«Gode synergier» og engasjement lover godt for fremtidens konserter
En stemningsrapport fra et bransjetreff i Norges konsertby.
Under Trondheim Calling stimler norsk musikkbransje til konsertbyen Trondheim.
Og ja, det er faktisk dette som er merkevaren Trondheim by vil fronte. Midt på Solsiden står et enormt skilt for konsertby.no. Her kan du skanne QR-kode om du vil på konsert.
Men musikkbyen Trondheim er ikke bare en merkevare: Tall fra Kulturdirektoratet viser at trøndere er best i landet på å gå på konsert og festival. De strømmer også mer musikk enn gjennomsnittet.
– Gode synergier
– Er det sant, er dette faktabasert? Det er det fineste jeg har hørt, sier festivalsjef for Trondheim Calling, Guro Furunes Pettersen, til Kontekst, når vi deler tallene med henne.
Pettersen har vært festivalsjef i et drøyt år, og beskriver opplevelsen med den entusiasmen man kan forvente av en festivalsjef. «Det har vært så gøy».
– Man kan bli flåsete og si at musikk er en del av identiteten vår, men jeg tror det er flere ting rundt det, sier Pettersen.
Hun trekker fram styrken i Trønderrocken. Et begrep som, tross varierende popularitet og konnotasjoner, har holdt seg siden 70-tallet.
– Det har vært og er en identitetsmarkør som sier noe om at dette er en type rock som kommer fra vår region, det skaper en enorm stolthet, sier Pettersen.
Hun utdyper at byens brede musikktilbud også er avgjørende, med alt fra Olavshallen og Trondheims symfoniorkester, folkehøyskolen Trøndertun, miljøet på Nyhavna og Svartlamoen til Jazzlinja på NTNU og mye mer.
Det er heller ingen hemmelighet at majoriteten av norsk musikkbransje i dag holder til i hovedstaden. Pettersen mener bransjefestivaler som Trondheim Calling er viktige når de får folk ut av Oslo.
– Det å dra folk ut av der de hører til vanligvis, bort fra hverdagens forpliktelser, og samle dem på ett sted – det skaper en unik atmosfære. Det skaper gode synergier.
Hun tror også stemningen er viktig.
– Vi som arrangører prøver å møte alle med åpne armer.
Konsertkø i minusgrader
I løpet av Trondheim Calling hører vi stadig om konsertene folk ikke kom inn på.
– Jeg skulle jo egentlig på Himmelskip, men vi kom ikke inn, forteller en bransjekollega – Gaffa-redaktør Sigurd Hollen Elgenes – en smule oppgitt. Det er kanskje med rette, i tillegg til å være konsertbyen, er Trondheim også iskald. Hele 14 minus.
Det ser likevel ikke ut til å stoppe festivalpublikummet. Det er overraskende fulle rom, og stadige frustrerte utbrudd om konsertkøer. Dette er en tilstand mange bransjeveteraner trodde hørte fortiden til.
– Dere har klart å få med publikum?
– Ja. Det har vært viktig for oss at dette skal være en publikumsvennlig opplevelse også. Det er på en måte to festivaler i en, både en konferansefestival og en konsertfestival, sier Pettersen.
– Det har tidligere år vært en del nostalgiske sukk rundt den tiden da bransjefestivalene var preget av FOMO og køer.
– Bring it back altså.
– Folk ser ut til å kjenne litt på det her. Hvordan har dere fått det til? Er det rett og slett at det er Trondheim?
– Kanskje det er Trondheim, sier Petternes før hun roser både bookingansvarlig Edgar Tandberg og kommunikasjonsansvarlig Emilie Wullf Skårild for jobben de har gjort.
Sjanger-hybrid
Det er tydelig «musikk som samler folk» som har blitt booket til festivalen.
De fire vennene i bandet Madmax møttes på jazzlinjen i Trondheim. Deres torsdagskonsert på Fru Lundgreen hadde lenger kø enn konsertstedets kapasitet, til tross for at dette var festivalens kaldeste kveld.
– Festivalopplevelsen har vært helt sinnssykt for vår del, Litt overveldende, forteller Madmax-gitarist, Albert Rygh, og fortsetter:
– Jeg tror ingen av oss kunne ha gjettet på forhånd at de litt forskrudde og korka greiene vi lager kunne skape så stort engasjement på bransjefestival. Det gir oss gnist til å holde på videre.
Men det er kanskje det mer forskrudde folket vil ha. Bransjeveteran Audun Vinger snakker varmt om folkemusikkbølgen som preger programmet. Han trekker fram Reolo, Diket og Gabba.
Felles for alle er at de driver med en hybrid av folkemusikk og andre sjangere, om det er tradisjonsjoik, indie eller mer ubestemmelig.
Dette reflekterer i og for seg den mye omtalte tendensen om oppsvinget til «hybridsjangere» som ble spådd for 2026. Det er totalt 64 artister og band booket til Trondheim Calling. Av disse er over halvparten kategorisert innen flere sjangere.
Engasjert og mottakelig
Et panel spurte «Er trøndersk rap den nye Trønderrocken?» Av festivalens bookinger er det imidlertid kun tre som kategoriseres som rap eller hiphop.
Og av paneldeltakerne er det bare én av tre som rapper på trøndersk.
Det er flere artister som spiller elektronisk musikk enn hiphop på årets Trondheim Calling. Dette er igjen en global tendens.
En av artistene er Giuseppe Martini, som klarte å koke i hop et dansegulv til tross for at kvelden var ung. Til tross for en del bransjefolk i publikum, er inntrykket at overraskende mange «vanlige konsertgjengere» var på jakt etter en god opplevelse.
– Jeg hadde det strålende, forteller Martini. Den tidligere jazz-trommeslageren har byttet ut trommesettet for andre rytmer.
– Jeg sitter igjen med opplevelsen av et engasjert og mottakelig publikum med åpne ører som ga meg energi og spilleglede, fortsetter han.
Dette virker i det hele tatt å være det felles inntrykket av årets Trondheim Calling-publikum: Engasjert og mottakelig.
