– Jeg bodde i Sverige og var alene med to barn. I 2015 dukket det opp jobb i marinemusikken i Horten og jeg tenkte at jeg måtte ta denne sjansen, sier hornist Irene Lewis.

Samme år anbefalte den såkalte McKinsey-rapporten at Kongelige Norske Marines Musikkorps – marinemusikken – burde bli lagt ned. Rapporten var bestilt av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide om modernisering og effektivisering av Forsvaret.

– Det var et sjokk for meg. Jeg hadde avsluttet alle andre arbeidsforhold, flyttet og kjøpt hus. Jeg gikk rett og slett i kjelleren, sier Lewis.

Det var ikke første gangen et eller flere av korpsene innen Forsvarets musikk har vært truet av nedleggelse. På langt nær. I snitt har forsvarsmusikken vært truet med nedleggelse hvert åttende år i over hundre år (se egen faktaboks).

– En kollega fortalte om da han begynte der på 1970-tallet: det kom forslag om nedleggelse dagen etter han startet.

Kollegaen hadde gått rett hjem i dusjen og grått – der var det ingen som kunne høre ham.

– Og det kjente jeg meg igjen i. Måtte jeg selge huset? Måtte jeg finne ny jobb? Det var beksvart, sier Lewis.

Må hele tiden vise relevans

Marinemusikken er et av de fem korpsene som utgjør Forsvarets musikk (FMUS).

En ny undersøkelse fra FFI viser hvordan påkjenningene som Lewis beskriver tærer på musikerne.

«82 prosent av de om lag 150 musikerne i Forsvarets musikk har opplevd nedbemanning og omorganisering. Det gjør dem usikre på framtiden», sier rapporten.

• Les også: Musikere i Forsvaret sliter psykisk og fysisk i jobben

Lewis er fremdeles i marinemusikken i Horten. Men som følge av frykt for nedleggelse, jobber musikerne der strategisk for å bevare arbeidsplassen sin.

Korps i mindre byer som Harstad og Horten er mer utsatt for nedleggelse enn de i Bergen, Trondheim og Oslo.

Lewis sier at de blir stående litt alene:

– Etter at befalsskolen her ble flyttet fra Horten til Bergen, synes mange i forsvarsledelsen at vi mangler en forankring til Forsvaret her i byen. Derfor må vi hele tiden jobbe opp mot både militære og sivile instanser for å sikre fremtiden vår og vise at vi er relevante.

– Vi må prøve å demme opp kommende katastrofer. Vi vet at vi er i en utsatt posisjon, sier Lewis.

Marinemusikken gjør hyppige oppdrag for kongehuset, regjeringen og Stortinget, og har spilt flere ganger for norske styrker i utlandet. De har også medvirket på syv album det siste tiåret.

– Vi er synlige for folk i gaten og er en viktig kulturbærer for Forsvaret, sier Lewis.

Flere faktorer til stress

FFIs undersøkelse viser tydelige ulikheter innen psykisk helse mellom musikere i FMUS og deres sivile kolleger. Dette er knyttet opp mot stadige trusler om nedleggelse.

På spørsmålet «Har bedriften der du nå arbeider gjennomført nedbemanning/omorganisering i løpet av de siste tre årene?» svarte kun 16 prosent av de sivile musikerne ja, mot altså 82 prosent av musikere i FMUS.

Musikkultur har snakket med flere forsvarsmusikere som ikke ønsker å la seg intervjue, men som understreker at dette er påkjennende. Det gjør også Frank Brundtland Steder, forsker ved FFI, som har ledet forskningsprosjektet sammen med Øyvind Albert Voie.

– Utøvere innen Forsvarets musikk opplever ofte usikkerhet rundt stillingens fremtid, samt mye helgearbeid og lavere lønn, som igjen fører til at mange velger å ta på seg oppdrag utenom jobben. Dette er alle faktorer som fører til stress, sier Brundtland Steder.

FFI-rapporten kommer som følge av en annen undersøkelse; Nord Universitets helseundersøkelse blant sivile musikere fra 2016. Den viste at musikere hadde store plager med stress i tillegg til problemer med hørsel, skjelett og muskler. Ifølge denne undersøkelsen hadde dobbelt så mange musikere søvnproblemer sammenlignet med befolkningen ellers. Undersøkelsen fra Nord Universitet samsvarte med resultatene fra tilsvarende internasjonal forskning.

