Fra Netflix-sensur til dødstrusler: Status quo for verdens LHBT-kunstnere ⋆ Kontekst
NÅDELØST: – De fleste transpersoner i Argentina fullfører ikke engang videregående på grunn av diskriminering og transhat, forteller Luca Bermejo.
NÅDELØST: – De fleste transpersoner i Argentina fullfører ikke engang videregående på grunn av diskriminering og transhat, forteller Luca Bermejo. Foto: Privat

Fra Netflix-sensur til dødstrusler: Status quo for verdens LHBT-kunstnere

Kunstnere som tematiserer homofili og transvestittisme i sine verk er mål for sensur, vold og trusler, viser en fersk rapport. Nesten en tredjedel av angrepene finner sted i Europa.

– Det finnes ingen sikker havn for denne gruppa. Angrepene foregår uavhengig av hvilke land som har lover som forbyr homofili.

Det forteller Srirat Plipat, daglig leder i den uavhengige organisasjonen Freemuse. 15. april presenterte han rapporten «The state of artistic freedom 2020» under et digitalt seminar.

Her kommer det tydelig fram at LHBT-kunstnere fortsatt er et yndet angrepsmål i mange land.

– Angrepene mot denne gruppa fortsetter dessuten å øke i takt med framveksten av nasjonalisme og høyrepopulisme, sier Plipat.

Måtte ha livvakter

Problematikken er også i høyeste grad gjeldende på vårt eget kontinent. Hele 28 prosent av angrepene mot LHBT-kunst som Freemuse har registrert, fant sted i Europa. Det er teaterstykker og filmer som er mest utsatt, ifølge den ferske rapporten.

Dette gjelder blant annet den svensk-georgiske I morgen danser vi, som i høst gikk sin seiersgang på norske kinoer. Filmen, som foregår i Georgias hovedstad Tblisi, handler om to mannlige folkedansere som får følelser for hverandre. Det var ingen enkel jobb å ha innspillingen i et så konservativt land, ifølge regissør Levan Akin.

– Vi fikk dødstrusler på grunn av filmens innhold, som gjorde at vi måtte ha livvakter under innspillingen, skriver han i en e-post til Musikkultur.

MERKER ENDRING: – Blant yngre georgere har holdninger til homofili forandret seg merkbart bare de siste årene, sier regissør Levan Akin.
MERKER ENDRING: – Blant yngre georgere har holdninger til homofili forandret seg merkbart bare de siste årene, sier regissør Levan Akin. Foto: Arthaus

Les også: Dystert rekordår for kunstnerisk ytringsfrihet: Ni kunstnere drept

– Har fått enorm støtte

Filmen fikk ingen statsstøtte i Georgia.

– Enkelte innspillingsplasser eies av kommunen, og selv ikke der fikk vi noe støtte. Man sa aldri rett ut at det hadde med filmens tema å gjøre, men fant i siste øyeblikk på at stedet skulle renoveres. Det var veldig frustrerende, forteller Akin.

I frykt for konsekvensene, er filmens koreograf anonym. Akin er ikke ett sekund i tvil om at koreografen ville mistet jobben om det skulle komme ut at hen har medvirket i I morgen danser vi.

Likevel er ikke alt beksvart:

– Man skal ikke glemme at filmen også har fått enorm støtte i Georgia. Blant yngre folk har holdninger til homofili forandret seg merkbart bare de siste årene, sier Akin.

«Beskytt barna»

Rapporten til Freemuse framhever blant annet Brasil, Russland, Polen og Kina som land hvor LHBT-kunst møter stor motstand. Spesielt de tre førstnevnte kan ses i sammenheng med en voksende nasjonalisme, støttet av religiøse og høyreorienterte grupper.

