Klubbscenene: – En stor holdningsendring

Konferansepostene under årets Trondheim Calling var i all hovedsak det man kunne forvente på en popbransjefestival. Business i musikkbransjen nå og i fremtiden.

Men under flere av postene skiltes det om en mulig krise. Det etterlatte inntrykket er at utfordringene bransjen står overfor oppleves mer akutte.

Mindre vilje

Klubbscenene er blant aktørene som opplever press. Disse mindre spillestedene er fundamentet for festivaler som Trondheim Calling. I panelet «Klubbscenene i krise – hva står på spill?» ble nettopp dette drøftet.

Årsakene til disse utfordringene er mangefasetterte: større økonomisk ustabilitet, økte priser og endrede forbrukervarer er blant syndebukkene. Selv ikke musikkbyen Trondheim slipper unna. Scenene Lokal og Trykkeriet har begge blitt lagt ned i løpet av ett år.

– Det mest utfordrende er endring i publikumsatferd. Vi merker at folk er mindre villige til å prøve noe nytt, sier booker i lørdagskomiteen for Studentersamfundet i Trondheim, Simen Bøthun i panelet.

Rapporten «Live music challenges in European cities» viser også til denne utfordringen, der mindre forutsigbar publikumsatferd listes som en stadig utfordring. Dette inkluderer både at folk ikke kommer på konserter, samt at flere venter til nærmere konserter med å kjøpe billett. Dette gjør de økonomiske marginene rundt billettsalg langt mer utrygge enn de var før pandemien.

Ikke mangel på aktiviteter

Studentersamfunnet har fått mye skryt for å være en arena som fostrer konsertkultur i Trondheim. Men det er også blant de unge studentene at man tydelig merker nye tendenser.

– Er det noe som skiller seg ut i studentgruppen, spør moderator Jenny Ulleland fra Norske Kulturarrangører.

– De siste årene har vi sett en stor holdningsendring. Det er mindre vilje til å dra på Samfunnet spesifikt. Folk tør ikke tro på institusjonen lenger, kanskje en motstand mot det etablerte, svarer Bøthun.

Stine Mari Røverdatter fra konsert- og arrangementsguiden Broadcast opplyser at det er like mye aktivitet i Trondheim som det der er i Oslo, når man ser på arrangementsmengde per innbygger.

Det hun bekymrer seg for er at noen spillesteder kan falle mellom flere stoler, der de verken er små nok eller store nok til å treffe publikum.

Bøthun håper og tror vi kommer til å se et oppsving i fellesskapsbygging fremover. Dette kan hjelpe til med å få unge ut på flere opplevelser utenfor komfortsonen, mener han.

Ansvar for å oppdra publikum

Festivalsjef for Trondheim Calling, Guro Furunes Pettersen mener bransjesamlinger, som Trondheim Calling, må være med å utfordre og sette standarden for hvilken retning musikkbransjen skal gå.

– Jeg tror vi som bransje er i en omveltende fase. Det er mye som må kastes rundt på. Vi er en bransje som har vokst underveis, og funnet veien mens vi har gått.

Hun er enig med de ovennevnte at Trondheim, i likhet med resten av norsk musikknæring kjenner på mye av de samme utfordringene, og må også kaste litt rundt på ting i en næring preget av smale marginer.

– Jeg mener at Trondheim Calling og denne byen blant annet har en viktig funksjon og et ansvar for å oppdra og inkludere fremtidens publikum og artister. Trondheim er Norges største og beste studentby, de er de fremtidige konsertgåerne og musikkonsumentene, sier Pettersen.