Kulturlivet – best i klassen på kjønnsbalanse ⋆ Kontekst
Kvinner i kultursektoren: F.v. Musiker og skuespiller Camara Christina Lundestad Joof, Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, og Frida Blomgren, politisk rådgiver i Kulturdepartementet i Norge.
Kvinner i kultursektoren: F.v. Musiker og skuespiller Camara Christina Lundestad Joof, Sveriges kultur- og demokratiminister Alice Bah Kuhnke, og Frida Blomgren, politisk rådgiver i Kulturdepartementet i Norge. Foto: Hedvig Franzén-Brunius

Kulturlivet – best i klassen på kjønnsbalanse

De statlige kulturinstitusjonene i Norden er bedre på likestilling enn resten av arbeidslivet, men kunstneriske stillinger og sjefsposisjoner domineres fortsatt av menn.

Dette kommer fram i rapporten «Jämställd kultur», som danna noe av grunnlaget for diskusjonene under en konferanse i Stockholm denne uka.

«Hvem får være med?» var navnet på arrangementet, som samla 400 beslutningstakere, forskere og kulturutøvere fra hele Norden. Inkludering og integrering i kultursektoren var tema, og diskusjonene baserte seg på tre nye rapporter, gjennomført av Kulturanalys Norden. Arrangementet inngikk i Sveriges formannskapsprogram for Nordisk ministerråd 2018.

• Les også: Balansekunst med åtte tiltak til ministeren

Musikk- og orkestersektoren har flest menn

Norge er blant landene som i løpet av 2000-tallet har gått fra en tilnærma lik kjønnsfordeling til å ha fem prosent fler kvinner ansatt i statlige kulturinstitusjoner. Museumssektoren har flest kvinner ansatt, mens i musikk- og orkesterinstitusjonene er det fortsatt flest menn.

Tallene er henta fra rapporten «Jämställd kultur». Her har Kulturanalys Norden kartlagt hvor mange menn og kvinner som er ansatt i de statlig finansierte nordiske kulturinstitusjonene, fra 2000 til 2016. Den overgripende tendensen er at antallet kvinner i kultursektoren øker gjennom 2000-tallet.

• Les også: Strømmetjenestene er kjønnsdiskriminerende

Island – overvekt av kvinnelige sjefer

Rapporten viser også at det i flere nordiske land er en større andel menn i kunstneriske yrker, sjøl om andelen kvinner har økt gjennom 2000-tallet. Og til tross for at antallet kvinner i sjefsposisjoner i kulturlivet er høyere enn gjennomsnittet i arbeidsmarkedet, er det fortsatt større sannsynlighet for å finne menn i sjefsposisjoner. Unntaket er Island. Her er 75 prosent av sjefene i de statlig finansierte kulturinstitusjonene kvinner.

• Les også: Ble kjønnskvotert fra spillejobb

Advarer mot kvinnedominans

Forfatterne av rapporten peker også på en mulig bekymring ved utviklingen mot flere kvinner i kulturlivet: «Om tendensen med et økende antall kvinnelige ansatte i kultursektoren fortsetter, kan man stille spørsmål ved om vi ser en overgang fra en kjønnsintegrert kultursektor til et kvinnedominert kulturliv i Norden. Tidligere forskning viser at kjønnsutjevning i et yrke eller i en bransje kan være starten på en ny form for kjønnssegregering. (…) Nye former for kjønnsdeling tenderer også til å påvirke et yrkesområdes status og organisering. Med kunnskap om disse overgripende tendensene, kan det bli viktig å følge utviklingen på kulturområdet framover.»

• Les også: Tar verden inn i kultursektoren

Ikke best på mangfold

De statlige kulturinstitusjonene er flinke på likestilling mellom kjønnene, men er ikke best i klassen når det kommer til å ansette mennesker med utenlandsk bakgrunn. Andelen ansatte med utenlandsk bakgrunn øker, men ikke i samme takt som i befolkningen som helhet.

• Les også: Det moderne mangfoldet

– Det er grunn til å undersøke hvilke hindre som står i veien for å øke denne representasjonen, mener Erik Peurell, utreder ved Kulturanalys Norden.

Også her er det store forskjeller mellom ulike bransjer innad i kultursektoren. Orkesterinstitusjoner har for eksempel en høy andel ansatte med utenlandsk bakgrunn sammenlignet med museumssektoren. 

• Les også: Fryktløs fighter – portrett av Deeyah