Gustavo Tavares fikk en av Brasils høyeste utmerkelser ⋆ Kontekst
Hedret: Under prisutdelingen mandag spilte Gustavo Tavares med sin faste gitarist, Anders Clemens Øien.
Hedret: Under prisutdelingen mandag spilte Gustavo Tavares med sin faste gitarist, Anders Clemens Øien. Foto: Mona Askerød

Gustavo Tavares fikk en av Brasils høyeste utmerkelser

Mandag kveld ble cellist og komponist Gustavo Tavares tildelt en av Brasils mest høythengende ordener, Rio Branco-ordenen, i boligen til den brasilianske ambassadøren til Norge.

Cellist og komponist Gustavo Tavares er født og oppvokst i Brasil, og har bodd og jobba i Norge siden 1992. Han er blitt omtalt som én av de viktigste brasilianske klassiske musikere i vår tid. Han er ansatt i operaorkesteret, og har en omfattende frilansvirksomhet ved siden av. Tavares spiller klassisk musikk, jazz og ikke minst tango og annen latinamerikansk musikk. Årlig reiser han til Brasil for å spille med sin egen trio der.

Under prisutdelingen spilte cellisten med sin faste gitarist, Anders Clemens Øien.

– Musikk er for meg en av de kunstartene der man kan sette sammen elementer som ikke har noen logisk sammenheng utenfor akkurat den sammensetningen de er i. Det er som mat. Hvis man kombinerer smaker og det er godt – så er det godt, sa Tavares, før han spilte en egen komposisjon som «kombinerer Bach, Brasil og Norge».

Rio Branco-ordenen er altså en av de høyeste i Brasils ordensvesen, og deles ut for diplomatisk virksomhet, til mennesker som er gode ambassadører for Brasil. Brasils ambassadør til Norge, George Monteiro Prata, understreket under utdelingen at diplomati ikke bare utøves av diplomatene.

– Alt som bringer mennesker sammen, som kunst, sport og definitivt musikk, er diplomati. Gustavo gjør brasilianerne stolte, og er en førsteklasses ambassadør for Brasil, sa Prata.

Hedret: Under prisutdelingen mandag spilte Gustavo Tavares med sin faste gitarist, Anders Clemens Øien.
Hedret: Under prisutdelingen mandag spilte Gustavo Tavares med sin faste gitarist, Anders Clemens Øien. Foto: Mona Askerød