Frilansere blir pensjonstapere ⋆ Kontekst
Pensjonstapere: Ingebjørg Bruket og Håkon Thelin mener det mest rettferdige ville vært om de som frilansere fikk de samme pensjonsrettighetene som fast ansatte i orkestrene.
Pensjonstapere: Ingebjørg Bruket og Håkon Thelin mener det mest rettferdige ville vært om de som frilansere fikk de samme pensjonsrettighetene som fast ansatte i orkestrene. Foto: Marte Bjerke

Frilansere blir pensjonstapere

Håkon Thelin ble bekymra da han oppdaga at ti år med vikarjobbing ikke hadde gitt uttelling på pensjonen.

I en periode på 2000-tallet kom store deler av inntekten til bassist Håkon Thelin fra vikarjobbing og kortere engasjementer i orkestrene.

– Jeg regna egentlig med at jeg hadde fått godskrevet rett til tjenestepensjon for alle midlertidige ansettelser, men da jeg sjekka for noen år siden, oppdaga jeg at jeg satt igjen med ingenting. Jeg hadde jobba i ti år uten å få en krone i pensjon, forteller Thelin.

Pensjon er et stort og komplekst tema. Trombonist og frilanser Ingebjørg Bruket har skjøvet det framfor seg. Det er jo så lenge til.

– Jeg fikk nylig en telefon fra en dame i den lokale sparebanken min på Stord som spurte: «Hva tenker du når jeg sier pensjon?» Jeg tenker hjelp!

Bruket har arbeidet mye i orkestre i hele Norden, og bare skattereglene har vært en utfordring å sette seg inn i.

– Før dette intervjuet ringte jeg NAV for å høre hva jeg ville fått i pensjon dersom inntekten min er den samme som nå i åra framover. Som frilanser vil jeg da få en pensjon per år på 188 000 kroner. Hvis jeg hadde hatt samme jobb som fast ansatt, med rett til tjenestepensjon og AFP-ordning, ville jeg fått det dobbelte, forteller Bruket.

Ulik praksis i orkestrene

Grunnen til at frilansere kommer så dårlig ut, er at man må jobbe i minst 37,33 prosent stilling for å ha rett til å bli innmeldt i en tjenestepensjonsordning. Unntaket er KORK, Trondheim symfoniorkester og Det norske blåseensemble, som har et minstekrav på 20 prosent. En ringerunde til orkestrene viser at noen legger ett år til grunn for å beregne pensjon, andre regner ut pensjonen kvartalsvis. Det betyr at man må ha jobbet i 37,33 prosent stilling i løpet av ett år eller ett kvartal for å få tjenestepensjon.

Legger man ett år til grunn, må en frilanser jobbe nærmere fire måneder i ett og samme orkester for å ha rett til tjenestepensjon.

– Senk grensa

Håkon Thelin og Ingebjørg Bruket mener det mest rettferdige ville vært om de som frilansere fikk de samme rettighetene som fast ansatte.

– Frilansere har en mye mer ustabil tilværelse enn de fast ansatte. Vi er viktige for orkestre og korps. Da burde vi i alle fall kunne få de samme godene som de fast ansatte når vi faktisk jobber, sier Bruket.

Hun mener også at pensjonen burde regnes ut på ukesbasis.

– Hvis man jobber over 37,33 prosent i løpet av en uke bør man meldes inn i en pensjonsordning, foreslår hun.

Thelin er enig.

– Særlig ettersom orkestrene har en arbeidsform som gjør det naturlig å leie inn musikere på ukesbasis og i kortere prosjektperioder, sier han.

Thelin tar dessuten til orde for at grensa for når man har rett til å meldes inn i en pensjonsordning bør senkes til 20 prosent i samtlige orkestre.

Arbeids- og sosialdepartementet har nylig foreslått endringer som trolig fører til at kravet blir satt til 20 prosent stilling, både for ansatte i Staten, kommunene og i andre virksomheter som har offentlig tjenestepensjon. LO, YS og Unio sendte en felles høringsuttalelse til dette forslaget, der de argumenterte for at kravet bør bli satt til 0 prosent stilling.

– Kanskje kunne man også oppfordre orkestrene til å samarbeide om pensjon, foreslår Thelin, og utdyper:

– Slik at de frilanserne som til sammen har nådd grensa gjennom sine engasjementer i de ulike orkestrene, kan få pensjon for det de faktisk har arbeidet, sier han.

Sparer til pensjon

Håkon Thelin har begynt å spare til pensjonisttilværelsen.

– Det tok lang tid å bestemme seg for å gjøre det. Få selvstendig næringsdrivende sparer til pensjon, og det finnes få klare svar om hva som er lurt, sier Håkon Thelin.

Han har brukt fordelene han får som MFO-medlem når han har valgt hvor han skal spare.

– Jeg fikk litt bedre vilkår gjennom LO Favør, som har en avtale med Sparebank1. Nå sparer jeg i det som kalles IPS (individuell pensjonssparing), der 50 prosent er fondssparing og 50 prosent er banksparing, forteller Thelin.

Han setter av cirka 2000 kroner i måneden til pensjonssparing. På 30 år utgjør dette en sum på cirka 720 000 kroner, som må tas ut over minimum ti år. Sparingen er skattefri inntil utbetalingene begynner.

– Det som er nytt nå er at man kan ta ut pengene når man vil, så egentlig er dette bare en variant av vanlig sparing, sier Thelin.

Han medgir at han sannsynligvis ville ha tjent mer på å spekulere i aksjer eller satt pengene i bolig.

– Det de fleste anbefaler i dag er å spare penger i egen bolig, eller for strykere å kjøpe dyre instrumenter eller buer som kan selges ved pensjonsalder. Personlig er jeg glad i å spare, jeg har alltid spart, men det er ikke alle som klarer det, sier Thelin.

Han råder musikere til ikke å gå til en tilfeldig bank og investere i tilfeldige spareprodukter, men heller benytte seg av fordelene man får gjennom MFO.

Pensjon

• Alle som er bosatt i Norge får pensjon gjennom Folketrygden.

• I tillegg til Folketrygden, er alle arbeidsgivere pålagt å opprette en pensjonsordning for sine ansatte. Dette kalles tjenestepensjon.

• I orkestrene og i Operaen må man være ansatt i 37,33 prosent stilling for å ha rett på tjenestepensjon. Unntaket er KORK, Trondheim symfoniorkester og Det norske blåseensemble. Her er minstekravet på 20 prosent.