Forsvarets musikk ønsket å finne ut hvordan det sto til blant militærmusikerne. Oppdraget gikk til FFI. Da FFI startet forskningen, meldte også sivile orkestre seg på. Etter hvert inkluderte den alle sivile orkestre i Norge. Den endelige FFI-rapporten baserer seg på svar fra ca. 500 musikere.

Vil legge føringer for videre arbeid

– Jeg ble ikke overrasket over innholdet i rapporten, men nå har vi fått konkrete tall som kommer til å legge føringer for hvordan vi skal drive den videre forskningen om vilkårene for musikere i Forsvaret, sier sjef for Forsvarets musikk, oberstløytnant Pål Wilhelm Magnussen.

Han forstår godt at truslene om nedleggelse kan påvirke musikerne negativt, men påpeker at det er ingen planer om å redusere antall militærmusikere pr. i dag, noe også brigader Arne Opperud, sjef for Forsvarets fellestjenester, nylig skrev i et innlegg publisert av Musikkultur.

– Forsvarets musikk har som hovedoppgave å støtte musikalsk ved viktige seremonier og begivenheter for nasjonen Norge og for det norske Forsvaret. Korpsene bidrar også som brobyggere mellom Forsvaret og samfunnet gjennom sin utstrakte konsertvirksomhet, sier Magnussen.

Han sier videre:

– Forsvaret er i en evig utvikling og omorganisering så det er umulig å spå langt inn i framtiden hvordan dette vil påvirke Forsvarets musikk, sier Magnussen.

Høyt på listen ved kutt

FFIs Frank Brundtland Steder påpeker at forsvarsmusikernes framtid beror seg på en ytterligere faktor som kan medføre usikkerhet hos musikerne.

– Forsvaret styrer midlene sine mot operativ ytelse, og musikken er ikke en del av det. Følgelig vil forsvarsmusikken stå høyt på listen ved eventuelle økonomiske kutt i støtteorganisasjonen.

For å gjøre Forsvarets musikk mindre utsatt for kutt, forslår Brundtland Steder å gjøre med forsvarsmusikken som med Forsvarets museer:

– Forsvaret kan vurdere å legge musikken der den naturlig hører hjemme; hos Kulturdepartementet.

Også fysiske plager

37 prosent av respondentene i FFI-undersøkelsen meldte om en eller annen form for hørselsproblemer. Og et fellestrekk for den generelle helsen hos både sivile og forsvarsmusikere er smerter i nakken, skuldre og øvre del av ryggen.

– 40–70 prosent av deltagerne rapporterer om ulike muskel- og skjelettsmerter, noe som ansees å være høyt, sier Brundtland Steder.

Hos forsvarsmusikere har disse plagene gjerne sammenheng med at de eksempelvis må marsjere, spille stående og gjennomføre utendørskonserter under ulike værforhold.

FMUS-sjef Magnussen var klar over at det var «en del» musikere med nedsatt hørsel samt muskel og skjelettproblemer, men ble likevel noe overrasket over FFIs funn om musikernes fysiske helsetilstand.

– Omfanget var noe høyere enn vi hadde forventet, sier Magnussen.

Alle orkestrene i undersøkelsen har iverksatt tiltak for å lette fysiske plager. Flere sivile orkestre har knyttet til seg fysioterapeut og Forsvaret foretar jevnlige hørselstester.

– Rapporten setter oss i stand til å belyse hvilke tiltak vi må sette fokus på. Samtidig vil jeg understreke at Forsvarets musikk allerede har fokus på hørselsplager og på å finne tiltak for å lette fysiske plager hos musikere, sier Magnussen.

Galgenhumor

Irene Lewis i marinemusikken har ikke opplevd noen større fysiske plager enn vanlig ved jobben, og tenker at hun blir ivaretatt dersom det skulle oppstå noe alvorlig.

– Vi er glade for nærheten vi har til ledelsen, slik at vi faktisk kan påvirke. I disse tider er vi heldige som har jobb og lønn. Men alle tenker: Hva nå? Hva skjer på den andre siden av koronaen hvis pengesekken er tom?

Selv om hun er frustrert over de som kanskje tenker at forsvarsmusikken er utdatert, og som «bare setter streker på et papir som styrer folks skjebne», forteller hun om et godt kollegium som er glade i arbeidsplassen sin og som gjerne fremsnakker den så ofte de kan, trass i de hyppige truslene om nedleggelse.

– Jeg blir så imponert over kollegene mine. De har gjentatte ganger stått i dette med galgenhumor, sier hun.