Kirkemusikere har måttet flytte fra landsdelen for å få full stilling annet sted. En av organistene har funnet ny jobb 150 mil unna, sier Tonje Braaten.

Hun er kantor og MFOs regionlagsleder i Finnmark, Troms og Svalbard. I løpet av de siste årene er regionlaget blitt kontaktet av et økende antall kirkemusikere som mister deler av stillingen.

Noen velger å bli i redusert stiling, mens andre flytter. Flere steder står deltidsstillinger ledige. Bardu menighet har ledig 80 prosent stilling. Sørreisa menighet har ikke hatt fast organist etter at stillingen ble redusert til 30 prosent for tre år siden. I ett tilfelle er en 100 prosent stilling foreslått kuttet til 40 prosent. Saken er ikke avgjort.

– Kirkemusikerne er gjerne aleine eller én av to i sin menighet, og en oppsigelse i deler av stillingen rammer den enkelte hardt, i tillegg til konsekvensene for den kirkemusikalske aktiviteten. Siden deltidsstillinger generelt er langt mindre attraktive, vil det også bety noe for rekrutteringa, sier Braaten.

Kirkevergen tok jobben

Elena Brovold, kirkemusiker i Hammerfest menighet, måtte gå ned i redusert stilling i april. Hun har foreløpig valgt å bli i stillingen, som nå er 80 prosent.

– Det er en vanskelig situasjon å jobbe deltid. Gudstjenestereformen har blåst inn for fullt, jeg har flere store og små prosjekter med musikk, og det er en utfordring å beregne arbeidstid. Jeg opplever at menighetsråd og kirkeverge har ubegrenset makt over stillingsstørrelse, over tidsbruk til oppgaver, over tolkning av ubundet tid, uten tydelig regelverk. Det at arbeidstid og stillingsoppgaver skal bestemmes lokalt er et problem som har kommet til syne i den lange, ubehagelige og deprimerende prosessen, sier hun.

Reduksjonen av hennes stilling kom som følge av at nabokommunen Kvalsund ikke lenger ønsket å kjøpe organist-tjenester fra Hammerfest. De ansatte en kirkeverge som også er organist.

Musikkultur har hatt kontakt med flere kirkemusikere som har fått reduserte stillinger, men ikke ønsket omtale på trykk.

Deltid i nord

Tall fra det kirkelige tariffområdet i 2014 tyder ikke på at det er store kutt i arbeidsstokken av kirkemusikere. Antall årsverk har holdt seg stabilt, og kirkemusikere har i gjennomsnitt 72 prosent stilling. Men tariffstatistikken viser kun samlet antall stillingsprosent og antall kirkemusikere. Dersom det blir gjort kutt i enkeltstillinger noen steder og stillinger blir utvidet et annet sted, vil det i statistikken se ut som ingenting har skjedd.

Det er utbredt med deltid i nord, og landsdelen har mange små fellesråd og kommuner.

Kirkevergen i Bardu kommune har en 80 prosent kirkemusikkstilling stående ledig. Den ble kuttet fra full stilling for to år siden.

– Det handler ikke om uvilje! Det kirkemusikeren bringer inn til kirken er utrolig viktig. Men vi får ikke mer midler enn til å dekke basale behov. Drømmen er en kirkemusiker i full tid som kan bruke deler av stillingen i diakoni, konfirmasjonsarbeid, og trosopplæring, og som er med å utvikle menigheten, sier kirkeverge Kjersti Lunde, som er ny i stillingen.

Hennes stilling er også redusert til 80 prosent i Bardu kommune.

– Kommunale overføringer til kirken ble kuttet med 450 000 kroner i 2012. Samtidig øker lønningene. Vi har for eksempel brukt opp budsjettet vi har til å grave graver. Det er ikke enkelt å drive kirke innenfor slike rammer, sier hun.

Deltidsstillinger står ledige

I Sørreisa menighet har kantorstillingen stått ledig etter at den ble omgjort til en 30 prosent stilling for fem år siden. Da var den gradvis blitt redusert gjennom mange år, fra full stilling.

– Vi ønsker å øke stillingen, men det er ikke kirkemusikalsk aktivitet og tjenester nok, vi får det ikke til, sier kirkeverge Rachel Vangen Hoholm i Sørreisa fellesråd.

Hun understreker at kirken aldri er blitt stemoderlig behandlet av kommunen.

– Faktiske økonomiske forhold i kommunen, sett sammen med at kulturskolen også er i en vanskelig situasjon, gjør det vrient å argumentere for stor stilling og mer musikkaktivitet i kirken. Den tida er forbi at kulturen er gratis i kirka, sier Hoholm.

Hun ser for seg et verste scenario der kirken må ha gudstjenester uten musikk, eller at den må basere seg på hjelp fra frivillige musikere. Hun håper ny organisering av kirken og kommunereformen kan gi positive utslag.

– Et alternativ er at fellesrådene i et større område ser på gudstjenesteplanene, fordeler tjenester og sammen bygger 100 prosent-stillinger. Men da må organistene være villige til å forflytte seg til flere menigheter, og menighetene må være villige til å ha gudstjenester andre tider enn klokka 11, sier hun.

Varsler ny tid

Anders Hovind, nestleder i MFO, ser ikke bort fra at reduksjoner i stillinger kan være del av en større problematikk som dreier seg om både kirkepolitikk, menighetsstrategi og kommuneøkonomi.

– Medlemstallet i Den norske kirke går ned, og mye tyder på at det er en trend som vil vedvare. På sikt må vi være forberedt på at vi kanskje ikke klarer å opprettholde like mange stillinger totalt. Men forhåpentligvis vil vi kunne satse mer på de stillinger som finnes. Fulle stillinger er det beste rekrutteringstiltaket med tanke på fremtidens kirkemusikerstand, sier Hovind.

– Går vi inn i en ny tid med reduksjon av stillingsprosenter?

– Det er stor grunn til å spørre om det. I det store bildet har kommunene fått dårlig økonomi. Det kuttes i overføringer til kirken, selv om vi også ser eksempler på at kirken blir skjermet. Uansett er våre medlemmer utsatt. Vi står også foran en usikker kirkelig fremtid med tanke på finansiering, sier Hovind.

– Mistenker dere andre motiver enn økonomi i saker med stillingsreduksjoner?

– Nei, vi gjør ikke det. Det kan være tilfellet noen steder, at menigheten synes det er viktigere å prioritere trosopplæring enn arbeid med kirkekor, eller de tenker at frivillige kan overta deler av kirkemusikerens arbeidsoppgaver. Å nedskjære noen prosenter handler sjelden om at man er misfornøyd med arbeidstaker, sier han.