Hvorfor finnes det så få kvinnelige bookere? ⋆ Kontekst
Fra samtale om booking under Trondheim Calling 2026. Fra venstre: Martin Midtbø Rokkones, Sofie Søndervik Sæther, Eline Stubsjøen Kjernmoen og moderator Namra Saleem. Foto:Ina Stenvig / Trondheim Calling
Nyheter

Hvorfor finnes det så få kvinnelige bookere?

– Jeg lurer genuint på hvorfor vi blir snakket til på ulik måte, sier Livestock-booker Eline Stubsjøen Kjernmoen.

En bookingansvarlig har ansvaret for hvem som spiller på norske scener. Sånn sett er de også ansvarlige for hvem vi får se på norske konsertscener og festivaler.

En ny kartlegging fra Norske kulturarrangører viser at konsertbooking er popbransjens mest homogene rolle. Kun 16 prosent av personer i bookingroller er kvinner.

Av TONO-utbetalingene i 2024 gikk 19 prosent til kvinner og 81 prosent til menn. Dette inkluderer også utbetaling for konserter.

Kjønnsbalanse på festivaler er også et gjentakende tema:

Da NRK i 2024 så på programmet til ti norske musikkfestivaler, fant de at 30 prosent av artistene var kvinner. 60 prosent var menn. 10 prosent var grupper bestående av flere kjønn og ikke-binære soloartister.

Sommeren 2025 ble det igjen diskusjon om booking da Stavernfestivalen kun hadde tre kvinner på programmet.

– Bedragersyndrom

Om den skeive kjønnsfordelingen blant bookere påvirker hvem som bookes, og hvorfor det er så få kvinnelige bookere, var et tema på konferansedelen av Trondheim Calling.

I panelet kom det blant annet fram at det å være booker sees som en nesten mytologisk rolle. Det er en stilling som sjeldent lyses ut, som ofte går i arv. Som musiker og mangfoldsinnovatør Sofie Søndervik Sæther poengterer, kan bookere virke både litt «mystiske» og litt «kule».

Eline Stubsjøen Kjernmoen, festivalsjef for Livestock. Foto:Ina Stenvig / Trondheim Calling

– En av grunnene til at jeg var usikker på om jeg skulle bli med i bookinggruppa da jeg ble spurt, var at jeg ikke følte jeg var kul nok, eller hadde god nok musikksmak, sa Eline Stubsjøen Kjernmoen, tidligere booker, nå festivalsjef for Livestock i Alvdal.

– Litt godt gammeldags bedragersyndrom med andre ord. Bedragersyndrom er generelt noe jeg kjenner mye på, både som booker, som festivalsjef og som utøver i musikkbransjen. Jeg tror mange, både menn og kvinner, kan kjenne seg igjen i den følelsen, legger hun til i en e-post til Kontekst.

Møtt med belærende tone

Kjernmoen ble godt tatt imot av Livestock-grunnlegger Andreas Borkhus Tronsgård og booker Ola Brandsnes Vårtun da hun kom inn i bookinggruppen i 2022.

Hun er forsiktig med å generalisere når det kommer til kjønnsubalanse, men forteller om hendelser hvor hun har blitt behandlet annerledes enn sine mannlige bookingkolleger. 

– Det har ikke vært så mange tilfeller, men de har satt spor.

– For eksempel har jeg og Ola opplevd at den samme agenten har pratet til oss med ulik tone og ulikt språk. Denne agenten hadde en svært «belærende» tone overfor meg, mens samme agent pratet til Ola som om han var mer innforstått med hvordan bransjen og det musikktekniske fungerer, sier Kjernmoen.

Det hører med til historien at hun og Ola er på samme alder og har ganske like forutsetninger innenfor feltet. Begge er også født og oppvokst i Nord-Østerdalen der festivalen holder til.

– Bookingjobben vi har gjort i Livestock har vært idealistisk motivert, med ønske om å bidra til å skape et verdifullt og viktig kulturtilbud i Nord-Østerdalen. Derfor lurer jeg oppriktig på; hvorfor blir vi snakket til på ulike måter? Jeg har ikke noe svar på det, men lurer genuint på hvorfor det har skjedd flere ganger de siste årene, sier Kjernmoen. 

– Vi trekkes mot det vi kjenner oss igjen i

Leder for Norske kulturarrangører, Siri Haugan Holden, kan heller ikke svare direkte på årsakene til skjevfordelingen innen booking. 

– Men et vesentlig aspekt er nok at feltet historisk sett har vært mannsdominert. Dette tar lang tid å endre, spesielt når mange stillinger gjerne besettes gjennom nettverk i stedet for eksterne, formaliserte ansettelsesprosesser som kan invitere inn nye miljøer og perspektiver, sier Holden.

Siri Haugan Holden, leder for Norske Kulturarrangører. Foto:Jane Lool

– Tror dere kjønnsubalansen påvirker hva som bookes?

– Det er ikke nødvendigvis slik at flere kvinner i bookingroller automatisk vil resultere i bedre kjønnsbalanse på plakatene. Det er heller ingen naturlov som sier at menn bare ønsker å booke mannlige band og artister, sier Holden.  

Hun tror likevel ikke det er helt usannsynlig at en generell skjevfordeling kan ha ringvirkninger utover i flere ledd, helt fra artistbookinger til ansettelser: 

– Vi trekkes mot det vi kjenner oss igjen i, og vi vet fra forskningen at alle former for representasjon har betydning.  

– Hva kan man gjøre for å endre dette?

– En bred bevissthet om situasjonen er et godt første skritt. Deretter en forståelse av hvilke normer som dikterer valgene våre, og hvilke barrierer som kan gjøre det vanskeligere å søke, å ansette og å bli ansatt til disse stillingene, sier Holden, og fortsetter: 

– Vi håper å starte en samtale som med tiden kan bidra til bedre balanse i bransjen som helhet, både på manns- og kvinnedominerte områder. 

Vil du lese mer om booking? Her deler fire festivalbookere hvordan de tenker når de skal fylle plakaten.