dem som argumenterer for at kunstnerisk kvalitet og frihet kan lide under et sånt mangfoldsfokus? 

– Dette med kvalitet er interessant i seg selv. Man legger det fram som om det er helt objektivt, men det er det ikke. Hva vi ser på som god kunst og kultur, er ofte formet av egne erfaringer, preferanser og perspektiver. Det er ganske subjektivt, sier Aadland og fortsetter: 

Joakim Aadland Balansekunst
Vi måtte Aadland på Sentralen i Oslo.

– Mangfold og kvalitet er ikke motsetninger. Jeg tror heller at mangfoldsarbeid gjør at vi får flere kunstnere og ulike uttrykk som flere kan kjenne seg igjen i. Det kan vi vinne mye på. Skal kunsten være for alle, må alle ha plass i kunsten.  

– Når vi gjør så mye bra, så må man fortelle det til hele verden 

Før Aadland begynte i Balansekunst jobbet han med å bygge opp Regnbuedagene i Bergen. I perioden han jobbet der forteller han at paraden gikk fra et par tusen til nærmere 50 000. En erfaring han beskriver som givende.   

– Jeg tok mye av de erfaringene med meg videre. 

Etter å ha flyttet over fjellet med både mann og hund, tok han rollen i Balansekunst. Der var alt veldig på stell allerede, med «mye kunnskap og kompetanse, og gode rutiner». 

– Hva er din beste egenskap som leder? 

– Min styrke har nok vært det å få ut budskapet. Å finne den visjonen Balansekunst har – for når vi gjør så mye bra, så må man fortelle det til hele verden. Det ser vi også resultatet av. 

– Hvordan da? 

– Jeg opplever at flere i dag vet om Balansekunst. 

 Arbeidet er ikke alltid synlig 

Aadland er som nevnt opptatt av å lytte. Han mener den beste egenskapen han har er å ta råd og ideer fra kolleger, så vel som kulturfeltet, og legge planer. Det å jobbe med mangfold byr likevel på utfordringer. Det er ikke alltid lett å måle fremskritt.   

– Til tider virker det som om det man gjør ikke skaper den endringen man ønsker. Da må man minne seg selv på at den endringen faktisk er der, den er bare ikke alltid like synlig. Vi gjør en jobb som ikke alltid kan måles i like stor grad, sier Aadland. 

Han viser til Fafo-undersøkelsen som viser en betydelig økning i rapportering av seksuell trakassering i kulturfeltet. Tallene fra 2018 viser at 70 prosent som opplevde seksuell trakassering ikke varslet. I 2025 er tallet 15 prosent.   

– Balansemerket og Balansekunst ble trukket fram som tiltak mange opplever som effektivt. Når man får sånne tall, gir det ekstra motivasjon. 

Statesitkk fra Fafo-rapporten. Andel som meldte fra. Siste tre år. Prosent. n 2018 = 513, n 2025 = 124

«Har vi ikke kommet lenger?» 

Balansekunst jobber for mangfold i kulturlivet. Av og til kommer saker opp der mangfoldet åpenbart har gått i glemmeboken. Aadland forteller at han tror man kommer mye lenger gjennom dialog enn med moralske pekefingre. 

– Vi ønsker ikke å moralisere, men heller møte med forståelse og peke på løsninger.  

Det er likevel øyeblikk der Aadland tenker: «Har vi ikke kommet lenger?». 

Han trekker fram Stavernfestivalens mye omdiskuterte programbooking for 2025, der det kun var 3 kvinner. 

– Da måtte vi faktisk være kritiske. Problemet ligger ikke hos dem alene, men i hele musikkbransjen. Det fritar likevel ikke festivalene for ansvar, for de må også være en del av løsningen.  

– Det hadde vært så triste liv 

– Det vi ser i statsbudsjettet, og som vi har sett flere år på rad, er at regjeringen skriver mye varmt om likestilling og mangfold. Likevel er det vanskelig å finne reelle prioriteringer i budsjettet. 

Nå mener Aadland regjeringen burde legge penger bak uttalelsene. Han peker på kultur som et godt insentiv, blant annet i distriktspolitikken.   

Samtidig mener han kulturlivet selv kan bli flinkere til å insistere mer på egen viktighet. For ikke å snakke om hva kultur egentlig er: 

– Den boken du sitter hjemme og leser, den TV-serien du ser på, musikken du har på øret, det er kultur. Kultur er en stor del av livene våre hver eneste dag. Uten den, hva slags liv ville vi egentlig hatt? spør han, før han svarer selv: 

– Det hadde vært så triste liv.