Kunst som tar opp homofili og transseksualitet som temaer – uavhengig av kunstnerens egen seksualitet – kan bli sensurert, hindret eller ødelagt. Dette skjer i land hvor det er full ytringsfrihet, og der homofili ikke er kriminalisert. Ofte er diskrimineringen religiøst begrunnet. Andre oppgitte årsaker kan være å «ta vare på familieverdier» eller å «beskytte barna».

Freemuse peker på at slike forhold fort kan føre til selvsensur, i frykt for manglende støtte eller verre konsekvenser.

Les også: Fra Guatemala til Furuset: Gato danser med livet som innsats

Homofil Jesus

I enkelte tilfeller kan det oppstå uenighet mellom regionale og nasjonale dommere. I vinter skapte Netflix-komedien A Primeira Tentação de Cristo (Jesu første fristelse) ramaskrik i Brasil. Komedien, en satirisk julespesial laget av humorkollektivet Porta dos Fundos, portretterer Jesus som homofil. Dommeren i Rio de Janeiro beordret Netflix å fjerne filmen, men ble overprøvd av høyesterettsdommer Dias Toffoli, som mente det måtte mer til enn en komedie for å svekke «den kristne tro».

130 transpersoner drept

I byen Belo Horizonte ble teaterstykket Coroação a Nossa Senhora das Travestis (Kroningen av Jomfruen av transvestittene) kansellert av borgermesteren én dag før premieren. Han mente stykket var en fornærmelse mot jomfru Maria og katolsk tro, og uttalte på Twitter at «dette er ikke kultur».

TRANSJOMFRU: «Hjelp meg, min Jomfru av transvestittene. Be for oss!» står det i bildeteksten det brasilianske kollektivet la ut i forkant av teaterstykket.
TRANSJOMFRU: «Hjelp meg, min Jomfru av transvestittene. Be for oss!» står det i bildeteksten det brasilianske kollektivet la ut i forkant av teaterstykket. Foto: Skjermdump fra Academia TransLiteraria, Facebook

Brasil topper for øvrig den globale drapsstatistikken på transpersoner. I 2019 ble minst 130 av disse drept i det søramerikanske landet, ifølge en rapport fra organisasjonen Transrespect versus Transphobia Worldwide. Det virkelige tallet antas å være betydelig høyere.

Les også: «Kunsten kan være en motstemme til antidemokratiske krefter»

Luca Bermejo: – Opplever mye diskriminering

Nabolandet Argentina har «bare» en tiendedel av transdrapene. Mange opplever likevel diskriminering, ifølge Luca Bermejo (19) fra Buenos Aires. Han er selv musiker, lydkunstner og transperson, og sier han har opplevd mye diskriminering i løpet av livet.

– Nå beveger jeg meg i veldig likestilte, feministiske miljøer. Her opplever jeg ikke at noen sensurerer eller undervurderer kunsten min fordi jeg er LHBT, forteller Bermejo til Musikkultur.

– Utenfor disse miljøene, med én gang man blir mer eksponert, vet jeg at mange LHBT-kunstnere blir sensurert eller ekskludert.

NÅDELØST: – De fleste transpersoner i Argentina fullfører ikke engang videregående på grunn av diskriminering og transhat, forteller Luca Bermejo.
NÅDELØST: – De fleste transpersoner i Argentina fullfører ikke engang videregående på grunn av diskriminering og transhat, forteller Luca Bermejo. Foto: Privat

Sliter med å få jobb

Bermejo forteller blant annet om problemer med registreringen ved universitetet hvor han nå studerer. Han tror dette er en av de største utfordringene for mange LHBT-personer: å komme inn på utdanningsinstitusjoner.

– De fleste transpersoner i Argentina fullfører ikke engang videregående på grunn av diskriminering og transhat, forteller han.

Også det å finne – og beholde – en jobb kan være problematisk.

– Jeg har lett etter arbeid i over ett år, og får ingenting. Det til tross for at jeg gikk på en prestisjefylt videregående skole, og snakker tre språk.

Les også: – Facebook må forholde seg til menneskerettighetene