Jakten på den gode søknad ⋆ Kontekst
SØKNADSSUKSESS: Nasra Ali Omar fikk støtte til forestillingen «Computer Love» etter mange runder i søknadsbyråkratiet.
SØKNADSSUKSESS: Nasra Ali Omar fikk støtte til forestillingen «Computer Love» etter mange runder i søknadsbyråkratiet. Foto: Marte Bjerke

Jakten på den gode søknad

Å formidle en god idé er en kunst. Slagverkeren Nasra Ali Omar brukte noen år på å formidle sin. Det betalte seg i støtte til forestilling.

– Ikke gi opp selv om du får et avslag! Hvis man har en god idé må man fortsette å jobbe med ideen og finne ut hvordan den kan formuleres slik at andre forstår hva den innebærer, sier Nasra.

Forestillingen «Computer Love» ble til for rundt tre år siden, i Nasras hode, men det var ikke før i sommer at prosjektet gikk til scenen. Etter flere runder gjennom søknadsbyråkratiet, stadige finpussinger på formuleringer og tålmodige timer i telefonen, ble «Computer Love» valgt til ungkunstforestilling under Festspillene i Harstad, og ble bevilget to store tilskudd fra Norsk kulturråd. Til sammen fikk Nasra og ensemblet cirka 210 000 kroner i pengestøtte.

– «Computer Love» er et elektronikaprosjekt, et interaktivt samspill mellom data og utøver ved hjelp av sensorer som er festet til kroppen. Denne teknikken brukes ofte i kompleks samtidsmusikk. Målet vårt var å skape en enkel, tilgjengelig musikk, mer i popsjangeren, forklarer Nasra.

Fikk avslag

Hun har ikke alltid vært i stand til å forklare ideen med en slik selvfølgelig tydelighet som hun gjør nå.

– Den første gangen jeg søkte om støtte ble ideen litt for stor på papiret, jeg brukte veldig mange ord, og jeg fikk tilbakemelding på at det var vanskelig å få tak i ideen, det var for tynt. Dessuten ante jeg ikke hvordan man skrev et budsjett, forteller Nasra.

Slagverkeren tok seg ikke tid til å deppe over avslagene som dumpet ned i postkassa.

– Man kan enten gi opp, eller gå inn og se hva det er som mangler i søknaden, hva kan endres eller forkastes? Jeg har hele tiden jobbet med ideen, men forsøkt å formidle den bedre.

Nasra kastet seg på telefonen og ba om begrunnelser for hvorfor hun hadde fått avslag. Hun spurte musiker- og produsentkolleger med søknadserfaringer om hva hun kunne gjøre, og hun ba venner om å lese prosjektbeskrivelsen hennes for å se om de forsto hva hun forsøkte å formidle.

– Hvis bare to mennesker forstår hva du mener, så er det større mulighet for at noen som behandler søknaden din også gjør det. Det er lurt å finne folk du stoler på og be dem lese søknaden din. Jeg har også ringt rådgivere i Kulturrådet og bedt om råd.

Hun har også god erfaring med å gi seg til kjenne for byråkratiet.

– Det er ikke så dumt at folk vet hvem du er, at de husker deg når de får søknaden din.

Søknad som fag

Nasra har de siste årene også behandlet andres søknader og budsjett, som representant i styret til Musikkverkstedordningen, og gjennom sin jobb i Du store verden.

– Jeg har lært mye av disse jobbene. Jeg har sett gode søknader og budsjetter. Men den beste skolen er å skrive mange søknader, mener Nasra.

Hun etterlyser at søknadsskriving blir et fag på musikkutdanningene.

– Det er ikke så lett når man har stått på øvingsrommet i fem-seks år, og så kommer ut og skal forsøke å realisere ideene sine. Da blir det fort sånn at de som er gode til å skrive og formulere seg er dem som overlever i norsk musikkliv.

Noe Nasra har lært i sin søken etter den gode søknaden, er at man ikke bør sende samme søknad til alle søknadsinstanser.

– Se på retningslinjene, og tilpass søknaden din etter hvem du søker penger fra. Let etter hvordan ditt prosjekt kan tilfredsstille målene søknadsinstansene har. Etter at jeg skjønte dét, har det vært mye lettere å skrive en god søknad. Det er både enklere for deg selv og for den som leser.

Nå starter jobben

Men selv om det er en stor jobb å søke om penger, er det ikke før man har fått pengene at den virkelige jobben starter.

– Man får aldri så mye som man søker om, derfor er fallhøyden stor. Man må kanskje senke ambisjonsnivået, eller belage seg på gode samarbeidspartnere, sier Nasra.

Budsjettet til «Computer Love» var på rundt 300 000 kroner, forestillingen ble til sammen støttet med 210 000 kroner. Nasra har nytt godt av å ha et nært forhold til store institusjoner som Divisjonsmusikken i Harstad, Kulturhuset i Tromsø og Musikkonservatoriet i Tromsø.

– Jeg har vært heldig og fått låne mye utstyr. Det som normalt sett hadde kostet 120 000 kroner, kostet plutselig ingenting. Til gjengjeld må jeg låne dem slagverksutstyr når de trenger det, eller kanskje stille opp og spille på en konferanse. Man må gi og ta litt, mener Nasra.

Vit hvordan du skal søke

Sjur Færøvig er seksjonsleder for musikk i Norsk kulturråd. Her er hans tips om hvordan du kan skrive en god søknad:

• Hent oppdatert informasjon hos søknadsinstansen, slik at du søker hos de støtteordningene som har som formål å støtte den type prosjekt du vil gjennomføre.

• En god søknad inneholder en prosjektskisse som beskriver bakgrunnen og begrunnelsen for prosjektet, den gir informasjon om hvem som har ansvar for planlegging, økonomi og gjennomføring av tiltaket. Den bør inneholde opplysninger om framdriften i prosjektet med forventet start- og avslutningstidspunkt, hvor tiltaket skal finne sted, budsjett, finansieringsplan, søknadssum, CV for deltakerne, og lydvedlegg.

• Budsjettet gir et overslag over alle kostnader ved et prosjekt. Det er viktig å budsjettere realistisk, slik at det lar seg gjøre å holde seg til de budsjetterte kostnadene under gjennomføringen av prosjektet, og at regnskapet i etterkant ikke vil fravike budsjettet i for stor grad.

• En finansieringsplan er en plan over hvordan kostnadene ved et prosjekt er tenkt finansiert. Den skal inneholde en oversikt over alle inntekter, støtten som gis til prosjektet, og eventuelt egenfinansiering som er tenkt lagt inn.

Saken ble opprinnelig publisert i Musikkultur på papir i 2008.