Første Suzuki-lærere på trombone og trompet ⋆ Kontekst
Først ut: F.v. Tonje Gravningsmyhr Næss og Astrid Marie Nøkleby har utdanna seg til Suzuki-pedagoger, som landets første.
Først ut: F.v. Tonje Gravningsmyhr Næss og Astrid Marie Nøkleby har utdanna seg til Suzuki-pedagoger, som landets første. Foto: Bjørn Blegen

Første Suzuki-lærere på trombone og trompet

Historiske damer! Astrid Marie Nøkleby er verdens første Suzuki-lærer på trombone, og Tonje Gravningsmyhr Næss er Norges første Suzuki-lærer på trompet.

De to besto sine eksamener i slutten av mars i Stockholm, og reiste hjem til Norge med en helt ny metodikk i bagasjen. Astrid Marie Nøkleby har riktignok drevet undervisning inspirert av Suzuki-metoden i 20 år, men er nå sertifisert Suzuki-pedagog.

Tonje Gravningsmyhr Næss leverer sin mastergrad i vår, der messingundervisning for de aller yngste er tema: «Trompet i barnehagen – Ikke noe hokus pokus, egentlig».

• Les også: Notelesing: – La deg inspirere av skolens lese- og skriveopplæring

Elever i fire-fem års alderen

Men hva er hemmeligheten bak å lykkes med instrumentalelever som ikke har nådd skolepliktig alder? For det første må man ha et instrument som er håndterbart for barn ned i fire-fem års alder.

– Trombonen kommer i fire størrelser, forklarer Nøkleby.

– Sopran, alt, tenor og bass. De yngste barna bruker alt-trombone. Når de er fire-fem år gamle kan de så vidt rekke ut til sjette posisjon. Trombonen har sju posisjoner. Barn i den alderen er nysgjerrige og ivrige etter å lære, påpeker Nøkleby, som underviser i Bærum kulturskole og ved Edvard Munch videregående skole i Oslo.

• Les også: Lurer inn språket med sang

Foreldrene er nøkkelen

Tromboneundervisning for barn i barnehagealder forutsetter at læreren tør å bevege seg litt utenom tradisjonelle undervisningsmetoder.

– Man er nødt til å tilpasse repertoaret, det må være mye lek, og Suzuki-metoden forutsetter at foreldrene er til stede på alle timene. De er hjelpelærere hjemme, det er der mye av jobben gjøres. Dette er den største forskjellen fra tradisjonell undervisning, at foreldrene er veldig involvert, forteller Nøkleby.

Hele opplæringsløpet til de unge musikantene starter med at foreldrene lærer å spille.

– Foreldrene lærer noe av repertoaret på et foreldrekurs, og når det er ferdig, etter normalt seks uker, har de fått en innføring i grunnleggende teknikk på instrumentet, pedagogikk og litt om historien bak Suzuki-metoden. Når foreldrene får lekser, blir barna nysgjerrige. Dette gir en positiv start, påpeker Nøkleby.

Barna og foreldrene følger så den samme timeplanen, to timer i uka – én gruppetime og én individuell time.

Les også: De yngste barna mister konserttilbud

Læring fordekt som lek

Det er mye lek, men alltid med et formål.

– Vi leker for å lure inn grunnleggende teknikk. Det er mye spill på munnstykket, og noe vi kaller «tut» – et slags sjalstykke som vi setter på munnstykket. Dette spiller vi på uten å være avhengige av å tenke på posisjoner. Det er ikke så mange minutter med instrumentet til å begynne med.

De lekbaserte øvelsene kommer i mange fasonger. Noen fordekt som fysisk aktivitet.

– Vi har litt fysisk aktivitet i starten av timene for å øve opp konsentrasjonen og få i gang pusten. Her bruker jeg bakgrunnsmusikk, og velger da for eksempel en innspilling med en god trombonist, slik at de kan få et indre bilde av hva god tromboneklang er. Jeg har også lagd ganske mange eventyr, der det er lagt inn øvelser knytta til for eksempel pust. Alt har en hensikt, presiserer Nøkleby.

Hun skal også lage den første Suzuki-boka for trombone, gjennom The International Suzuki Association. Sjøl måtte hun spille seg gjennom hele trompetrepertoaret på eksamen, fordi det ikke finnes noen lærebok for trombone i Suzuki-metoden.

Suzuki-metoden

• Kalles også «morsmålsmetoden» eller «Talent Education».

• Lansert av Schinichi Suzuki i 1945, japansk fiolinpedagog, humanist og musiker.

• Utviklet metoden med et ønske om at barn skulle bli gode mennesker gjennom å lytte til god klassisk musikk fra fødselen, for så å få instrumentalopplæring allerede i fire-fem års alder. Stikkord er tidlig start, lytting, og en tro på at alle kan utvikle seg. Essensielt er også utenatlæring, høy grad av foreldremedvirkning, spilletimer to ganger i uka, samt stor konsertvirksomhet.